TARE PÅ TAU: Her heises de 8000 meterne med tau som Osland Havbruk AS satt ut med spirer i fjor høst. Foto: Karl Fredrik Helgesen, Tarelaks AS
TARE PÅ TAU: Her heises de 8000 meterne med tau som Osland Havbruk AS satt ut med spirer i fjor høst. Foto: Karl Fredrik Helgesen, Tarelaks AS
TARE PÅ TAU: Her heises de 8000 meterne med tau som Osland Havbruk AS satt ut med spirer i fjor høst. Foto: Karl Fredrik Helgesen, Tarelaks AS

Tare vokser raskere i merd med laks

Det viser forsøk som er gjort gjennom prosjektet Tarelaks.

Tre oppdrettere er med på Tarelaks-prosjektet: Osland Havbruk AS, Engesund Fiskeoppdrett AS og Sulefisk AS. Prosjektet startet i 2016 i regi av Møreforsking. Til sammen har det blitt dyrket omtrent 20.000 meter med tare. 

Målet med samproduksjonen av artene er å undersøke fordeler og utfordringer med å integrere tare i fiskeproduksjon på tre lokaliteter i Hordaland og Sogn og Fjordane. 

- Vi kommer også til å undersøke om miljøet i sjøen forbedres av taren og skaper bedre dyrevelferd i anleggene, sier prosjektleder for Tarelaks, Grethe Adoff i Norsk Sjømatsenter.

Fordeler for miljøet

Tareproduksjon er en pionervirksomhet i Norge, og det bringer med seg utfordringer.

- Tarelaks-prosjektet har hatt en bratt læringskurve. Det er veldig få som har erfaring med produksjon av tare, og det er enda færre som har lang erfaring med det. Prosjektet startet for to år siden, og vi har hatt to sesonger med produksjon, sier hun.

Så langt er det samkjøring av produksjonen som er den største utfordringen. Arbeid på laksen forekommer noen ganger samtidig som det må gjøres arbeid på taren, og det leder til utfordringer.

- Det gjelder å koordinere driften slik at begge artene kan produseres best mulig side om side.

Også sjømatselskapet Lerøy driver med taredyrking, og har lansert sine første produkter fra tare

Taredyrking i Norge

  • Sintef spår at Norge innen 2050 kan produsere 20 millioner tonn tang og tare til ulike formål, med en årlig verdi på 40 milliarder kroner. 
  • Lønnsomhet kan oppnås med lavere volumer og høy kvalitet til utvalgte markeder. Tare til mat er et slikt marked. 
  • Forholdene langs norskekysten, er velegnet for dyrking av tare til mat av svært høy kvalitet. 

Kilde: Norges Vel

Oppdaget større tilvekst

I Tarelaks-prosjektet dyrkes tare på felt nært lakseoppdrett. Dette er for å se effekten de to artene har på hverandre. I tillegg til har Osland Havbruk dyrket tare i en merd med laks. 

- Vi merket at taren vi dyrket i merden sammen med laksen hadde bedre tilvekst enn den vi grodde på tarefeltet. Om dette kommer av at taren tar opp næringsstoffer fra avfallet til laksen vet vi ikke enda, sier driftsleder i Osland Havbruk, Johnny Kalstad til Tekfisk. 

Taren som ble dyrket utenfor merden ved Osland Havbruk hadde ifølge Kalstad svak tilvekst. Selskapet forventet å høste 40 tonn tare i vår, men endte opp med 13 tonn dyrket på 8000 meter. Oppdretterne fortviler ikke av den grunn.

- Om vi hadde høstet omtrent 40 tonn slik vi forventet, hadde vi hatt utfordringer med å selge alt. Markedet for tare er fremdeles lite, sier Kalstad. 

På få år har antall tildelte tillatelser for dyrking av alger økt betydelig i Norge.

zoomTARE TIL TØRK: - Den største utfordringen med taren er konservering. Det må være mest mulig effektivt og skje rett etter høsting, sier driftsleder i Osland Havbruk, Johnny Kalstad. 
TARE TIL TØRK: - Den største utfordringen med taren er konservering. Det må være mest mulig effektivt og skje rett etter høsting, sier driftsleder i Osland Havbruk, Johnny Kalstad. 

Ingen negative effekter av tare

Oppdretterne Sulefisk er også med på prosjektet Tarelaks. I likhet med Osland Havbruk satte de ut tare i laksemerder. 

- Vi ser at taren vokser 2-3 ganger raskere ved samlokalisering med oppdrettslaks enn det den vanligvis ville gjort, skriver prosjektkoordinator i Sulefisk, Sissel Kråkås i en e-post til Fiskeribladet. 

Sulefisk har ikke observert noen negative effekter på verken laks eller tare. 

Prosjektet ser på hvordan taren påvirker dyrevelferden, også med tanke på sykdommer.

- Vi har grunn til å tro at taren påvirker laksen positivt fordi den er vertskap for andre arter som reker og småfisk, som kan beite på luselarvene, skriver Kråkås. 

Hun legger til at det er vanskelig å peke på taren som en faktor som reduserer mengden lus i merden. Dette er fordi Sulefisk benytter seg av andre tiltak mot lakselus som laser og rensefisk. 

Vil fortsette med tare

Sulefisk kommer til å fortsette med produksjon av tare. Selskapet har fått tildelt løyve for tareproduksjon på en av deres andre lokaliteter. 

- Dette gjør at vi bedre kan vurdere effekten av samlokalisering av tare og laks. Resultatene av Tarelaks-prosjektet vil kunne gi grunnlag for videre arbeid med samproduksjon av tare og laks, sier Kråkås. 

Osland Havbruk kommer også til å fortsette, og er fornøyd med prosjektet så langt, ifølge Kalstad. Selskapet kommer til å utvide produksjonen til nye lokaliteter til høsten, og da skal det settes ut nye 8000 meter med stiklinger. 

En underveisrapport fra prosjektet med konkrete data publiseres i slutten av 2018. 

( VILKÅR )
 
Del saken