Snøkrabbe.Foto: Arne Birkeland
Snøkrabbe.Foto: Arne Birkeland
Snøkrabbe.Foto: Arne Birkeland

De vil bidra til mer lønnsomt snøkrabbe-fiske

Forskere tar for seg hele snøkrabbe-industrien, fra fiske til marked. Målet er å gjøre en relativ fersk næring bærekraftig.

Forskningsprosjektet Snowmap skal gå over tre år, og har fått 16,4 millioner kroner fra Norges forskningsråd.

- Vi prøver å optimalisere en næring som vokser fort for at den skal være bærekraftig og bestå gjennom opp- og nedturene som kommer i en nyetablert næring, sier prosjektleder og forskningssjef i Nofima, Ragnhild Dragøy Whitaker til Tekfisk.

Teiner og agn

Prosjektet startet opp i fjor, og er et samarbeid mellom forskere og krabbeindustrien.

- Det er et totalt verdikjedeprosjekt innen snøkrabbeindustrien i Norge. Målet er å øke verdiskapningen i alle ledd. Det går på hvordan man fanger snøkrabben, prosesserer den, at man tar vare på alt råstoffet og at man får råstoffet prosessert til de riktige markedene. Vi gjør en del markedsanalyser og har fokus på at man reduserer miljøavtrykket i alle ledd i snøkrabbeindustrien, sier Whitaker.

Snøkrabbe er en ny art i Barentshavet, og det kommersielle fisket startet opp i 2013. Foreløpig har det vært vanskelig å få snøkrabbefisket lønnsomt

- Så langt har vi blant annet sett på teiner og agn, om det går an å fange mer krabber på mindre tid med færre teiner, og dermed øke effektiviteten i fangstleddet, sier Whitaker.

Blant annet har Havforskningsinstituttet testet om lys kan lokke krabbene inn i teinene

- Vi har i samarbeid med kanadiske forskere sett at vi kan øke fangsten ved å sette riktig teine og riktig agn, sier Whitaker.

Restråstoff

Men akkurat hvordan de nye teinene er, holder forskerne foreløpig tett til brystet, blant annet på grunn av mulige patentsøknader.

- Teinen er designet på en annen måte. Vi har hatt snøkrabbene i en tank, og studert atferden, og kommet opp med et annet design, sier forsker Sten Siikavuopio ved Nofima. 

Også Sintef jobber med å få til bedre snøkrabbeteiner.

Når det gjelder agn, har forskerne ved Nofima blant annet testet seistrømper som skal kunne erstatte dagens kostbare agn, basert på akkar.

- Vi jobber med å teste ut alternative agn, og har blant annet fått like bra fangst med restråstoff fra torsk. Fiskerygger fungerer også, men ikke like bra som akkar. Det jobbes også med kunstig agn, basert på naturlige råstoffkilder, men det er fortsatt en vei å gå før vi er oppe og går med fangst på kunstig agn, sier Siikavuopio.

Ecobait fikk tidligere i år 14 millioner kroner til å forske på kunstig agn, blant annet til snøkrabbe.

zoomArild Giske, oppfinneren av
Arild Giske, oppfinneren av "seisokken" (t.h.) og seniorforsker Sten Ivar Siikavuiopio i Nofima.

Mindre fangst

Produksjonsoptimalisering, levendelagring, hvordan få mest mulig verdi av krabben, og hvordan bruke hele krabben, er blant det forskerne i Snowmap har sett på. 

- Klørne klippes ofte av, mens krabbehuset kastes. Vi forsker på om det går an å hente ut til proteinpulver og olje fra restråstoffet, sier Whitaker.

I årets fire første måneder ble det fisket 80 prosent mindre snøkrabbe enn samme periode i fjor

- Vi ser at det har vært redusert fangst. Det er to hovedårsaker til det, snøkrabben har ikke vandret så langt vest som vi trodde, dessuten finnes mye av den i Smutthullet, sier Whitaker.

Russland stengte sin del av sokkelen i Smutthullet, som utgjør brorparten av området, fra første januar i fjor.

- Tror du likevel snøkrabbefiske kan bli en stor industri?

- Ja. Jeg tror både at det er tilgjengelig snøkrabbe og at det er et marked som er interessert i snøkrabben. Der det er penger å tjene, kommer industrien. Det er lett å kombinere med kongekrabbefiske, de kan bruke samme mottaksanlegg. I tillegg er aktørene som har etablert seg i Norge, driftige, om ikke de er så mange. Flere av båtene vil kombinere snøkrabbefiske med andre typer fiske, om det er mulig. Det er gjort store investeringer i snøkrabbefiske, og det skal litt til å legge det på is, sier prosjektlederen. 

Les også: Ny kongekrabbeteine halverer fangsten av småkrabber

Håper på effektiv industri

Chrisma som eier en av båtene som er med på snøkrabbefiske, «Tromsbas», har satt fem år som frist for når fisket bør bli lønnsomt. Foreløpig taper de penger på fisket.

- I min verden har ikke krabben kommet ennå. Noen mener den er oppfisket i Svalbardsonen, men det tror ikke jeg. Det er ikke forsket noe særlig, så det er ingen som vet. Dette har med dybde, temperatur og sykluser å gjøre. Det må mer forskning til, sa Karl Olav Kjile Pettersen, skipper og reder på «Tromsbas» til Fiskeribladet i april.

Tidligere i sommer startet det første snøkrabbetoktet i norske havområder. Om to år skal forskningsprosjektet Snowmap avsluttes.

- Målet er å etablere en industri som er effektiv, som tjener penger og som har lavt miljøavtrykk. Vi vil så langt på vei vi kan hjelpe industrien i å ha konkurransefortrinn foran andre globale aktører. Bare det å redusere agnvekten med ti prosent, vil redusere karbonutslupp. Hvis du gjør det på riktig måte, kan du tjene like mye på fire som på åtte tonn, sier Whitaker.

( VILKÅR )
 
Del saken