Marin forskning er kostbar. Sammen kan universitetene ha råd til forskning de ikke klarer å gjennomføre hver for seg.Foto: Jon Rønning
Marin forskning er kostbar. Sammen kan universitetene ha råd til forskning de ikke klarer å gjennomføre hver for seg.Foto: Jon Rønning
Marin forskning er kostbar. Sammen kan universitetene ha råd til forskning de ikke klarer å gjennomføre hver for seg.Foto: Jon Rønning

De norske universitetene allierer seg for havet

I økende grad handler havforskning om at vi må forstå havet, fordi det er i ferd med å bli en del av menneskets domene. Da får vi ansvar for å forvalte det.

Everybody knows: norsk bosetning og økonomi er basert på sunne hav. Med voksende befolkning i verden, vil også mulighetene til å leve gode liv på denne planeten i stadig større grad avhenge av havet.

Skal samarbeide

Dette er litt av bakgrunnen for at ni norske universiteter har gått sammen om å danne Norsk marint universitetskonsortium (NMU). Disse er fra nord til sør: Universitetet i Tromsø, Nord universitet, NTNU, Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo og NMBU. Konsortiet er så nytt at vi arrangerte den aller første generalforsamlingen forrige uke.

Så hvorfor trenger vi å samarbeide om dette? Først og fremst fordi forskning om havet og menneskets bruk av det trenger mange faglige perspektiver der ingen av institusjonene har full faglig tyngde. Ved å samarbeide kan vi lage bedre utdanninger for studentene våre, spesielt på doktorgrads- og masternivå.

Kostbar forskning

Dernest fordi marin forskning, i alle fall den teknisk-naturvitenskapelige, er svært kostbar, og der vi sammen kan ha råd til forskning hver av oss ikke kan klare å gjennomføre. Et konkret eksempel på dette er det arktiske forskningsprogrammet « Arven etter Nansen » der UiT, NTNU, UiB og UiO er blant de ti norske institusjonene som har gått sammen om å utvikle og gjennomføre programmet.

Dessuten fordi vi har mange felles interesser, og vi kan bruke NMU til å fronte dem. Gjennom NMU er vi alle medlemmer i The European Marine Board, og har dermed innflytelse på hvordan EMB arbeider for europeisk marin forskningspolitikk. Vi har også muligheten for å arbeide sammen om bærekraftsmålene overfor FN.

Må forstå havet

I løpet av de siste tiårene har vårt syn på havforskning vært i endring, og denne prosessen vil øke fremover. Fortsatt er det så mye vi ikke vet om havet, at nysgjerrighet forblir en viktig drivkraft for forskningen. Men i økende grad handler havforskning om at vi forstå havet, fordi det er i ferd med å bli en del av menneskets domene. Da får vi ansvar for å forvalte det.

Dette fører også til at mens det lenge var naturvitere og teknologer som studerte havet, trenger vi i tiden som kommer i økende grad perspektivene fra juss, samfunnsfagene, humaniora og helsefagene.

Og universitetene trengs! Siden Norge fortsatt skal leve av havet, vil neste generasjon trolig bruke havet på måter som vi i dag ikke har begynt å tenke på. 

Derfor trengs grunnleggende universitetsforskning, og denne må koples til utdanning av den neste generasjon marine forskere og yrkesutøvere. Mye tyder på at vårt århundre vil karakteriseres av den blå økonomi, «det digitale havet» og havforvaltning. 

Dette vil kreve en ny type kandidater med omfattende tverrfaglig akademisk og praktisk kunnskap og kompetanse. Disse skal NMU-institusjonene samarbeide om å utvikle.

( VILKÅR )
 
Del saken