Björgólfur Havardsson. innovasjonsansvarlig i NCE Seafood.Foto: NCE Seafood
Björgólfur Havardsson. innovasjonsansvarlig i NCE Seafood.Foto: NCE Seafood
Björgólfur Havardsson. innovasjonsansvarlig i NCE Seafood.Foto: NCE Seafood

- Havbruksnæringen har manglet en digital autobahn

Næringen har vært i en digitaliseringsfase over mange år. Men bruken av informasjon har ikke tatt av slik den burde.

Digitaliseringsfasen er i ferd med å nå et kritisk punkt i havbruksnæringen. Næringen har vært preget av manglende sammenheng i målinger, datastandarder, og i kommunikasjon inn i og ut av kritiske systemer og informasjonsflyt generelt. Bruken av informasjon har derfor ikke tatt av slik den burde.

Denne megatrenden har dog ikke stoppet opp på grunn av dette. Avanserte sensorer, databaserte løsninger og kunstig intelligens anvendes nå i mange sammenhenger. Spesielt ved automatisk telling av lakselus, biomassemålinger og overvåking av atferd og helse. Alt sammen løsninger som kan bli svært disruptive og bane vei for helt ny måte å planlegge og overvåke drift og fisk.

Den nye teknologien

Denne kommentaren er en del av en serie kommentarer fra aktører i NCE Seafood Innovation Cluster. Kommentarene tar for seg ny teknologi som kunstig intelligens, tingenes internett og digital sikkerhet og hvordan dette kan brukes i havbruksnæringen. 

Big Data gir operasjonell merverdi

For å innfri mulighetene og kunne benytte seg av den enorme kraften som ligger i datasettene, har det vært mangel på en digital autobahn hvor data kan flyte fra primærprodusentene til en sentral datasky. Fra denne skyen kan data flyte til produksjonsstyrings- og analysesystemer, offentlige rapporteringssystemer og forskning for å nevne bare ett fåtall av mulighetene.

Det siste året har flere selskaper i havbruksnæringen tatt i bruk et svært fremtidsrettet verktøy, AquaCloud, til å møte utfordringer i driften. 40 prosent av alle havbruksanlegg i Norge leverer daglig oppdatering på rundt 60 parametere ved driften på sjøanleggene. 

zoomSå mange bruker nå Aqua Cloud.
Så mange bruker nå Aqua Cloud.

Det har foreløpig vært et stort fokus på lakselus og lakselusbekjempelse. Daglige oppdateringer brukes til å forutse utviklingen av lakselus i merd, på lokalitet eller, på sikt, hele produksjonsområder.

En ser for seg at metoden kan testes for første gang i ordinær drift nå til høsten nå når The Seafood Innovation Cluster sine medlemmer gjennomfører et prosjekt i Boknafjorden bassenget.

Det kan ikke være noen tvil om at Big Data-analyser er fremtiden, og havbruk vil være en av de industriene som kan ha enorm nytte av slik teknologi, ikke minst til lakselusbekjempelse, sykdomsbekjempelse og driftsoptimalisering.

Big Data som innovasjonsplattform

AquaCloud-databasen kan også brukes som fundament til økt forskning og utvikling.

Her er det mye å like, en kan for eksempel studere historiske data med ny kunnskap og se nye sammenhenger, man kan sette opp prosjekter fort og enkelt, og i mange tilfeller redusere den enorme tidsbruken som innsamling av data representerer. 

Datainnsamling vil aldri forsvinne, men effektiviteten og tilgjengeligheten vil øke eksponentielt. Dette vil komme næringen til gode ved økt innovasjonstakt, hurtigere implementering av ny kunnskap og utvikling av nye metoder og kunnskap. Big data virker også demokratiserende på forskning og utvikling i og med at små selskap, oppstartsbedrifter og studentprosjekter lettere får tilgang på viktige datasett uten overdreven ressursbruk. 

Det kan i seg selv bli en inspirasjon for selskaper til å tenke som Google. De ansatte i Google får lov å bruke inntil 20 prosent av sin arbeidstid til å forfølge prosjekter som de synes er interessante. Dette blir plutselig et utrolig slagkraftig verktøy med så lett tilgang til data.

Utdannelse i en ny hverdag

Ved å ha tilgang til store mengder data, med god dybde i tid og bredde i den informasjon som foreligger, kan utdanning videreutvikles og effektiviseres. Alle som har tatt en større oppgave på høgskole eller universitet innen havbruk, vet hvor tidskrevende datainnsamlingen kan være. 

Ved å kunne gi tilgang på gode data vil flere unge bli inspirert til å jobbe innen havbruksnæringen Videre må datasett tilgjengeliggjøres til læresentre som Telenor sin IT/IoT lab i Trondheim. Gjennom å gi studenter tilgang på datasett, vil en forsterke utdanning av etterspurt kompetanse. Dette bør også stimulere til nye studieretninger og nye spesialiseringer innen havbruksanalyse, biologiske analyser og ingeniørfag.

Hvis en tenker lavere skoletrinn så er det en tankevekker at utdannelsen ligger mange år etter de digitale verktøy som ungdommene våre bruker i fritiden sin hver dag med den største selvfølge. Vi trenger å integrere en forståelse for digitale metoder, tankemåte og arbeidsformer i alle fag, i alle studieretninger. Vi trenger et digitalt kunnskapsløft. Kun slik får vi løftet samfunnet opp på et nivå som er helt nødvendig når det gjelder behov arbeidsliv og samfunnet for øvrig vil trenge om bare noen få år.

Fartsdumpene

Det finnes mange muligheter og like mange utfordringer. Noen av utfordringene er blitt belyst i artikler tidligere i serien. Cybersikkerhet er avgjørende, samme gjelder digital infrastruktur. 

I et digitalisert Norge kan vi ikke nødvendigvis bruke folketall som målestokk for utbyggingen av digital infrastruktur. Havbruk er en industri som tar i bruk områder i Norge hvor man ikke har hatt industri før. 

zoomSlik var datadekningen i Norge i juni 2018.
Slik var datadekningen i Norge i juni 2018.

Uten en robust digital infrastruktur vil ikke Norge lykkes i den grad man kunne med en helhetlig infrastrukturutvikling. Man ser at havbruksselskapene bygger avanserte operasjonssentraler hvor fôring og daglig drift ivaretas med fjernstyring og et stort antall kameraer over og under vann. Vi ser også stadig økning i sensorer (IoT) som anvendes på land og ved sjøanlegg til å styre driften og sørge for optimal produksjon. Dette medfører at en betydelig datamengde må flyte sikkert og effektivt mellom operasjonsbasen og anleggene. 

I dag er det havbruksselskapene som i betydelig grad bygger digital infrastruktur i det tre nordligste fylkene. Med ny mobilteknologi kan dette endre seg men da må utbyggingen skje i distriktene samtidig som den rulles ut i sentrale strøk.

iVerdi

I en digitalisert verden må vi begynne å snakke om verdien av data.

Hvordan kan vi fastsette verdi av data i fremtiden, og hvilke verdiparametre skal brukes? Vil verdien av data bli en del av en ny digital valuta, ser vi omrisset av en «Fishcoin»?

Databasens form er også verdifull, man snakker om rådata, strukturert og ustrukturert data og vasket data. Vil rådata bli mer verdifull enn strukturert og «vasket» data, eller er det som malm og metall, den raffinerte er best?

Man kan videre spørre seg hvordan dataprodusenten skal betales for informasjonen. Her er det flere fremgangsmåter: Blir det med kronepris per Gigabyte eller kan man betale med mer informasjon gjennom økt innsikt i egen drift eller analyser? Skal slike transaksjoner beskattes? Og hvis det kan beskattes, vil da dataleveranser til analytikere, universitet, startups og FoU-institusjoner være å anse som en monetær transaksjon som hører hjemme under regnskapsloven? Skal verdien av datasettet en besitter på balansen i regnskapet, som omløpsmidler for eksempel? Kan da selskapsskatt betales som data og hvordan kan staten nyttiggjøre seg av det? Og ikke minst, data burde kunne inngå som egeninnsats i prosjekter som støttes av virkemiddelapparatet på lik linje med fysisk infrastruktur, utstyr og øvrige innsatsfaktorer.

Her er et urent farvann som må kartlegges i nær fremtid.

Digitalisering er uunngåelig og altomgripende, slik industrirevolusjonen og utrulling av elektrisitet var i sin tid. Det krever betydelig innsats, pålitelig infrastruktur og allmenn deltakelse, både for å utløse potensialet som ligger i norsk havbruksnæring men også for å gjøre næringen og samfunnet i stand til å møte den fremtid som på mange måter allerede er her.

Her kan du lese de andre artiklene i serien:

( VILKÅR )
 
Del saken