«Eros» og «Kings Bay» er to av båtene som tester optimalisering av energiforbruk.Arkivfoto: Einar Lindbæk
«Eros» og «Kings Bay» er to av båtene som tester optimalisering av energiforbruk.Arkivfoto: Einar Lindbæk
«Eros» og «Kings Bay» er to av båtene som tester optimalisering av energiforbruk.Arkivfoto: Einar Lindbæk

Nye piloter skal vise hvor silda er

Nå skal «big data» inn i fiskebåtene.

Gjennom et stort EU-prosjekt kalt DataBio, skal Sintef utvikle fire piloter som skal ta bruken av stordata-teknologi i pelagisk fiske ett skritt videre.

- Fiskerinæringen er veldig i startfasen når det gjelder big data. Andre bransjer har 15 års erfaring med dette, men problemet innen fiskeri er at selv om vi nå har masse teknologi fra andre bransjer, har man ikke lagret relevante data systematisk, sier forsker Per Gunnar Auran ved Sintef Ocean.

zoomPer Gunnar Auran, forsker ved Sintef Ocean.
Per Gunnar Auran, forsker ved Sintef Ocean.

Energiforbruk

Den første piloten går på optimalisering av energiforbruk når båten kjører. De fire båtene «Christina E», «Ligrunn», «Eros» og «Kings Bay» har fått instrumenter om bord som kan måle hvordan båten kjøres.

- Ulike måter å kjøre på gir ulikt drivstofforbruk. Båtene har et display på broen som viser drivstofforbruket ved bruk av hjelpemotorer, akselgenerator og hovedmotor. Dette er basert på kjente ting, men nå skal det bli bedre ved bruk av big data-teknologi, sier Auran.

Ved å få opp oversikt over energiforbruket, skal skipperen kunne velge å styre mest mulig energiøkonomisk. IBM er blant annet inne med et system kalt Proton, som overvåker motoren.

- Det må prøves mer for å være til nytte for denne problemstilingen, sier Auran.

DataBio

  • Er et datadrevet bioøkonomiprosjekt i regi av EU.
  • Har lansert 26 forskjellige pilotstudier som er i gang i 17 land.
  • Konsortiet består av 48 partnere fra 17 land og over 100 tilknyttede organisasjoner.
  • De 26 pilotene fordeler seg slik: Jordbruk 13, skogbruk 7 og fiskeri 6.
  • Sintef leder fire av disse.
  • Total prosjektramme er 16 millioner euro.
  • Prosjektet er støttet av EUs program for forskning og innovasjon, Horizon 2020.

160 millioner

Det store EU-prosjekter gjelder big data i de tre sektorene landbruk, skogbruk og fiskeri. Til sammen er prosjektrammen på 16 millioner euro, rundt 160 millioner kroner. Sintef sin andel er på cirka ni millioner kroner. Prosjektet startet opp for ett og et halvt år siden, og er nå halvveis. 

De tre andre pilotene går på planlegging av fiske. En av dem skal gi bedre oversikt over hvor den pelagiske fisken befinner seg, en skal kunne si noe om bestanden av pelagisk fisk ved bruk av ekkolodd, og den tredje skal si noe om hvilke priser fiskerne kan forvente.

Dette jobber de med i de tre pilotene:

1) Daglig varsel om hvor fisken er

Når det gjelder å kunne planlegge fisket bedre, har forskerne tatt utgangspunkt i en oseanografisk modell (Sinmod). Den er utviklet ved Sintef, og viser blant annet planktonfordelingen i Norskehavet og Barentshavet. Silda, som spiser planktonet, følger spredningen av dette.

- Denne modellen har blitt operasjonalisert i dette prosjektet, og kjører nå prediksjoner en gang i døgnet for de neste 24 timene. Her kan man få oversikt over temperatur, havstrømmer, saltholdighet og plankton, sier Auran.

zoomSinmod-modellen viser blant annet spredning av plankton. Nå skal den gi daglige varslinger som viser hvor det kan være fisk.
Sinmod-modellen viser blant annet spredning av plankton. Nå skal den gi daglige varslinger som viser hvor det kan være fisk.

De daglige prediksjonene sier dermed noe om hvor silda mest sannsynlig befinner seg. Dataene blir også tatt vare på, slik at man får oversikt over forflytningene over tid. Målet er å få dette integrert i en informasjonstjeneste, slik at skipperne lett kan få opp oversikten i båten. 

- De vi har presentert dette for, har vært interessert. Hvis man får bedre grunnlag for å si hvor fisken er, kan man spare både tid og energi, sier forskeren.

2) Bruke ekkolodd-data til bestandsovervåkning

Planen i denne piloten er å dra i gang systematisk lagring av data fra ekkolodd. Her er EK80 fra Simrad valgt ut fordi den har utgang for overføring av data. 

- Dette vil gi en stor forbedring av kunnskap om hvor fisken er. Ekkolodd er, sammen med sonar, det eneste instrumentet som kan si noe om hvor det er fisk. Ved å lagre dataene får man et datagrunnlag som virkelig bør brukes i bestandsestimering etter hvert, og trenger ikke bare åbruke enkelttokt fra forskningsbåter, sier Auran.

Det er noen utfordringer som må løses, blant annet hvordan data skal kunne overføres fra båtene. Fiskerne må også være villige til å dele dataene sine. 

- Er de klare for det?

- Ja og nei. Noen er veldig oppegående, og det finnes redere som lagrer data og lager dashbord for fiskeriet sitt selv, men det er mer unntaket enn regelen. Det er en høna og egget-problematikk. For at noen skal dele data vil de vite nytteverdien først. Vi er avhengige av ildsjeler som tar sjansen på å dele data slik at vi kan vise hva vi får til.

Auran mener prosjekter som FiskInfo og eSushi har banet vei.

- Dette er demonstrasjonsprosjekter som synliggjør nytteverdien av nye informasjonstjenester for fiskeri, sier han. 

Han mener datainnsamling fra fiskeflåten vil være svært nyttig informasjon i diskusjonen mellom havforskere og fiskere om hvor mye fisk som egentlig er i sjøen, og at disse dataene bør brukes i ressursforvaltningen.

At ulike ekkolodd kan være kalibrert ulikt bør ikke være til hinder for å kunne bruke dataene, mener Auran. 

- Selv om det beste hadde vært om alle instrumenter var likt kalibrert, finner man eksempler på bruk av statistiske metoder i andre fagdisipliner som håndterer sammenstilling av data som er ulikt skalert og behandler denne usikkerheten på en fornuftig måte, sier han.

Han viser til at det også er mulig å sammenstille vekt og volum på fangsten med stimen en så på loddet før fangsten. Slik vil en få relevant tallmateriale på forholdet mellom det signalet viser og størrelsen på fangsten.

- Det viktigste nå er at vi kommer i gang med systematisk datainnsamling og ikke argumenterer oss bort fra å ta vare på de fiskeobservasjonene flåten gjør, sier han.

3) Verdien av fangsten

I denne piloten er planen å optimalisere inntektene gjennom å kunne forutsi priser og tilfang av fisk. Data om fisk som er landet skal kobles mot data om eksportmarkedet og sees opp mot modellen som viser hvor mye fisk som er i ulike områder.

- Målet er å kunne gi anslag for verdien av fisket noen dager frem i tid. Det blir et hjelpeverktøy for å si hva som er viktig å ta nå og hva som kan vente til slutten av sesongen, sier Auran.

Når prosjektet er i mål om halvannet år, håper Auran at de har kommet et godt skritt på veien i å ta i bruk stordata i pelagisk fiskeri.

- Med piloter menes prototype informasjonssystemer som viser nytteverdien av å bruke stordata i næringen, sier Auran.

Nye informasjonstjenester

Visjonen er at alle de tre pilotene som gir ny informasjon kan samles i en tjeneste, i tre forskjellige informasjonslag. 

Sintef samarbeider blant annet med Norges Sildesalgslag om denne biten, og Auran håper informasjonen for eksempel kan bli tilgjengelig via deres portal.

Seniorrådgiver Roar Bjånesøy i Sildelaget tror at big data vil være nyttig for fiskerne på sikt.

- Informasjonen må være lett tilgjengelig for en skipper som skal ta stående og kjappe beslutninger. Han kan ikke måtte bruke mye data for å finne ut hva han skal gjøre, sier Bjånesøy.

Om tjenestene som kommer ut av de nye pilotene blir integrert hos Sildelaget, er for tidlig å si.

- Vi ser hele tiden på dataene vi har, og hvordan vi kan dra ut analyser som er nyttig for fiskerne. Slik kan vi lage gode rapporter som grunnlag for når de skal ta beslutninger, sier han.

( VILKÅR )
 
Del saken