Tråling etter raudåte.Foto: Snorre Angell, Calanus
Tråling etter raudåte.Foto: Snorre Angell, Calanus
Tråling etter raudåte.Foto: Snorre Angell, Calanus

- Vi kan velge mellom å ta ut hundre tonn raudåte eller ett tonn torsk

Vi må bevege oss mot balansert høsting i havet, selv om det betyr økt krillfiske.

Hvor mye skal vi ta ut av de levende ressursene i havet? Fiskeribiologene var prominente pionérer i bærekraft da de innførte «maximum sustainable yield» i fiskeriforvaltningen for omlag 70 år siden. Men de hadde ikke metoder til å vurdere mer enn en bestand om gangen, så økosystemperspektivet manglet. 

Her har Havforskningsinstituttet og norske myndigheter ligget et godt stykke foran alle andre, ved at ressursene i Barentshavet er forvaltet ut fra en forståelse av økosystemet.

Ta like mye av alt

Men det er fortsatt en form for «maximum sustainable yield»-filosofi som ligger til grunn, og torsken er den viktigste ressursen for forvaltningen.

Et helt annet prinsipp har funnet veien inn i de vitenskapelige diskusjonene, blant annet med hjelp fra Jeppe Kolding og Mikko Heino ved Universitetet i Bergen: Vi gjør minst mulig skade på økosystemet dersom vi tar en like stor andel av alle dets komponenter. Dette kalles balansert høsting, og alle skjønner at i sin ytterste konsekvens er det umulig.

Men det er mulig å bevege seg bort fra det nåværende fokuset på toppen av næringskjeden til å forsøke å hente ressurser fra mange kilder ulike steder i næringskjeden. Det vil føre til helt nye diskusjoner om bifangst. Og om lønnsomhet: for det er mest penger per time i å fiske den ressursen som betaler seg best.

Store fangster av krill

Men så har vi to utfordringer med dagens regime. Det ene interesserer slike som meg: Fiskeriene har blitt en evolusjonær kraft som endrer genbassengene og dermed hvordan fiskene vi fanger kommer til å se ut. De blir stort sett mindre og mer kortlivede. 

Det andre interesserer oss som er opptatt av at det blir flere mennesker: De vil ønske seg mer proteiner på tallerkenen, mens det svært lite mer å hente fra de kommersielle fiskebestandene. Mange er allerede overfisket.

Balansert høsting ville betydd svært store fangster av krill i Sørishavet, og også av raudåte i Norskehavet. Dette protesterer mange miljøvernorganisasjoner imot, selv om alternativet er å «putte tigre på tanken»: å la menneskehetens voksende behov betales av biodiversiteten på land.

Laksen lever av planter

På grunn av det økologiske svinnet mellom trinnene i næringskjeden, kan vi grovt sett velge å ta ut 100 tonn raudåte eller 1 tonn torsk. Dette bør seriøse folk i forvaltningen begynne å regne på. Hvor mye verdi kan vi få fra produktene som kan skapes fra krill og raudåte?

Det tredje bærekraftspoenget i retning av balansert høsting er at laksen stort sett lever av planter som vokser i det som inntil nylig var tropisk regnskog. Kan vi fortsette med det? Tenk på næringens rykte dersom brasiliansk soya ble byttet ut med helt «nye» norske marine næringskjeder, som stortare, raudåte og godsaker levert av mikroalger.

Dette er ikke lett. Det kreves balanserte diskusjoner.

Les også Jarl Giskes forrige kommentar:

( VILKÅR )
 
Del saken