Råstoffet legges i separate lommer i en platefryser. Etter noen timer heises blokkene opp og pakkes i papirsekker.Foto: Silje Helene Nilsen
Råstoffet legges i separate lommer i en platefryser. Etter noen timer heises blokkene opp og pakkes i papirsekker.Foto: Silje Helene Nilsen
Råstoffet legges i separate lommer i en platefryser. Etter noen timer heises blokkene opp og pakkes i papirsekker.Foto: Silje Helene Nilsen

Har investert nesten 30 millioner kroner i nytt fryseanlegg

Familiebedriften J.M. Langaas har tatt i bruk helt nye metoder for å fryse ned hvitfisk.

J.M. Langaas har vært drevet uavbrutt i den lille lofotbygda Sund siden 1905. Johan Martin er femte generasjon fiskekjøper.

Pappa Johannes begynte å fryse mye av fisken allerede på 90-tallet, men siden eldstesønnen forlot styrmannsjobben på Hurtigruta og tok over roret i familiebedriften for tre år siden, har de investert 30 millioner kroner i nytt fryseanlegg og ny teknologi - som ble tatt i bruk i april i fjor.

Som en av de første hvitfiskaktørene på land tok de i bruk SuperFreeze platefrysere fra Kuldeteknisk i Tromsø, som bruker CO2 som kuldemedium.

zoomJohan Martin Langaas Berntzen er en av de første på landsida i hvitfisknæringa som tar i bruk Kuldeteknisk sitt SuperFreeze-konsept.
Johan Martin Langaas Berntzen er en av de første på landsida i hvitfisknæringa som tar i bruk Kuldeteknisk sitt SuperFreeze-konsept.

70 tonn i døgnet

- Freon er på vei ut, og det er mye regler rundt bruk av ammoniakk. Med CO2 får vi temperaturer ned i 44 minusgrader, mot 32 i det gamle anlegget. Med hurtigere innfrysing blir kvaliteten på fisken bedre. Jeg mener vi holder nesten like god kvalitet som trålerne har når de fryser fisken på havet. Vi har stort sett leveranser fra linebåter som kommer opp etter fire-fem timer på havet. Kort tid etter at fisken er levert, er fryseprosessen i gang, sier Langaas Berntzen.

I tillegg til innfrysningstunnell, hvor de singelfryser den største torsken, har de tre platefrysere i drift - og klargjort for en fjerde. Råstoffet, enten det er torsk, blåkveite, isselje eller rogn, legges i former i platefryserne, og etter noen timer kan de heise opp ferdigfryste blokker. Plasten som før frøs fast i fisken, er skrotet. Nå bruker de kun papirsekker med et silikonlag på innsiden som hindrer at fisken setter seg fast.

Når fryseanlegget kjøres for fullt har de en kapasitet på 70 tonn i døgnet.

zoom

Utfordringer i oppstarten

Fiskekjøperen i Lofoten forteller at frysetiden nesten er halvert, og strømutgiftene er redusert med nærmere 30 prosent. Overskuddsvarmen gjenbrukes, blant annet i gulv.

- Siden vi er de første som gjør dette, har vi hatt noen utfordringer i oppstarten, men nå har vi nettopp hatt leverandøren inne for å optimalisere anlegget, sier Langaas Berntzen.

Fryseanlegget skal drives i eget selskap, Lofoten Fryseri AS, som Johan Martin eier gjennom JM Langaas Holding AS. De skal i høst bygge nytt fryselager, noe som vil øke lagerkapasiteten fra 400 tonn til 1400 tonn.

- Planen er at vi skal tilby frysetjenester for andre etter hvert, og kanskje bli en hub i Lofoten på restråstoff og det å bruke hele fisken, sier fiskekjøperen.

Årets torskekvantum har de i år solgt og kjørt ut mellom mai og august, til langt bedre priser enn de ville fått fersk i vinter, forteller Langaas Berntzen.

zoomBlåkveite ved J.M. Langaas.
Blåkveite ved J.M. Langaas.

Doblet arbeidsstokken

En klar strategi for den 35 år gamle fiskekjøperen har vært å utnytte mer av fisken. I tillegg til torsketunger, har de i år også produsert åtte tonn torskekjaker. Gradvis har de økt produksjonen av torskemelke, eller isselje, og i vinter har de eksportert 200 tonn til Sør-Korea. De har også fryst ned rogn, og har kunder som har vist interesse for frosne torskehoder. I år har de kjørt prøveproduksjon av torskemager, og vil skalere opp til neste år.

Bedriften i Sund skal i høst være i Innovasjon Norges eksportkompetanse-program Global Growth, som skal se på mulighetene for økt eksport av restråstoff til Vietnam. Et opphold i Kina i fjor høst resulterte i flere nye kunder, og Langaas Berntzen har forhåpninger om at Vietnam-prosjektet skal åpne flere dører.

- I stedet for å sende restråstoffet nærmest gratis av gårde, prøver vi nå å lage verdier og arbeidsplasser av det. Hele poenget med den utbyggingen vi har gjort på frysesida, har vært at vi skal nyttiggjøre oss av hele fisken, sier Langaas Berntzen.

zoomJohan Martin forlot styrmannsjobben på Hurtigruta for å ta over familiebedriften i Sund for tre år siden. Han er femte generasjon som driver bedriften videre.
Johan Martin forlot styrmannsjobben på Hurtigruta for å ta over familiebedriften i Sund for tre år siden. Han er femte generasjon som driver bedriften videre.

De siste årene har arbeidsstokken mer enn doblet seg fra åtte til 19 om vinteren, og fra seks til 12 på sommeren. Det er i hovedsak snakk om arbeidere fra Øst-Europa, ifølge Langaas Berntzen fordi de ikke får tak i folk lokalt. I dag er det kun noen uker i løpet av året at de ikke har produksjon.

- Vi har tro på det vi gjør. Investeringene vi har gjort er store, men ikke større enn av vi tror vi skal kunne gape over det. Når vi har nytt fryselager på plass i januar, skal vi være godt rigget for de kommende årene, sier han til Fiskeribladet.

( VILKÅR )
 
Del saken