BLOD: Bakterien Yersinia ruckeri forårsaker sykdommen rødmunnsyke blant laks. Her er bakterien kultivert i blod. Foto: Snorre Gulla, Veterinærinstituttet
BLOD: Bakterien Yersinia ruckeri forårsaker sykdommen rødmunnsyke blant laks. Her er bakterien kultivert i blod. Foto: Snorre Gulla, Veterinærinstituttet
BLOD: Bakterien Yersinia ruckeri forårsaker sykdommen rødmunnsyke blant laks. Her er bakterien kultivert i blod. Foto: Snorre Gulla, Veterinærinstituttet

Teknologi fra farskapstester kan påvise rødmunnsyke i laks

Forekomsten av rødmunnsyke, også kjent som yersiniose, har økt blant laks i Norge de siste årene. Et nytt verktøy utviklet av Veterinærinstituttet kan gjenkjenne farlige varianter av bakterien.

Symptomene på sykdommen varierer i stor grad og er avhengig av faktorer som fiskens alder og omgivelser. De vanligste symptomene er utstående øyne, milde indre blødninger og blodforgiftning.

- Verktøyet lar oss se på slektskap i DNA-et til stammer av bakterien med svært høy oppløsning. Teknologien er den samme som brukes i farskapssaker. Vi bruker markørene i DNA for å si noe hvor nært beslektet bakterier er hovedstammen, sier forsker ved Veterinærinstituttet og i prosjektet, Snorre Gulla.

zoomSnorre Gulla, forsker ved Veterinærinstituttet.
Snorre Gulla, forsker ved Veterinærinstituttet.

Mange varianter

Yersiniose er en infeksjon som påvirker laksefisk som atlantisk laks og regnbueørret. Sykdommen forekommer oftest i settefiskfasen, men i de siste årene har sykdommen også blitt påvist i sjøfasen av fiskens livssyklus, i stadig større grad.

Veterinærinstituttet fant gjennom det nye verktøyet, som er utviklet midler fra Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsråd (FHF), ut at bakterien finnes i både syk og frisk fisk.

- Nærmest alle isolater fra syk fisk i Norge tilhører samme nært beslektede gruppe av bakterien, mens denne aldri er funnet hos frisk fisk. Det finnes altså mange varianter av bakterien, men bare denne ene ser ut til å gi sykdom i norsk akvakulturer i dag, sier Gulla.

Også stor fisk blir påvirket

Gulla forteller at det i de siste år har blitt observert flere sykdomsutbrudd blant stor fisk lenge etter sjøsetting. 

- Vi er fortsatt usikre på hvorfor dette skjer. Det kan hende det har noe å gjøre med den stressende påkjenningen lusebehandlingen er på fisken, i og med at flere utbrudd er observert kort tid etter slik håndtering, men det vet vi ikke enda, sier Gulla. 

På grunn av det nye verktøyet vet forskerne ved Veterinærinstuttet mer om bakteriepopulasjonens struktur, og spesielt den som finnes i norsk oppdrettsnæring. 

- Vi vet at det er en helt egen sykdomsfremkallende stamme av denne bakterien i Norge, noe som var ukjent for et par år siden. 

Yersiniose

  • Også kalt rødmunnsyke
  • Bakteriesykdom som kan ramme mange typer fisk og andre dyr. Er forårsaket av bakterien Yersinia ruckeri
  • I Norge er det hovedsakelig serotype 01 som dominerer
  • Ganske utbredt i akvakultur globalt, men da i hovedsak på regnbueørret i ferskvann
  • Fører til blodforgiftning som rammer hele fisken (alle organer i fisken). Skaper blødninger i organer, fettvev, svømmeblære og bukhinne. En alvorlig tilstand
  • I Norge ble Yersinia ruckeri påvist ved 34 lokaliteter, 27 matfiskanlegg og syv settefiskanlegg for laks
Kilder: Veterinærinstituttet og Åkerblå

Vant kampen om nytt yersiniose-prosjekt

FHF holdt en ny utlysning denne våren til et prosjekt som skal omhandle forekomsten av yersiniose i sjøsatt fisk. 

- Den samme prosjektgruppen fra Veterinærinstituttet vant kampen om midler til et nytt prosjekt som har oppstart etter sommeren og skal vare til 2021. Prosjektets hovedmål er å skaffe kunnskap om årsakene til økende sykdomstilfeller av yersiniose på stor matfisk i sjøfasen, forteller ansvarlig leder for prosjektet og fagsjef for fiskehelse i FHF, Sven Martin Jørgensen.

Prosjektet kommer til å fokusere spesielt på anlegg i Midt-Norge der sykdommen har rammet hardest.

Prosjektgruppen fra Veterinærinstituttet kommer derfor til å fortsette deres undersøkelser av bakterien, og har fått innvilget 10 millioner i støtte til formålet. 

- Vi så litt i den retningen med det første prosjektet vårt, men først nå  fokuserer vi helt og fullt på bakterien, sier Gulla. 

( VILKÅR )
 
Del saken