Slike mørke flekker i laksefileten koster angivelig norske lakseoppdrettere rundt 500 millioner kroner i året. Problemet har økt de senere årene, og årsaken er fortsatt ukjent.Foto: Anders Furuset
Slike mørke flekker i laksefileten koster angivelig norske lakseoppdrettere rundt 500 millioner kroner i året. Problemet har økt de senere årene, og årsaken er fortsatt ukjent.Foto: Anders Furuset
Slike mørke flekker i laksefileten koster angivelig norske lakseoppdrettere rundt 500 millioner kroner i året. Problemet har økt de senere årene, og årsaken er fortsatt ukjent.Foto: Anders Furuset

PRV-viruset påvirker trolig svarte flekker

PRV-viruset har trolig en rolle i utviklingen av svarte flekker i laksen, men også fisk uten viruset kan få flekkene.

Det skriver Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) på sine nettsider. FHF gjengir funn i et prosjekt ledet av to professorer ved NMBU.

FHF har lenge hatt fokus på å finne årsaken til melaninflekker, mørke flekker i laksefilét som koster norske lakseoppdrettere hundrevis av millioner kroner årlig. Melanin er en av de viktigste årsakene til nedklassing av fisk.

Fulgte PRV-negativ fisk

Prosjektet FHF nå omtaler bygger på tidligere prosjekter om samme tema. I 2015 ble det dokumentert sammenheng mellom PRV (piscine orthoreovirus) og melanin, uten av det ble konkludert med at det var hovedårsaken. Konklusjonen i det nye prosjektet er at PRV alene ikke er tilstrekkelig til å gi melaninflekker, men at det kan påvirke hvor omfattende problemet blir.

«Ikke all fisk har melaninflekker ved slakt selv om de er PRV-infisert», skriver FHF.

I prosjektet fulgte forskerne en populasjon produksjonsfisk fra utsett i sjø til slakt. Underveis i produksjonen ble det gjort en rekke prøver og registreringer. Den utsatte fisken var PRV-negativ. I snitt hadde 3,7 prosent av fisken røde flekker i kjøttet ved uttak.

Ikke nødvendigvis melanin, men svarte bindevev-flekker

Samtidig opplyses det at forekomsten av svarte flekker økte gjennom forsøket (som varte i 14 måneder etter sjøutsett). Ikke alle svarte flekker var imidlertid melanin - noen var også «bare gammelt bindevev».

«Da er det trolig at lysbrytninger i bindevevet kan medføre at man oppfatter det som en melaninflekk mens det i virkeligheten er gammelt arrvev», heter det.

Disse svarte flekkene, som altså ikke nødvendigvis er melanin, kan bli påvirket av PRV-viruset.

I forsøket som ble gjort endret de svarte flekkene ser underveis, og ble mer alvorlige. Der de var mest alvorlig ble det alltid funnet PRV.

Samtidig ble det i forsøk med fisk infisert med PRV og andre antigen ikke registrert flekker.

«PRV-infeksjon er alene ikke nok til å initiere dannelsen av svarte flekker, men synes å forklare en større andel av de mer uttalte former av svarte flekker. Røde flekker synes i overveiende grad å gi opphav til svarte flekker, og årsaken til dannelsen av røde flekker er fremdeles ikke avklart», heter det.

Trenger mer forskning

Konklusjonen er at PRV alene ikke er tilstrekkelig til å gi melaninflekker. Samtidig utvikles de mest alvorlige svarte flekkene seg kun med flekker tilstede - mens de røde flekkene ikke har noen sammenheng med PRV-infeksjon.

«Årsakene til at noen utvikler de granulomatøse flekkene kan skyldes egenskaper ved virus, fisken eller miljøet, eller da helst kombinasjoner av disse. Det ble ikke funnet de initielle årsaksfaktorene til melaninflekker. Det kan være flere, det kan være kombinasjoner og videre studier er nødvendige for å lete etter primærårsak», avslutter FHF.

Prosjektet (FHF-nummer 901221) har et totalbudsjett på 9,8 millioner kroner. Av dette kommer 7,2 millioner kroner fra FHF og 2,1 millioner kroner fra Marine Harvest mens resten av bidraget er fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

( VILKÅR )
 
Del saken