Fra åpningen av Biokrafts fabrikk for produksjon av flytende biogass.Foto: Sintef Ocean
Fra åpningen av Biokrafts fabrikk for produksjon av flytende biogass.Foto: Sintef Ocean
Fra åpningen av Biokrafts fabrikk for produksjon av flytende biogass.Foto: Sintef Ocean

- Slam fra oppdrettsnæringen gir muligheter, men regelverket må bedres

Oppdrettsslam kan brukes til produksjon av børstemark, som kan bli protein i fiskefôr.

Norges bioøkonomistrategi «Kjente ressurser - uante muligheter» skal fremme utnyttelse av fornybare biologiske ressurser fra ulike næringer og anvendelse av disse inn mot forskjellige industrier. 

For å realisere strategien forutsettes også løsninger som gir minimal miljøpåvirkning. Eksempler på dette er bruk av rester fra prosessering av næringsmidler som fôr eller gjødsel i ny biologisk produksjon eller i biogassproduksjon. 

Slam til biogass

Slam fra oppdrettsnæringen er en annen biologisk ressurs som det per i dag ikke finnes god utnyttelse av. Det pågår forskningsprosjekter for å undersøke hvordan oppdrettsslam kan brukes til produksjon av børstemark, som så kan ha anvendelse som proteinkilde i for eksempel fiskefôr. 

zoomBiorest, som er de faste restene man sitter igjen med etter biogassproduksjon.
Biorest, som er de faste restene man sitter igjen med etter biogassproduksjon.

En annen anvendelse det forskes på er bruk av oppdrettsslam som et substrat i biogassproduksjon, med påfølgende bruk av de flytende og faste biorestene etter gassproduksjonen som gjødsel eller fôr i produksjon av henholdsvis mikroalger og børstemark.

Forskningen foregår i COMPLETE, et prosjekt som delfinansieres av Forskningsrådet og eies av Biokraft AS, som åpnet verdens største fabrikk for produksjon av flytende biogass på Skogn i Trøndelag i begynnelsen av september. Den viser at børstemark gjerne spiser den faste bioresten fra gassproduksjonen og demonstrerer dermed et stort potensial for utnyttelse av ressurser til produksjon av ny, proteinrik biomasse i en sirkulær bioøkonomi som spesielt oppdrettsnæringen vil kunne få stor glede av.

zoomBørstemark, som kan bli fôr med biorest fra biogassproduksjon.
Børstemark, som kan bli fôr med biorest fra biogassproduksjon.

Må ha bedre regelverk

Det er imidlertid flere spørsmål knyttet til slik ressursutsnyttelse i sirkulær bioøkonomi. Slam og kategori-2 avfall fra oppdrettsnæringen kan inneholde smittestoffer og miljøgifter som kan videreføres gjennom produksjonskjeden og ende opp i sluttproduktet. 

Regelverket er derfor strengt på dette området. Slam fra oppdrettsanlegg er ekskrementer og skal ikke brukes som fôr i ny bioproduksjon. Rester etter biogassproduksjon kan heller ikke brukes som fôr når matavfall og dødfisk er brukt som substrat i gassproduksjonen. 

For å komme videre, trengs tiltak som muliggjør bruk av disse ressursene på en trygg måte, og disse må omfatte både en oppklaring av hvilken behandling av slam og fast biorest som kreves for å tillate bruk som fôr til produksjonsdyr og hvilken dokumentasjon som må foreligge for at slike råstoff skal regnes som trygge. Både produksjonsdyrene og vi som er konsumenter av dem behøver det.

For at Norge skal lykkes med å ta ut potensialet som ligger i sirkulær utnyttelse av biologiske ressurser er det viktig at nye handlingsplaner hos virkemiddelapparat som Forskningsrådet, Innovasjon Norge og FHF tilrettelegger for at disse spørsmålene blir besvart, og at myndighetenes sørger for et mer hensiktmessig regelverk.

( VILKÅR )
 
Del saken