«Kronprins Haakon» skal overvåke miljø- og klimatilstanden i havområdene i Arktis og Antarktis.Foto: Øystein Mikelborg / Norsk Polarinstitutt
«Kronprins Haakon» skal overvåke miljø- og klimatilstanden i havområdene i Arktis og Antarktis.Foto: Øystein Mikelborg / Norsk Polarinstitutt
«Kronprins Haakon» skal overvåke miljø- og klimatilstanden i havområdene i Arktis og Antarktis.Foto: Øystein Mikelborg / Norsk Polarinstitutt

- Det er på tide å tenke nytt om hvordan vi skal høste fra havet

Det er bra at Norge både tilrettelegger for mer fangst av krill i Antarktis og gjennomfører forskningstokt for å studere og overvåke ressursen.

I disse dager behandler Fiskeridirektoratet fire søknader fra tre norske rederier for de to utlyste nye konsesjonene for å fiske krill i Sørishavet.

All fangst i Sørishavet er regulert av den internasjonale Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR, som uttales «kamelar»), men det er opp til hvert medlemsland å lisensregulere sitt eget fiske.

Trenger data

CCAMLR oppsto etter at de store fiskerinasjonene, inkludert Norge, hadde bragt de store hvalressursene nesten til utryddelse, så det er ikke rart at kommisjonens fokus ligger på bevaring. Like fullt er det konsensus om at et kontrollert krillfiske er økologisk forsvarlig. 

Dette fisket er også hovedgrunnen til at Norge sender vårt nye forskningsfartøy Kronprins Haakon til Antarktis kommende vinter, og ikke en uvesentlig grunn til at båten ble bygget. Ansvarlig fiske er bygget på ansvarlig forvaltning, som trenger data.

Må være nok krill

CCAMLRs forvaltning er basert på kombinasjonen av forsiktighet og økosystemeffekter. Det er et godt prinsipp, og ikke så ulikt forvaltningsregimet for lodde i Barentshavet. Det skal være krill nok til andre arter i økosystemet etter at mennesket har høstet, og uttaket skal være et godt stykke under risiko for utilsiktede økologiske effekter. Kanskje for langt under, for menneskeheten presser ikke bare de antarktiske økosystemene. 

Menneskehetens ønske om sjømat er økende, og råstoffkildene til akvakulturnæringen viser at det er en direkte sammenheng mellom press på tropiske og subtropiske skoger og presset på økosystemet i Antarktis. Vi kan ikke forvalte Sørishavet som om det var en uavhengig planet.

Krill bra for laksen

Sett fra menneskehetens behov for mat, er den store forskjellen på hav og land at plantene på land er store (korn, poteter, druer) mens de i havet er mikroskopiske. Krill spiser disse mikroskopiske algene og gjør dem gjennom bare ett trinn i næringspyramiden tilgjengelig for økonomisk lønnsomt fiskeri. Og til næringsrik mat.

Vi kunne nok hatt krill på tallerkenen, omtrent som vi spiser reker, men inntil videre er det nok som fôr til laks og annen oppdrett at vi kan ta unna store mengder. Forskningsresultater har vist at innblanding av krill i foret (særlig dersom det er overveiende vegetabilsk) kan se ut til å forbedre laksens helse og trivsel. Det ser også ut til å gi bedre filetkvalitet. Dette er vel ikke overraskende siden laksens naturlige diett i havet inneholder mye dyreplankton.

Høste norsk krill?

CCAMLR har satt en begrensning på 620.000 tonn årlig fangst inntil kunnskapsgrunnlaget er bedre enn nå, og fangstene har ligget betydelig under selv dette meget konservative taket. De tre siste årene har Norge fisket 190.000 tonn. Det er bra for regnskogene og for laksens velvære at Norge både tilrettelegger for mer fangst av krill i Antarktis og gjennomfører forskningstokt for å studere og overvåke ressursen.

Men er det også på tide å spørre om vi skulle høste krillen som lever i norske farvann? Etter norsk lov er det fortsatt forbudt å høste vår egen krill, uten gjennom et unntaksvedtak. Norge har satt i gang et svært forsiktig fiske etter Calanus (raudåte), et planktondyr som bare er noen millimeter stort. Selv våre små krillarter er giganter i forhold til dette, og dermed mye lettere å høste. Dette lille raudåtefisket er forhåpentligvis begynnelse på en ny forvaltningspolitikk.

For det er på tide å tenke nytt om hvordan vi skal høste fra havet. Det globale perspektivet er både klimaendringer og en større og rikere befolkning som etterspør mer næringsrik mat. Begge disse faktorene legger nytt press på naturen. Vårt bidrag til verden er næringsrik og sunn fisk, men malurten er at laksen lever av forhenværende skoger i sør. Krill og raudåte kan bidra til å få dette i balanse igjen.

Her kan du høre podkast med Jarl Giske:

Les tidligere kommentarer fra Jarl Giske:

( VILKÅR )
 
Del saken