Rognkjeks i holdekar.Foto: Frode Oppedal, Havforskningsinstituttet
Rognkjeks i holdekar.Foto: Frode Oppedal, Havforskningsinstituttet
Rognkjeks i holdekar.Foto: Frode Oppedal, Havforskningsinstituttet

Rognkjeksen tåler ikke mer enn 16 grader

Når temperaturen stiger høyere enn det, blir den hyperaktiv og får øyeskader. Fra 18 grader øker dødeligheten.

Lusespiseren rognkjeks brukes som rensefisk i norske oppdrettsmerder, der den lever sammen med laksen. 

Rensefisk

  • Rensefisk er en fellesnevner på fisk som lever sammen med en vert for å rense verten.
  • I lakseoppdrett er det lakselus rensefisken renser oppdrettslaksen for.
  • Arter som brukes som rensefisk er blant annet rognkjeks og leppefisken berggylte. 
  • Leppefisken er stort sett villfangst, mens rognkjeks er blitt den nest største oppdrettsarten i Norge.
  • Rognkjeksen har ikke svømmeblære, og trenger noe å feste seg på i merden.

- Rognkjeksen er tilpasset et mer begrenset og stabilt miljø. Laksen er en art som er enormt fleksibel og robust, den klarer seg i ferskvann og sjøvann og i mange ulike temperaturer. De fleste andre typer fisk har ikke samme fleksibilitet, sier stipendiat Malthe Hvas ved Havforskningsinstituttet. 

Svømte i «tredemøller»

Han er hovedforfatter bak en ny studie, som viser at rognkjeksen verken er glad i høye temperaturer eller sterk strøm.

Rognkjeksen fikk svømme i såkalte svømmekamre, som kan sammenlignes med tredemøller for fisk. 

zoomRognkjeks i svømmetunnel.
Rognkjeks i svømmetunnel.

Resultatene viser at øvre toleransegrense for temperatur ligger rundt 16 grader. Ved 18 grader døde 15 prosent av rognkjeksen.

- Den ble hyperaktiv og oppførte seg veldig rart. Mange fikk øyeskader, og en del begynte å dø, sier Hvas.

I norske fjorder kan temperaturen rett som det er stige over 18 grader.

- Ja, spesielt om sommeren og høsten kan det være perioder hvor det nesten blir litt uansvarlig å ha rognkjeksen i samme merd som laksen, sier Hvas.

zoomLaks og rognkjeks i merd med relativ kraftig vannstrøm.
Laks og rognkjeks i merd med relativ kraftig vannstrøm.

Ikke en rask svømmer

Han understreker samtidig at forsøkene er gjort i laboratorium.

- Vi vet ikke hva som skjer ute i merdene.

Hans kollega Frode Oppedal trekker frem at rognkjeks og laks har mulighet for å gå dypere ned i merden der temperaturen er lavere.

- Men vi vet ikke om rognkjeksen gjør det, sier Oppedal. 

Forskerne har også sett på hvor høy strøm rognkjeksen tåler, og vist at den gjennomsnittlige svømmekapasiteten er på 24-34 centimeter per sekund. Til sammenligning vil laks på samme størrelse klare å svømme på vannstrømmer på 75-95 centimeter per sekund.

- Rognkjeksen er en liten fisk, og er ikke designet for å svømme raskt. Den får problemer i merdmiljø med moderat til høy strøm, sier Hvas. 

Slipper taket

Han forsker på hvordan dyrevelferden blir i eksponerte oppdrettsanlegg, som en del av forskningssenteret Exposed.

Forsøkene som er gjort viser at rognkjeksen kan henge seg fast med sin sugekopp under buken.

- Den klarer å holde seg fast i høye vannstrømmer, men den gjør det ikke fordi den må holde seg fast. Trolig gjør den det for å spare energi, og den slipper taket etter rundt ti minutter. Da klarer den ikke å henge seg fast igjen, sier Oppedal. 

zoomFrode Oppedal, forsker ved Havforskningsinstituttet.
Frode Oppedal, forsker ved Havforskningsinstituttet.

- Hvordan kan vi sikre at rognkjeksen har det greit i merdene?

- Ved å gjøre det vi har begynt med, å dokumentere dens grenseverdier. Så må vi få dokumentasjon på hva som skjer i merden, og samle inn data mer systematisk. Deretter må vi muligens få laget noen retningslinjer, sier Hvas.

Han har i tillegg sett på stressrespons hos rognkjeksen, og funnet ut at den også der reagerer helt annerledes enn laksen. Mens laksen responderer mye på stress, blant annet ved høye nivåer av kortisol, viser rognkjeksen ingen sånne tegn.

- Hvordan skal vi da kunne dokumentere at rognkjeksen er stresset, vi kan ikke gjøre det på samme måte som med laksen, sier Hvas.

zoomRognkjeks i holdekar.
Rognkjeks i holdekar.

- Gir et bedre grunnlag

Marine Harvest er blant dem som både bruker og har oppdrett av rognkjeks. Olav Breck, leder for Marine Harvest Rensefisk, kommenterer funnene slik:

- Dette er viktig og et svært interessant arbeid som kan hjelpe oss brukere av rognkjeks til å sikre best mulig velferd. Det kan skje gjennom vurderinger av hvilke lokaliteter vi skal benytte rognkjeksen på ut fra strømforhold og hvilke temperaturer den skal eksponeres for, sier han i en e-post.

Han understreker at dette er vurderinger de gjør også i dag. 

- Men vi har nå et bedre grunnlag og må som andre aktører i næringen bli enda bedre på dette området. Det er også avgjørende med mer kunnskap for å finne en øvre toleransegrense, og se på mulige genetiske forskjeller mellom bestandene langs kysten. I tillegg er det også nyttig å studere hvordan immunsystemet og motstandskraft mot sykdom påvirkes av temperatur, sier Breck.

( VILKÅR )
 
Del saken