RENT: - Målet mitt ved dette anlegget er å kunne drikke et glass av vannet som har passert gjennom to ganger, sier Steinar Wasmuth og ler. Fra venstre: Steinar Wasmuth i Bioretur, Pål Munthe Røisum i Fjell Technology Group og Pål Wasmuth i Bioretur. Foto: Ole Jacob Strønen Riise
RENT: - Målet mitt ved dette anlegget er å kunne drikke et glass av vannet som har passert gjennom to ganger, sier Steinar Wasmuth og ler. Fra venstre: Steinar Wasmuth i Bioretur, Pål Munthe Røisum i Fjell Technology Group og Pål Wasmuth i Bioretur. Foto: Ole Jacob Strønen Riise
RENT: - Målet mitt ved dette anlegget er å kunne drikke et glass av vannet som har passert gjennom to ganger, sier Steinar Wasmuth og ler. Fra venstre: Steinar Wasmuth i Bioretur, Pål Munthe Røisum i Fjell Technology Group og Pål Wasmuth i Bioretur. Foto: Ole Jacob Strønen Riise

Gjør fiskeslam til gjødsel med lyd og strøm

Det nye slamrenseanlegget til Bioretur AS gjør fiskeslam til brukbar gjødsel uten kjemikalier og filtre.

- Dette er en ressurs som til vanlig ikke kan brukes som gjødsel i matproduksjon grunnet tungmetaller og kjemiske polymerer fra slamrensingen, og blir sett på som avfall. Vi gjør det om til godkjent gjødsel uten bruk av kjemikalier eller farlige biprodukter, sier daglig leder i Bioretur, Steinar Wasmuth.

Det nye slamrenseanlegget på Erko Settefisk i Sagvåg er det første i verden som benytter flokkulering (en prosess hvor partikler hoper seg sammen, journ.anm.) med lavfrekvent lyd og elektrisitet for å skille ut fiskeslammet i trommelfilter i stedet for tradisjonelle avvannings filter. 

- Det kalles «Sono flokkulering» og brukes normalt til drikkevannsrensing verden over for å skille ut fremmedlegemer og drepe bakterier. Selve prosessen krever svært lite energi, ca. 200-500 ampere, avhengig av ledeevnen på vannet, sier Wasmuth. 

Han mener anlegget representerer noe helt nytt for smoltanlegg og lakseproduksjonen på land som har krav på rensing. 

- Ca. 20 prosent av alt fôr ender opp som slam og det blir til store mengder. Rensemodulen kan behandle opptil 40 kubikk spylevann i timen. Ikke bare fjernes slammet på en ren og effektiv måte, men vi foredler det og sender det tilbake til naturen, sier han. 

zoomKLUMPER: Her kommer fiskeslammet ut etter at det er blitt utsatt for flokkuleringsprosessen. Legg merke til at slammet klumper seg sammen. Dette er første steget i prosessen som skiller vannet og slammet. 
KLUMPER: Her kommer fiskeslammet ut etter at det er blitt utsatt for flokkuleringsprosessen. Legg merke til at slammet klumper seg sammen. Dette er første steget i prosessen som skiller vannet og slammet. 

Hestemøkk førte til fiskeoppdrett 

I 2015 startet Wasmuth selskapet Bioretur, som nå er en datterbedrift av Lund Hovedgård AS. Han tenkte egentlig å tilbringe tiden frem til pensjonisttilværelsen som bonde på Lund gård hvor de også hadde bygget et stort ridesenter i tillegg til den ordinære gårdsdriften. 

Ridesenteret produserte omtrent et tonn møkk hver eneste dag som ikke kunne bruke til gjødsel siden det var blandet med spon og treflis fra hesteboksene. Da kreves det store mengder nitrogen for å brytes ned.

- Beskjeden jeg fikk fra fylkesmannen var "å lagre hestemøkk er ulovlig så du må finne en måte å få det vekk på ellers må du stenge". Lett å si da det ikke fantes noen måte å bli kvitt dette på lovlig vis, sier Wasmuth. 

Etter mye leting og prøving fant han ut at ved å bytte ut sponen med en type pelletert hvetehalm ble avføringen fra hestene omdannet til god gjødsel, og problemet var løst. 

- Det ga meg en idé, sier Wasmuth, som fortsatt driver gården. 

Han ble senere utfordret av representanter fra oppdrettsnæringen som mente han burde kunne gjøre det samme med gjødsel av fiskeslam. Det førte til at Bioretur leverte det første renseanlegget med Sono flokkulering til Erko Settefisk. 

zoomKNUSKTØRT: Steinar Wasmuth viser frem sluttproduktet slamrensingen til daglig leder i Salmo Terra, Harald Fiksdal, på omvisning. Pulveret som er igjen når slammet er ferdigbehandlet er lett og luktfritt. 
KNUSKTØRT: Steinar Wasmuth viser frem sluttproduktet slamrensingen til daglig leder i Salmo Terra, Harald Fiksdal, på omvisning. Pulveret som er igjen når slammet er ferdigbehandlet er lett og luktfritt. 

Sparer energi på tørking

- Vi har designet anlegget for å vare lenge og være svært økonomisk i drift, sier Wasmuth.

Slammet mellomlagres i en buffertank som fylles til et gitt punkt før tørking starter automatisk. Selve tørkingen av slammet er unnagjort på noen timer. 

- Det gjør at ved lav foring kan det ta lang tid før tanken er så full at tørken starter. På den måten kan vi tilpasse oss smoltproduksjonen gjennom året uten unødvendig bruk av energi. 

Selve anlegget fjernstyres fra Bioretur og krever hverken drift eller vedlikehold fra de ansatte på anlegget.

Produserer 500 kilo tørt slam i timen

Slamrenseanlegget på Erko Settefisk blir nå finjustert, og det er derfor usikkert hvor ofte det er nødvendig at slammet tørkes. 

 Wasmuth forteller at opptil 70 % av energien som brukes på tørkingen også kan gjenbrukes ved å utnytte avdampen. 

Slik fungerer renseanlegget:

  • Renseanlegget inntar fiskeslam og spylevann fra Erkos settefiskanlegg. 
  • Spylevannet sendes til et kammer i behandlingsanlegget hvor det undergår en prosess som kalles elektrosonisk flokkulering. Anoder og katoder (positivt og negativt ladede poler) i aluminium skaper en elektrisk strøm gjennom vannet. Dette skiller vannet og slammet ved å sedimentere (klumpe sammen) fiskeslammet. Etter denne prosessen går fiskeslammet fra <0,1 prosent til 5-8 prosent tørrstoffmasse. Det brukes også lavfrekvente lyder i kammeret for å unngå bakterievekst på anoder og katoder. 
  • Slammet sendes deretter i separasjonstanker hvor skum, slam og vann skilles. 
  • En dekanter (sentrifuge) fjerner deretter mer av vannet og får tørrstoffmassen opp til 25-40 prosent. 
  • Slammet begynner nå å nærme seg fast form. Gjennom tørkeprosessen varmes slammet til 100-105 grader ved hjelp av friksjon. Vannet i slammet fordamper. Slammet er nå 95 prosent tørrstoff. Etter tørkeprosessen kjøres tørrstoffet gjennom en kjøleskure for å sikre at tørrstoffet er lagringsstabilt. 
  • Slammet som nå er 98 prosent tørrstoff lagres i containere i pulverform.
zoomOMVISNING: Steinar Wasmuth (høyre) viser daglig leder i Salmo Terra, Harald Fiksdal (venstre), hvordan slamrenseanlegget ved Erko Settefisk fungerer.
OMVISNING: Steinar Wasmuth (høyre) viser daglig leder i Salmo Terra, Harald Fiksdal (venstre), hvordan slamrenseanlegget ved Erko Settefisk fungerer.

 - Vi kan dermed utnytte stort sett alt av restmateriale fra settefiskanlegget. Selve tørken er utviklet i samarbeid med Fjell Technology Group AS og Thermtech AS, sier han. 

Anlegget kan produsere 500 kilo tørt slam med 98 prosent tørrstoff per time, og koster mellom 8 og 9 millioner ifølge Wasmuth. 

Første anlegget som presterer som lovet

Daglig leder i Erko Settefisk, Rune Sandvik, er imponert over det nye renseanlegget. 

- Vi er absolutt fornøyd så langt. Jeg har jobbet i oppdrettsbransjen siden 1995, og har prøvd flere renseløsninger. Dette er det første anlegget jeg har hatt som oppnår resultatene som var forespeilet, sier han. 

Han er fornøyd med å nå kunne resirkulere løpet av produksjonen ved settefiskanlegget 

- Det er veldig greit å ha en partner som Bioretur som tar seg av alt sammen. De ser ikke på dette som avfall, men som en ressurs. Det er kjempebra, sier Sandvik. 

( VILKÅR )
 
Del saken