«REV» bygges i Tulcea i Romania, og skal utrustes i Norge og Tyskland.Foto: REV Ocean
«REV» bygges i Tulcea i Romania, og skal utrustes i Norge og Tyskland.Foto: REV Ocean
«REV» bygges i Tulcea i Romania, og skal utrustes i Norge og Tyskland.Foto: REV Ocean

Her bygges Røkkes nye forskningsskip og yacht

Båten skal brukes til å utvikle og teste ny teknologi. Nå skal nøkkelpersoner ansettes.

I Romania er Vard i full gang med byggingen av skroget til «REV», som blir et kombinert forsknings- og ekspedisjonsskip. Generatorer og motorer er på plass i båten, som blir nesten 183 meter lang.

Utrustes i Norge

Denne uken er også Øystein Mikelborg på plass som operasjonsdirektør i REV Ocean. De siste ti årene har han jobbet i Norsk Polarinstitutt, der han blant annet har hatt ansvar for byggingen av det nye forskningsskipet «Kronprins Haakon».

zoomØystein Mikelborg, operasjonsdirektør i REV Ocean.
Øystein Mikelborg, operasjonsdirektør i REV Ocean.

- Dette er en «once in a lifetime»-mulighet, å få være med på å bygge et så spesielt fartøy med et så spesielt formål, sier Mikelborg til Tekfisk. 

Stålarbeidet skal være ferdig etter påske til neste år. Da skal skroget slepes til Vard Brattvåg i Møre og Romsdal for utrustning.

- De skal bruke mesteparten av 2019 på å gjøre den ferdig som forskningsfartøy. Etter det skal den sannsynligvis til Tyskland hvor yachtdelen skal gjøres ferdig, sier Mikelborg.

Kan leie båten

Båten skal nemlig kunne brukes både til forskning og rekreasjon.

- Det er først og fremst et forskningsfartøy. Kjell Inge Røkke betaler for bygging av båten, og den skal kunne leies ut som yacht og ekspedisjonsfartøy en del av året for å finansiere forskningsdelen, sier Mikelborg. 

Forskere skal kunne bruke båten gratis, og det er ansatte i REV Ocean og deres rådgivere som velger ut prosjekter. 

- Det finnes en del havgående forskningsfartøy i verden, men de er stort sett eid av store, statlige insitusjoner. Det finnes visse mekanismer for å finansiere tokt med båtene, og er du ikke inne i den «pipelinen», er det ikke lett å få tilgang. Vi som eiere av et privat fartøy kan slippe til de vi mener har noe å bidra med. Det kan være en ung forsker med en helt ny idé, det er ikke senioritet og organisasjonstilhørighet som avgjør tilgang på båten, sier operasjonsdirektøren.

Professor Alex Rogers ved Universitetet i Oxford er hentet inn som vitenskapelig direktør. I tillegg har selskapet en vitenskapelig referansegruppe som kan gi råd. 

zoomSlik skal det nye forskningsskipet se ut.
Slik skal det nye forskningsskipet se ut.

- Forskningens behov styrer

Båten får åtte laboratorier, og mye av det samme utstyret om bord som «Kronprins Haakon». 

- Den kan drive med tråling, kjerneprøvetaking fra havbunnen, bunnkartlegging med multistråleekkolodd, den har alt av sonarer, helikopter, miniubåt, ROV og AUV, sier operasjonsdirektøren.

Hvor mye båten vil være brukt til forskning og hvor mye den vil være yacht, vil avgjøres fra år til år. 

- Forskningens behov skal være styrende. Hvis forskerne trenger den i august og september, blir den ikke leid ut til betalende kunder da. Forskningen har forkjørsretten, sier han. 

- Hvilken type forskning skal gjøres på båten?

- REV Ocean er et selskap som er laget for å komme med løsninger på problemer som angår havet: havforsuring, klimaendringer, overfiske og havplast. Alle disse problemstillingene som har blitt veldig akutte skal vi jobbe med. Mens et vanlig forskningsfartøy er mye ute og henter kunnskap, er det som er nytt med denne båten at vi ønsker å finne løsninger også. Det blir mer fokus på teknologi, og er lagt til rette for å jobbe med robotikk, dataprogrammering og utprøving av nye løsninger for å samle havplast. 

zoomGeneratorene ble løftet på plass i august.
Generatorene ble løftet på plass i august.

Plass til 90

Underveis har det vært hentet innspill fra forskningsmiljøer på NTNU, Sintef og UiT om hvilke løsninger som trengs. 

«REV» skal gå over hele verden, men den er ikke en isbryter slik som «Kronprins Haakon»

- Den kan være i Antarktis om sommeren, men ikke om vinteren, sier Mikelborg.

Det er plass til 60 forskere om bord, og et mannskap på 30. 

- Det er lagt mye teknologi i å bygge en miljøvennlig båt. Vi kjører med siste utslippkrav på dieselmotorene, og gjenvinner stort sett alt av varme fra maskinene. I tillegg har vi en batteripakke på 3MW til å ta topplastene og energigjenvinning på vinsjene, sier Mikelborg.

I et intervju med Aftenposten har Røkke sagt at han bygger båten for å gi tilbake til samfunnet

- Han har skapt formuen fra havet, og vil gjøre en innsats for å bedre situasjonen for havet, sier Mikelborg.

Er i gang med å ansette

Røkke og Nina Jensen, som leder REV Ocean, har en tretrinnsplan. Fartøyet er første skritt. Neste trinn er å bygge Verdenshavenes hovedkvarter på Fornebu.

- Tredje trinn er å lage en database over alle data som finnes om havet, koble dem sammen og bruke kunnskap fra big data. Databasen skal være fritt tilgjengelig for alle som jobber med forskning og driver med hav, sier Mikelborg.

- Så bygging av båten er ikke en skjult måte å få seg en veldig kul yacht på?

- Han har hatt kule yachter før, og hvis det var det han var ute etter, kunne han ha bygget det. Mitt inntrykk er at han har et genuint ønske om å gi tilbake. Dette er ikke noe Røkke tjener på, tvert i mot.

I tillegg til de to nyansatte direktørene, jakter REV Ocean nå på en teknisk inspektør, en kaptein, en maskinsjef og en elektro-offiser.

- Vi ønsker å få om bord senioroffiserer allerede mens fartøyet er under utrustning, som kan assistere byggeteamet. Vi skal ha noen som kjenner båten fra innsiden og ut, og som sørger for at den blir som vi vil ha den, sier Mikelborg.

Telefonen hans har knapt stått stille etter at jobbene ble utlyst. 

- Det ringes fra hele kloden, og vil ikke bli noe problem å fylle båten med folk, sier han.

- Godt supplement

Administrerende direktør Vegar Johansen i Sintef Ocean er positiv til at det bygges et nytt, privat forskningsskip.

- Vi hilser velkommen all ny kapasitet på forskningsskip. Dette er kjempebra, og et godt supplement til det som ellers er tilgjengelig i forskningsverden. Jeg liker ambisjonene vi har sett, det er ikke så ofte vi ser private som går inn og gjør denne typen prioriteringer, sier Johansen til Tekfisk.

- Ser du noen utfordringer med at private skal få bestemme hvilken forskning som skal være om bord?

- Vi har mange andre forskningsskip i Norge, og det som må gjøres av statlig finansiert forskning er det nok kapasitet på, tror jeg. Så lenge forskningens uavhengighet er ivaretatt, og det har jeg inntrykk av at den er her, er mye gjort.

( VILKÅR )
 
Del saken