«Kronprins Haakon» på tokt i isen.Foto: Ulrike Dietrich, UiT
«Kronprins Haakon» på tokt i isen.Foto: Ulrike Dietrich, UiT
«Kronprins Haakon» på tokt i isen.Foto: Ulrike Dietrich, UiT

Nå har isbryteren vært på sitt første tokt

Tusenvis av prøver er tatt for å finne ut hvilke endringer som skjer i Barentshavet.

Om bord på «Kronprins Haakon»s første tokt var det 36 vitenskapelige ansatte og et mannskap på 19.

- Selv med helt full båt, var det god plass, sier toktleder Randi Ingvaldsen, som er forsker ved Havforskningsinstituttet.

zoomForsker Randi Ingvaldsen ved Havforskningsinstituttet var toktleder på skipets første tokt.
Forsker Randi Ingvaldsen ved Havforskningsinstituttet var toktleder på skipets første tokt.

Det nye forskningsskipet seilte ut fra Tromsø 6. august, og var ute i 18 dager. Ferden gikk fra det sørlige til det nordlige Barentshavet og videre til Polhavet.

- Det var kjempespennende faglig. Vi fikk gjort mye av det som var nødvendig for å komme gang med prosjektet, som å måle i åpent vann, på is og i is. Det var en veldig fin og interessant start. I tillegg var det kjempespennende å være ute med helt ny båt, sier Ingvaldsen til Tekfisk.

zoomTusenvis av prøver ble tatt i løpet av toktet.
Tusenvis av prøver ble tatt i løpet av toktet.

Hun skryter av skipet, som er ett av verdens mest avanserte forskningsfartøy.

- Det er en flott båt, som kan jobbe både i åpent vann og gå inn i isen. Den har alle fasiliteter for begge deler, og er et fantastisk redskap vi kan ha mye nytte av i fremtiden, sier toktlederen. 

En rekke målinger

Skipet kom til Norge på nyåret, og ble overlevert i mars, etter flere forsinkelser. Prisen på skipet er anslått til 1,4 milliarder.

Fartøyet eies av Norsk Polarinstitutt og driftes av Havforskningsinstituttet, mens Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet blir den største brukeren.

Det første toktet var en del av forskningsprosjektet Arven etter Nansen, som er et samarbeidsprosjekt mellom ti norske forskningsinstitusjoner.

zoomForskerne gikk også ut på isen for å ta prøver.
Forskerne gikk også ut på isen for å ta prøver.

Målet med prosjektet er å finne ut hva som egentlig skjer når isen smelter og det nordlige Barentshavet åpner seg.

- Vi har målt salt, temperatur og plankton, både med håver og trål. Vi trålte etter fisk, både årets yngel, vanlig pelagisk fisk og bunnfisk. Vi har målt bunndyr, både de vi fikk i trålen og med grab, som er et mindre redskap vi drar langs bunnen for å se på bunnfauna, sier Ingvaldsen.

Travelt

I tillegg målte forskerne kjemiske parametre, havforsuring og metaller. 

- I isen målte vi snø- og istykkelse, snødybde og temperatur og temperatur i smeltedammer. Vi målte både rett under isen og langt ned i havet, forteller toktlederen.

«Kronprins Haakon» har flere forskningslaboratorier, og forskerne har skrevet toktdagbok underveis.

- Målingene skal vise endringer. Det nordlige Barentshavet er et område i endring, det er reduksjon i is og oppvarming i havet. Vi ønsker å måle hvordan det vil endre seg i fremtiden, og for å se det, må vi forstå hvordan det er i dag, sier Ingvaldsen.

Arbeidsdagene om bord var travle.

- Det er døgnkontinuerlig drift, og går i ett hele tiden. For hver stasjon lagde vi en lang liste med hva som skulle gjøres, og jobbet oss gjennom den, før vi gikk videre til neste stasjon, sier Ingvaldsen.

Skipet stoppet nemlig ved ulike prøvetakingsstasjoner underveis. Den første var ved 76 grader nord.

zoom36 vitenskapelig ansatte var med på toktet.
36 vitenskapelig ansatte var med på toktet.

Flere tokt på trappene

Forskningsskipet skal ut på to nye tokt i høst. Det ene skal gå nord for Svalbard, mens det andre skal tilbake i samme område som forskerne nå har vært i. 

- Da skal de sette ut rigger, og gjøre geologiske undersøkelser, sier Ingvaldsen. 

Til neste år skal samme prøver som nå er tatt bli tatt på nytt for å se hvordan forholdene er om vinteren.

Ingvaldsen ser flere fordeler med å dra ut med et splitter nytt forskningsskip.

- Det er plass til mange folk, og man kan gjøre både fysikk, kjemi og biologi samtidig. Man kan gå i både åpent vann og is. Andre båter må velge mellom åpent vann eller is, og må ut igjen fordi det ikke er plass nok til alle. Dette er en effektivisering, sier hun.

Nå skal de tusenvis av prøvene som er tatt, prosesseres og analyseres.

- Vi vil prøve å forstå hvilke prosesser som foregår i dette havområdet nå, og det ultimate målet er å trekke det videre til å se på endringer i fremtiden, sier toktlederen. 

Her kan du se video fra da forskningsskipet kom til Norge:

( VILKÅR )
 
Del saken