Fiskeslam separeres fra vannet hos Erko Settefisk.Foto: Ole Jacob Strønen Riise
Fiskeslam separeres fra vannet hos Erko Settefisk.Foto: Ole Jacob Strønen Riise
Fiskeslam separeres fra vannet hos Erko Settefisk.Foto: Ole Jacob Strønen Riise

Fiskeslam kan gi nye eksportmuligheter

Dersom oppdrettsnæringens utslipp til sjø samles opp, kan det gi både biogassproduksjon og en mulighet for eksport av fosfor.

Buskerud, Vestfold, Telemark og Østfold fylkeskommuner og Oslo kommune har søkt støtte til et prosjekt hvor målet er å få oversikt over beste tilgjengelige teknologier for rensing av slam fra landbaserte smolt- og oppdrettsanlegg.

Forprosjektet skal også se på hva som er realistisk med hensyn til rensing og rensekrav i tilknytning til smolt- og oppdrettsanlegg, og kartlegge landbaserte anlegg i Norge.

Miljødirektoratet støtter utredningen med 200.000 kroner, som skal dekke 50 prosent av kostnaden med forprosjektet.

Alle landbaserte anlegg

Gjennom forstudien vil en også kartlegge alle landbaserte anlegg i Norge; hvilke fylker de er i, hvor store de er, nærhet til hverandre og biogassanlegg, samt hvilke renseløsninger for slam som i dag benyttes.

zoom
Smolt. (Foto: Jogvan H. Gardar)

Tekfisk får opplyst at den opprinnelige tanken var å skaffe en oversikt over smoltanlegg i Østlandsområdet, men at dette ble utvidet til å gjelde hele landet.

Eksportmulighet

Oppdrett av fisk er i dag en stor utslippskilde til sjø gjennom åpne merder i sjø. Forskning fra NTNU skal vise at næringen årlig taper cirka 70 prosent eller hele 9.000 tonn fosfor til sjø gjennom fôr og slam.

- Dette tilsvarer totalforbruket til det norske jordbruket. Selv om oppdrettsnæringen kan anses som en utfordring med tanke på overgjødsling av sjø, så er næringen også en veldig stor del av løsningen, ifølge prosjektet.

Les også: Gjør fiskeslam til gjødsel med lyd og strøm

Ikke ubegrenset ressurs

Det vises til at om alt slam fra oppdrettsnæringen hadde vært samlet opp og utnyttet kunne det bety en ekstra eksportstrøm for næringen.

- Fosfor er ikke en ubegrenset ressurs og i fremtiden vil en være helt avhengig av å kunne resirkulere det som er i omløp. Forskning fra NMBU viser at 20 prosent fiskeslam sammen med husdyrgjødsel på gårdsanlegg kan doble biogassproduksjonen.

zoomSlam fra oppdrettsnæringen kan komme landbruket til gode.
Slam fra oppdrettsnæringen kan komme landbruket til gode.

I «Nasjonal tverrsektoriell biogasstrategi» er det en ambisjonen om at 30 prosent av all husdyrgjødsel skal behandles i biogassanlegg.

Måte å nå målet

- Utnyttelse av fiskeslam er en måte å nå dette målet på, trolig også der hvor gårdene selv ikke har nok husdyrgjødsel til et biogassanlegg. Gjennom økt samarbeid mellom oppdrettsnæringen og biogassnæringen kan en oppnå økt verdiskaping, reduksjon i klimagassutslipp og materialgjenvinning av viktige næringsstoffer, påpekes det.

Miljødirektoratet mottok 355 søknader til tilskuddsordningen "Klimasats - støtte til klimasatsing i kommunene" i 2018. Søknadene hadde et samlet søknadsbeløp på totalt 318 millioner kroner.

Formålet med ordningen er å bidra til reduksjon av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet.

Tekfisk får opplyst at en så langt ikke har kommet i gang med det planlagte forprosjektet.

Næringen vil samle opp slammet

Flere av søknadene om utviklingstillatelser er konsepter der oppdretterne ønsker å samle opp slam fra produksjonen. Lerøy Seafood Group, Blom Fiskeoppdrett,  Bolaks, Stadion Laks og Eidsfjord Sjøfarm er selskaper som har slike planer for slambehandling.

Les mer: 53 utviklingstillatelser klare så langt

Det er også flere oppdrettere som allerede har tatt i bruk teknologi for å gjøre om slam til nye produkter. Eksempler på det er settefiskprodusenten Smolten i Nordland og Sævareid Fiskeanlegg i Fusa i Hordaland.

zoom
Blom Biometis er et system for oppsamling og håndtering av slam fra oppdrettsnæringen, men Blom Fiskeoppdrett fikk til slutt avslag på søknaden om utviklingstillatelser. (Illustrasjon: Blom Fiskeoppdrett AS)

Les også: Her lager de gjødsel av fiskeslam

Hos Danish Salmon, som driver landbasert oppdrett av laks i Danmark, produseres det rundt 35 tonn slam i uken. Det blir til 7-8 tonn tørrstoff. Dette tørkede slammet brukes til produksjon av biogass.

Det som blir igjen brukes av lokale bønder til gjødsel, etter at slammet er varmebehandlet så en unngår uønskede bakterier.

zoomDanish Salmon produserer ca 800 tonn laks i året på land i Hirtshals. Det gir ca 35 tonn slam i uken (våtvekt). Slammet tørkes, og brukes til biogass og gjødsel.
Danish Salmon produserer ca 800 tonn laks i året på land i Hirtshals. Det gir ca 35 tonn slam i uken (våtvekt). Slammet tørkes, og brukes til biogass og gjødsel.
( VILKÅR )
 
Del saken