Seniorforsker Ole Petter Pedersen i Calanus AS og seniorforsker Stian Solbø ved Noruts droneavdeling foran båten "Asbjørn Selsbane" som skal brukes til å lete etter raudåte neste år.Foto: Jørn Mikael Hagen
Seniorforsker Ole Petter Pedersen i Calanus AS og seniorforsker Stian Solbø ved Noruts droneavdeling foran båten "Asbjørn Selsbane" som skal brukes til å lete etter raudåte neste år.Foto: Jørn Mikael Hagen
Seniorforsker Ole Petter Pedersen i Calanus AS og seniorforsker Stian Solbø ved Noruts droneavdeling foran båten "Asbjørn Selsbane" som skal brukes til å lete etter raudåte neste år.Foto: Jørn Mikael Hagen

Calanus tar i bruk droner i raudåtehøstingen

Testingen er i full gang. Fra neste år skal det jaktes etter raudåte med drone.

- Dette er svært spennende. Leting etter raudåte ved hjelp av drone vil spare oss tid og dermed gi en økonomisk gevinst. I tillegg skånes miljøet ved at vi setter igjen lettere fotavtrykk ettersom det brukes mindre brennstoff, det kan søkes lengre fra land og letetiden kortes ned, sier seniorforsker Ole Petter Pedersen i Calanus AS.

Prosjektet er et samarbeid mellom Calanus AS, Norut, Barents Biocentre og Universitetet i Tromsø, og har fått ca tre millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd/Regionale Forskningsfond Nord.

Optisk signatur

Det jobbes nå for fullt med å utvikle teknologien til at den skal være klar for å tas i bruk i 2019 på innleide fartøyer. 

Dronen er installert med et optisk spektrometer (digitalt øye), som måler reflektert lys fra havet i flere hundre fargekanaler. Ved hjelp av dataprogrammer og beregninger har man klart å bestemme en optisk signatur av raudåte.

zoomCalanus-kapsler
Calanus-kapsler

Det er raudåtearten calanus det jaktes på til bruk for helse- og ernæringsmål hos mennesker og dyr. Forskning har konkludert at produktene har helsebringende effekter.

Calanus Helse AS

Calanus Helse AS er et heleid datterselskap av Calanus AS og er landsdekkende leverandør av kosttilskuddet Calanus® Oil.

Oljen er produsert av råstoff som er høstet utenfor kysten av Nord-Norge fra hoppekrepsen Calanus finmarchicus.  

Selskapet er lokalisert på Sortland med administrasjon, kundesenter og pakkeavdeling. 

Calanus Helse AS har et eget fagteam bestående av lege, farmasøyt og marinbiolog.

Calanus AS startet i 2012 produksjonen av ny, marin olje med raudåte som råvare, etter at biologistudent Kurt Tande fra Bø i Vesterålen foretok sine aller første vitenskapelige undersøkelser av raudåte 40 år tidligere.

Tande er i dag forskningsdirektør i Calanus AS.

Akkurat nå foretas det laboratorieanalyser på den levende calanus målt mot død, tørket calanus.

- Om vi får en god optisk signatur på levende calanus, er det den vi forventer å se når det skal letes under høsting, sier forsker Morten Borre Hansen hos Norut og Barents Biocentre.

Dette er nødvendig basisinformasjon for å skille calanus fra annet plankton.

zoomForsker Morten Borre Hansen hos Norut og Barents Biocentre, seniorforsker Stian Solbø ved Noruts droneavdeling og seniorforsker Ole Petter Pedersen i Calanus AS.
Forsker Morten Borre Hansen hos Norut og Barents Biocentre, seniorforsker Stian Solbø ved Noruts droneavdeling og seniorforsker Ole Petter Pedersen i Calanus AS.

Korter ned letetiden

- Det er som å sende ekkolodd hundre meter opp i lufta og lete etter ting som ligger like i havoverflaten, sier Pedersen som tror letetiden etter raudåte vil kortes drastisk ned gjennom bruk av drone. 

- Klarer vi å korte ned letetiden med 10 prosent, sparer vi en hel måned på en sesong vi nå bruker fem måneder på. Tidsbesparelser gir økonomisk gevinst og er langt mer økologisk bærekraftig, sier han. 

Fortsatt gjenstår noen tekniske «finjusteringer». For målet er å lage en så enkel navigeringsløsning at mannskap på båtene skal styre det. I tillegg kreves en robust drone som håndterer kraftig vind og mye nedbør.

Raudåte

  • En hoppekreps som først og fremst finnes i Norskehavet i våre farvann. 
  • Den finnes også i tilgrensende havområder og dype fjorder.
  • En sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet.
  • Raudåta beiter på planteplankton, mens den selv er viktig som byttedyr for fiskelarver og voksen pelagisk fisk som sild og makrell.
  • Viktige byttedyr for voksen pelagisk fisk som sild og makrell, spesielt for norsk vårgytende sild utgjør den hovedføden.

Kilde: Havforskningsinstituttet

Sensitiv for vind og nedbør

- Vi har droner som håndterer vind av kuling styrke. I tillegg vil nedbør skape utfordringer dersom det skaper skum på havet som reflekterer lys. Så det er ingen tvil om at bruk av droner vil være best på godværsdager, sier seniorforsker Stian Solbø ved Noruts droneavdeling.

Solbø vil være sentral når drone tas i bruk neste år ettersom dette er en teknologi som aldri tidligere har vært tatt i bruk i marin høsting. Men målet på sikt er autonome droner.

Både Hansen og Solbø sier det er svært spennende å jobbe med Calanus AS droneprosjekt, og sier de sjeldent har oppdragsgivere som er så engasjerte som Calanus AS.

zoomSkipper Charles Henriksen på båten
Skipper Charles Henriksen på båten "Asbjørn Selsbane" som først skal ta i bruk drone i jakten på raudåte.

Omstridt

Det er «Asbjørn Selsbane» som blir første båt der droneteknolgien tas i bruk. De har flere ganger høstet raudåte på oppdrag fra Calanus AS.

Skipper Charles Henriksen erkjenner at det har vært noe debatt når det gjelder høsting av raudåte.

- Det er jo maten til det andre vi høster på, sier han. I fjor gikk han 70 døgn på raudåta. I år 50 døgn. Resten av året er det torsk, sild, makrell og sei.

At enkelte kolleger i fiskerinæringa reagerer på at han jakter «maten til fisken», har han respekt for.

- Det er flere usikkerhetsmomenter knyttet til raudåteforvaltningen. Men ved å aktivt ta del i et tidlig stadium av høstingen, ser vi hva som foregår og kan påvirke det slik at det gjøres rett, sier han og tror dronesøk er et tiltak som kan gjøre raudåtehøstingen mindre til plage for kystfiskerne, ettersom man i fremtiden kan høste lengre ut til havs.

( VILKÅR )
 
Del saken