SJELDEN: Her viser senioringeniør Rupert Wienerroither frem den første dvergfjesingen som er funnet i norske farvann.Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet
SJELDEN: Her viser senioringeniør Rupert Wienerroither frem den første dvergfjesingen som er funnet i norske farvann.Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet
SJELDEN: Her viser senioringeniør Rupert Wienerroither frem den første dvergfjesingen som er funnet i norske farvann.Foto: Anders Jakobsen / Havforskningsinstituttet

Giftig fisk blir museumsgjenstand

- Denne fisken ble fanget på reketoktet i Skagerrak tidligere i år. Det er første gang det er funnet dvergfjesing i norske farvann.

Det sier Rupert Wienerroither, senioringeniør ved Havforskningsinstituttet (HI).

Alle nye fiskearter som blir funnet i norske farvann skal registreres med eget nummer og arkiveres på Universitetsmuseet i Bergen. Nå er det dvergfjesingen sin tur, melder Havforskningsinstituttet.

Endret utbredelse

Kort tid etter reketoktet fikk HI melding om to andre dvergfjesinger; én fra et tokt med leiebåt og den siste fra en fiskebåt. Forsker Otte Bjelland ved HI, påpeker at det virker som utbredelsen av denne fisken er i ferd med å endre seg.

Hvorfor den endrer utbredelse, kan ikke forskerne si sikkert. Det kan hende det henger sammen med en ekstra stor årsklasse som spres over et større område, og i tillegg kan varmere temperaturer ha gjort det mer attraktivt å komme nordover, forklarer Bjelland.

- Men dette er bare spekulasjoner. Det er uansett en av artene vi har forventet at skulle spre seg inn i norske farvann, så vi har vært litt på utkikk etter den de siste årene, sier han.

Lagret for ettertiden

På museet tar de vevsprøve av fisken før den legges over på sprit med et unikt samlingsnummer. Da blir den det forskerne kaller et beleggeksemplar.

- Dermed vet vi for ettertiden når det første eksempelet av dvergfjesingen ble registrert i Norge, og fremtidens forskere kan undersøke fisken og sammenligne den med fremtidens dvergfjesinger, sier Bjelland.

- Har for eksempel arten endret seg om noen 100 år? Det vil et beleggeksemplar av arten kunne gi svar på.

Det kan være veldig smertefullt å møte på en dvergfjesing. I likhet med storebroren, fjesingen, har den pigger i den første ryggfinnen og på gjellelokket som er forbundet med en giftkjertel.

- Du dør ikke hvis du blir stukket, men du kan få smerter og hevelser, sier Wienerroither.

Den lille, giftige fisken ligger ofte gjemt i sanden, og trives på dyp mellom én og 150 meter.

( VILKÅR )
 
Del saken