Kystfiskebåten «Katla» har vært med på flere av forsøkene med nye fangstmetoder.Foto: Roger Larsen, UiT
Kystfiskebåten «Katla» har vært med på flere av forsøkene med nye fangstmetoder.Foto: Roger Larsen, UiT
Kystfiskebåten «Katla» har vært med på flere av forsøkene med nye fangstmetoder.Foto: Roger Larsen, UiT

Tester ut nye måter å fiske reke på

Målet er å gjøre rekefisket mer effektivt og mer bærekraftig.

Utfordringen er blant annet at bifangsten av fiskeyngel og småreker blir for stor i perioder, noe som gjør at rekefelt til tider kan bli stengt for fiske.

Derfor er forskere i full gang med å se på nye fangstmetoder, som skal få opp reker, men unngå yngel.

- Vi har prøvd ulike løsninger for å skille mellom reker og fisk. Først begynte vi å se på om det er mulig å utnytte naturlig atferd for å skille dem, og prøvde ut LED-lamper med grønt lys, som har gitt gode resultater i USA, sier førsteamanuensis Roger B. Larsen ved Norges fiskerihøgskole til Tekfisk.

zoomRekefangst der yngel av torsk og hyse har sneket seg med.
Rekefangst der yngel av torsk og hyse har sneket seg med.

Lamper fungerte ikke

Interessen var stor blant rekefiskere, som ble utstyrt med lamper for års-yngel.

- Resultatet var veldig negativt, og nesten motsatt. Vi fikk mindre reker, og mye mer bifangst, forteller Larsen.

Dermed måtte forskerne tenke nytt, og flere ulike metoder har blitt testet i forskningsprosjektet som startet opp for ett og et halvt år siden

- Vi har prøvd fra små hull til store hull i trålen i et forsøk på å slippe ut mer bifangst av fisk. Men får du stort utslipp av fisk, tapes også en del av rekene, og da blir fiskerne skeptisk, sier Larsen.

Nye fangstmetoder for reker

  • Prosjekt som ble startet opp i 2016, og varer ut 2019.
  • Ledet av Universitetet i Tromsø, med Havforskningsinstituttet, Sintef Ocean og Møreforsking som partnere.
  • Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond og Fiskeridirektoratet med totalt 19,8 millioner kroner.

20 millioner

I dag brukes Nordmørsristen, som skal fjerne unødvendig bifangst.

- Risten og spileavstanden har vært uendret siden starten av 90-tallet. Det har ikke vært behov for endringer, fordi systemet har fungert bra. Men i perioder av året når det er mye fersk yngel, er den nesten like stor som rekene, og da blir bifangsten i perioder for stor. Vi har erkjent at det er tilfeller hvor skilleristen ikke er god nok, sier Larsen.

zoomSlik ser Nordmørsristen ut.
Slik ser Nordmørsristen ut.

De har dermed prøvd å videreutvikle den, og har testet ulike innretninger for å styre strømmen av reker og fisk. Men heller ikke dette ga god nok uttelling. Forskerne har også prøvd å sette inn tilleggsutstyr til risten som brukes i dag.

- Ikke alle fiskerne er happy med enda mer mikkmakk, men når det er behov for at man må løse problemstillinger, vil de være villige til å gå langt for å løse problemet, sier Larsen.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Fiskeridirektoratet har bidratt med 20 millioner kroner til prosjektet, som skal vare ut neste år. 

Vil endre trålen

Planen nå er å teste ut en ny type reketrål som skal øke utsorteringen av små reker. Den er utviklet ved Havforskningsinstituttet, og skal også redusere energiforbruket under fiske.

- Den teknologien kan vi tenke å gå oss å gå videre på for å se om det går an å sile ut fisk på samme måte. Det vil vi gjøre ved å øke maskevidde og åpne maskene litt mer. Det som skjer, er at vi får ut mer fisk, men vi vil også tape en del av de minste rekene, og må sjekke med fiskerne hvor langt vi kan gå i den retningen, sier Larsen. 

zoomReketrål med nordmørsrist.
Reketrål med nordmørsrist.

En av dem som har vært med på testingen, er Dag Olav Mollan, skipper på fiskebåten «Katla».

- Det er interessant, jeg har lært mye og har videreutviklet ideer som har kommet opp, sier Mollan til Tekfisk. 

Tester ny teknologi

De har prøvd ut en forlenget sekk på trålen, somga gode resultater

- Vi driver med kystnært fiske, og er mest interessert i storreker. Vi hadde en test i fjor med folk fra Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet om bord, og prøvde selv ut etterpå. Da fikk vi bare storreker i sekken, sier Mollan. 

I sommer har de fortsatt å bruke sekken på fiske. Mollan synes det har vært nyttig å være med på forskningsprosjektet. 

- Ja, jeg har fått tips i gruppen, og prøvd å utnytte en del av opplysningene vi har fått. Flere andre her nord har også gjort en del forandringer på sine tråler etter resultater fra forsøkene og testene som er gjort, sier han. 

Rekene overlever

Forskere ved Møreforsking har testet hva som skjer med rekene som går ut igjen av trålen.

- Heldigvis fant de stor overlevelse på rekene, som viser at det er vel verdt å slippe ut småreker. De vil bli verdifull fangst med tiden, sier Larsen. 

I forsøkene ble gjort, overlevde mellom 70 og 80 prosent av rekene 48 timer etter at den hadde vært fisket og sluppet ut igjen.

- For at vi skulle greie å samle opp rekene som ble sortert ut av trålen, hadde vi en ekstra pose utenpå trålen, og rekene fikk dermed en ekstra belastning med å bli samlet opp i posen. Hypotesen vår er at hvis rekene hadde blitt sluppet ut direkte, og ikke samlet opp og håndtert av oss, ville en større andel ha overlevd, sier forsker Wenche Emblem Larssen ved Møreforsking. 

Skal på nye tokt

Flere nye forskningstokt er på trappene. Det første starter opp denne måneden. 

- Vi har ett stort tokt som starter med en innleid reketråler der vi skal nord og øst av Svalbard. Der regner vi med at det er store konsentrasjoner av blant annet ueryngel, og det blir en fin test av hvordan vi får det til å fungere. Da vil vi teste trålposer med ulik maskestørrelse og ulik åpningsgrad på maskene, og se hvor stort tapet av reker blir, sier Larsen. 

I desember blir det et nytt tokt i samme farvann, der forsøkene som gjøres i september tas opp igjen. 

Ved utgangen av neste år skal forskningsprosjektet være avsluttet.

- Vi har mange baller i luften, og har kommet langt i forståelsen av hva som skjer, sier Larsen. 

Her kan du se video fra oppstarten av prosjektet:

( VILKÅR )
 
Del saken