MER LØNNSOMHET: En forvaltningsplan for snøkrabben er ennå ikke på plass, og regelverket utvikles fortløpende. Næringsaktørene vet derfor ikke hvilke rammebetingelser de vil få når de skal avgjøre om de skal delta i fisket, skriver Nofima-forskerne Egil Hogrenning og Ingrid Kvalvik. Her fra fangst av snøkrabbe på «Northguider».Foto: Asle Birkeland
MER LØNNSOMHET: En forvaltningsplan for snøkrabben er ennå ikke på plass, og regelverket utvikles fortløpende. Næringsaktørene vet derfor ikke hvilke rammebetingelser de vil få når de skal avgjøre om de skal delta i fisket, skriver Nofima-forskerne Egil Hogrenning og Ingrid Kvalvik. Her fra fangst av snøkrabbe på «Northguider».Foto: Asle Birkeland
MER LØNNSOMHET: En forvaltningsplan for snøkrabben er ennå ikke på plass, og regelverket utvikles fortløpende. Næringsaktørene vet derfor ikke hvilke rammebetingelser de vil få når de skal avgjøre om de skal delta i fisket, skriver Nofima-forskerne Egil Hogrenning og Ingrid Kvalvik. Her fra fangst av snøkrabbe på «Northguider».Foto: Asle Birkeland

Lønnsomhet i snøkrabbefisket

I snøkrabbefisket er det spesielt viktig med forskning.

I fjor ble det landet 3061 tonn snøkrabbe i Norge. Krabben er utelukkende fangstet i Svalbardsona. De første årene av snøkrabbefisket fisket norske fartøy i Smutthullet, men dette fisket ble stengt for norske fartøy av russiske myndigheter fra januar 2017. Ifølge media sliter snøkrabberederiene nå med lønnsomheten. 

Årsaken er lavere tetthet av krabbe og betraktelig mindre fangster i Svalbardsona enn i Smutthullet. Mens førstehåndsverdien av landingen av de 5406 tonnene landet i 2016 var på 191 millioner kroner, var verdien av de drøyt 3000 tonnene i 2017, 146 millioner kroner. 

Når et nytt fiskeri blir etablert slik tilfellet er her, oppstår det kunnskapshull som må tettes. I snøkrabbefisket, som ikke har utviklet seg slik de involverte aktørene hadde sett for seg for noen år siden, er det spesielt viktig med forskning både om snøkrabbebestanden og hvordan man kan skape et mest mulig lønnsomt fiskeri. Ifølge Fiskebåt var snøkrabbeflåten den eneste havgående flåtegruppen som leverte et negativt resultat i 2017. Dette understreker viktigheten av å få på plass et forvaltningsregime og forskning som kan bidra til å bedre snøkrabbeflåten sin lønnsomhet. 

Hvordan øke lønnsomheten?

Når en bedrift skal bestemme seg for om den vil delta i et fiske eller ikke, vurderer bedriften om den vil tjene mer penger på å bli med i fisket enn å stå utenfor. Utestengelsen fra de beste fangstområdene endrer premissene som bedriften la til grunn da den bestemte seg for å involvere seg i fisket. Når man ikke får høstet like mye snøkrabbe med samme innsats som tidligere, går inntekten ned. Eventuelt kan bedriften prøve å kompensere ved å legge inn mer innsats eksempelvis å bruke flere teiner eller mer tid på fisket, for å få høstet like mye krabbe som før, men dette vil øke kostnadene. Uavhengig av hva bedriften gjør, vil profitten bli mindre.

Krabbebestanden sprer seg ifølge forskerne på Havforskningsinstituttet vestover i norsk område. Dette kan bidra til økt lønnsomhet på sikt. Imens må en bedrift finansiere sin daglig drift og betjene gjeld - som investeringer i å etablere seg i et fiske ofte er finansiert med.

I en slik situasjon vil en bioøkonomisk analyse kunne bidra til å identifisere gode kort- og langsiktige strategier om hvordan snøkrabben bør høstes for å bedre lønnsomheten i fiskeriet - gitt de biologiske og økonomiske forutsetningene. 

Utfordringen med å etablere et forvaltningsregime for snøkrabben er at kunnskapsgrunnlaget er så lite

Etablering av forvaltningsregime

En forvaltningsplan for snøkrabben er ennå ikke på plass, og regelverket utvikles fortløpende. Næringsaktørene vet derfor ikke hvilke rammebetingelser de vil få når de skal avgjøre om de skal delta i fisket. En totalkvote på 4000 tonn ble satt for 2017 og 2018, i tillegg til flere tiltak for å begrense fangsten av hunn- og småkrabber og krabbe under skallskifte, såkalt bløtkrabbe. Tiltak som minstemål, røktingstid, godtatt innslag av bløtkrabbe og stenging på sommeren er innført.

Utfordringen med å etablere et forvaltningsregime for snøkrabben er at kunnskapsgrunnlaget er så lite. Snøkrabben har nylig etablert seg i Barentshavet, fisket har bare foregått noen få år og fisket i Svalbardsona er nylig startet. Det er derfor stor usikkerhet, og uenighet, om grunnlaget for flere av tiltakene som er satt i verk.

Nærings- og fiskeridepartementet hadde i vinter et forslag til endring av reguleringen for snøkrabbe ute på høring. Her ble det blant annet foreslått å stenge fisket i skallskifteperioden, fastsatt til juni, juli og august. Fiskerne og deres organisasjoner var ifølge høringene positiv til en stenging i skallskifteperioden. De var imidlertid kritisk til stenging allerede 1. juni. Fiskernes erfaring er at det er stor variasjon i når skallskifteperioden inntreffer, både geografisk og over år. Fisket er også best fra mars til midten av juni. På bakgrunn av innspillene vedtok departementet i mai en regulering, hvor fisket stenges i perioden 15. juni til 15. september, og hvor fartøyene er pålagt å rapportere all fangst av bløtkrabbe. 

Øke kunnskapen

Det er viktig med kunnskap om fangstene, både størrelse, innslag av hunn- og småkrabber og andel bløtkrabbe. Rapportering fra fiskerne selv gir unik kunnskap, da de rapporterer fra områdene som fiskes på gjennom hele året. Fartøyenes egne data kan slik bidra til en mer treffsikker forvaltning.

Kartlegging av fiskepress, sesongvariasjoner i kvalitet, både størrelse og kjøttfylde, samt geografisk variasjon, er viktig for å gi grunnlag for beregning av optimal høstingsstrategi. Denne informasjon kan gi grunnlag for både biologiske og økonomiske analyser, hvor målet må være å etablere et forvaltningsregime som styrker den langsiktige lønnsomheten til næringa, og hvor forskning, forvaltning og næringsaktørene bidrar til å øke kunnskapen om både krabben og fiskeriet. 

Vi følger fiskeriet ved å intervjue aktørene i fiskeriet og arbeider med statistikk om fisket. Gjennom analyser av sesongvariasjon i fangst og kvalitet i ulike geografiske områder, sammenstilt med informasjon om kostnader og inntekter fra fisket, kan vi bidra med kunnskap om hvilke høstingsstrategier som på lang og kort sikt vil gi et mest bærekraftig og lønnsomt fiske. 

( VILKÅR )
 
Del saken