Forskningssjef og professor Mette Sørensen ved Fakultetet for biovitenskap og akvakultur ved Nord universitet i Bodø.Foto: Bent-Are Jensen
Forskningssjef og professor Mette Sørensen ved Fakultetet for biovitenskap og akvakultur ved Nord universitet i Bodø.Foto: Bent-Are Jensen
Forskningssjef og professor Mette Sørensen ved Fakultetet for biovitenskap og akvakultur ved Nord universitet i Bodø.Foto: Bent-Are Jensen

Forsker på om alger kan brukes i fiskefôr

Akvakultur-fakultetet ved Nord universitet forsker blant annet på nye fôr-råvarer. Mikroalger har vært et viktig tema de siste ti årene.

- Vi er spesielt opptatt av problemstillinger som hindrer vekst i laksenæringa, sier professor Mette Sørensen til Tekfisk.

Nært samarbeid med næringen

Hun er strategisk leder for akvakultur-gruppen ved Fakultetet for biovitenskap og akvakultur i Bodø, det vil si forskningssjef, sjøl om tittelen lyder annerledes.

Forskerne fokuserer på problemstillinger som mangel på fôr-ressurser, fiskeernæring, fiskevelferd, årsaker til dødelighet i sjøfasen, rensefisk og avlusing, miljøet som fisken lever i, og problemstillinger knyttet til mikroplast i det marine miljø, skadelige metaller i sjødeponier av gruveslam, med mer. Det drives både grunnforskning og anvendt forskning.

Fakultetet for biovitenskap og akvakultur (FBA)

  • Har 130 ansatte, derav 110 i Bodø. Resten holder til på Steinkjer i nabofylket i sør. Høgskolen i Nord-Trøndelag ble i 2016 slått sammen med Universitetet i Nordland til Nord universitet. I Trøndelag har de grønt fokus, mens i Nordland blått.
  • Miljøet ved FBA er internasjonalt og der er ulike studieprogrammer både på norsk og engelsk. Utlandet ser til Norge når det gjelder akvakultur.
  • Fakultetet har 1.075 studenter, derav nesten 800 i Bodø.
  • Ett av de mest populære programmene er Havbruksdrift og ledelse. Universitetet tilbyr også en bachelor i biologi, med blått fokus.
  • Nord universitet utdanner veterinærer i samarbeid med et universitet i Slovakia.

Bodø har ett av fem miljøer i landet som tilbyr forskningsbasert utdanning innen akvakultur, og har opplevd en betydelig økning i studenttallet de siste årene. I en periode midt på 2000-tallet var det flere universiteter som trappet ned eller avviklet tilbud innen akvakultur, mens Bodø bygde opp.

- Vi klarte å rekruttere gjennom de magre år. Det har i perioder vært tungt å rekruttere til grønne og blå studier, men nå er det snudd. Styrken vår er det nære samarbeidet vi har med havbruksnæringa, for eksempel når det gjelder forskning rundt dagsaktuelle problemstillinger som utvikling av ny teknologi, sier Sørensen.

zoom
Mikroalge-teamet, fra venstre: Alexandre Detain (Bachelor utvekslingsstudent, Frankrike), Hirono Suzuki (PhD-student, Japan), Peter Schulze (PhD-student, Tyskland), Serena Lima (PhD utvekslingsstudent, Italia), Daniela Morales-Sanchez (Post-doktor, forsker, Mexico). Ikke på bildet: Christopher Hulatt (MSCA, Post doctoral fellow, Storbritannia). Pressefoto

Universitetet har over tid hatt så mange prosjekter på gang at hun ikke umiddelbart kan oppgi antallet.

Amerikansk finansiert prestisjeprosjekt

I ti år har fakultetet hatt flere prosjekt-samarbeid med Cornell-universitet i delstaten New York i USA. Det er et amerikansk eliteuniversitet (Ivy League) og anses for å være blant de fremst institusjonene for høyere utdanning i verden, med et meget eksklusivt opptak. Cornell har levert 56 nobelprisvinnere.

I over 100 år har Cornell vært tung på husdyrforskning.

- Vi er stolte over at lille Bodø har klart å bli med i en samarbeidskonstellasjon med Cornell. Det skyldes én av våre professorer, Kiron Viswanath, sier forskningssjefen.

Viswanath som er inder, har snart 15 års fartstid i Bodø, og kom hit fra Tokyo University of Marine Science and Technology.

zoomÉn av spissene på laget, professoren Kiron Viswanath.
Én av spissene på laget, professoren Kiron Viswanath.

Samarbeid med USAs energidepartement

Ett av samarbeidsprosjektene Nord har med Cornell, har forkortelsen «Magic», etter «Microalgae industrialization consortium».

- I dette prosjektet skal vi dokumentere utnyttelse av næringsstoffer fra hel alge og hvilke som kan brukes som fôringrediens både til laks, andre oppdrettsarter og til husdyr på land, sier Sørensen.

Magic er det andre prosjektet finansiert av det amerikanske energi-departementet. I det første prosjektet var fokus på å dokumentere bruk av mikroalge etter at olje var tatt ut til bruk som biodiesel.

Erstatning for fiskeolje

- Ett av de største dilemmaene i norsk lakseoppdrett er å finne en god erstatning for fiskeolje. For å kunne øke produksjonen, må man erstatte fiskeolje i fôret. Fiskeolje er en begrenset ressurs som det dessuten blir stadig mer rift om. Derfor er mikroalger viktig. Vi er på jakt etter de lange flerumettede Omega-3-fettsyrene som planteoljer ikke har. Og i Norge har vi ikke lov til å bruke genmodifiserte fôringredienser. På proteinsida fungerer planteråvarer bra i laksefôret, sier Sørensen.

zoomInternasjonalt tilsnitt ved Nord universitet. Fra venstre: Fredrik Steffensen Strand (lærling), Youngjin Park (PhD-student, Sør Korea), Ikram Ullah Khan (MSc-student, Pakistan), Yousri Abdelhafiz (PhD-student, Sudan), Mithun Dey (MSc-student, Nepal), Viswanath Kiron (professor, Nord universitet), Shruti Gupta (PhD-student, India) og fremst Ghana Vasanth (senior ingeniør, Nord universitet).
Internasjonalt tilsnitt ved Nord universitet. Fra venstre: Fredrik Steffensen Strand (lærling), Youngjin Park (PhD-student, Sør Korea), Ikram Ullah Khan (MSc-student, Pakistan), Yousri Abdelhafiz (PhD-student, Sudan), Mithun Dey (MSc-student, Nepal), Viswanath Kiron (professor, Nord universitet), Shruti Gupta (PhD-student, India) og fremst Ghana Vasanth (senior ingeniør, Nord universitet).

Fakultetet er med på to andre store algeprosjekter, begge finansiert av Norges forskningsråd.

Det ene heter «Algae to future» og er ledet av Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). Prosjektet tester potensialet for bruk av alger som ingredienser i brød, øl og fiskefôr. Bodø har ansvaret for fôr-delen.

Det tredje algeprosjektet inngår i en større europeisk samarbeidskonstellasjon. Det er en videreutvikling av tidligere prosjekter. Fokus er stoffer i mikro- og makroalger som ingredienser til fiskefôr. Nede på kontinentet fokuserer de på fôr til havabbor (seabass), mens forskerne i Bodø ser på laks.

- Der er mange problemstillinger knyttet til utnytting av næringsstoffer fra alger og effekten for laksens helse, sier Sørensen.

Hun forteller også om mange andre prosjekter, blant annet dokumentasjon av fiskevelferd og utvikling av nye metoder for å måle velferd hos laks ved håndtering og ved innføring av ny teknologi. 

Finansiering av forsøk

- Vi er på evig jakt etter finansiering til våre forskningsprosjekter. Blant annet er påvekst-forsøk i sjø for å dokumentere produktkvalitet og fiskehelse veldig kostbare. Storskala-forsøk koster millionbeløp, sier hun.

Nord universitet har egen forskningsstasjon fem minutter med bil nedenfor campus, i Mørkvedbukta. Der kjøres kontinuerlige fiskeforsøk i mange laboratorier.

I tillegg kjøres fullskala forsøk ved de private forskningsstasjonene Gifas nær Bodø og ved LetSea på Helgeland, et stykke lengre sør.

zoomSørensen er på evig jakt etter finansiering til forskningsprosjektene.
Sørensen er på evig jakt etter finansiering til forskningsprosjektene.
( VILKÅR )
 
Del saken