Katerina Kousoulaki i Nofima har produsert fiskefôr med 30 prosent biomasse fra mikroalger - og den blir grønn, og lukter hav.Foto: Helge Skodvin, Nofima.
Katerina Kousoulaki i Nofima har produsert fiskefôr med 30 prosent biomasse fra mikroalger - og den blir grønn, og lukter hav.Foto: Helge Skodvin, Nofima.
Katerina Kousoulaki i Nofima har produsert fiskefôr med 30 prosent biomasse fra mikroalger - og den blir grønn, og lukter hav.Foto: Helge Skodvin, Nofima.

Må redusere produksjonspris for å gjøre algenæringen større i Norge

Mikroalger kan blir storindustri i Norge. Men da må kostnaden ned og funksjonaliteten bevises.

Resultatene fra det største mikroalgeprosjektet i Norge, Algae To Future, er klare: Mikroalger gir flere fordeler i matproduksjon. 

- Mikroalger har stort potensial som råstoff for mange mat- og fôringredienser. For tiden blir de allerede kommersielt produsert, men hovedsakelig for høyverdige nisjeprodukter. Også i Norge finnes det allerede små produsenter av mikroalger, for akvakultur og matvarer. For å gjøre denne næringen større i Norge, må produksjonsprisen reduseres, og funksjonaliteten til mikroalgebiomassen bevises for et bredere utvalg av produkter, sier algeforsker Dorinde Kleinegris i Uni Research til Tekfisk.

Mikroalgene kan blant annet brukes i fôr til laks. 

zoomSeniorforsker Dorinde Kleinegris ved Uni Research. Her sammen med Hans Kleivdal, forskningsdirektør i Uni Research Miljø.
Seniorforsker Dorinde Kleinegris ved Uni Research. Her sammen med Hans Kleivdal, forskningsdirektør i Uni Research Miljø.

Helseeffekter

Nasjonal Algepilot Mongstad har produsert mikroalger fra CO2 i snart to år. Denne massen blir utprøvd av forskere i Algae To Future-prosjektet. 

Ved algepiloten ser forskerne blant annet på de beste vekstforholdene for mikroalgene og hvordan disse påvirker kvaliteten. De ser også på hvordan man behandler biomassen i fiskefôr og hvor mye som skal doseres inn i fôret for å få den nødvendige effekten.

- Mikroalgene er rik på marine omega-3 fettsyrer og protein, som kan erstatte soyaprotein og fiskeolje. I tillegg ser det ut til at det er ekstra helseeffekter, som sannsynligvis kommer fra pigmenter og antioksidanter, fosfolipider eller beta-glukaner som er tilstede i biomassen. For hvert produkt kan en annen mikroalgetype være best egnet, sier Kleinegris.

Avfall fra oppdrettsnæringen

Hun viser til at noen av disse allerede er tillatt i matvarer og fôrprodukter, andre må fortsatt bli godkjent i den nye matlovgivningen.

Forskerne ser også om det er mulig å bruke reststrømmer som næringsmiddelkilder, som for eksempel karbondioksidet fra Equinor fanget ved Testsenteret på Mongstad (TCM), avfall fra oppdrettsnæringen eller organisk kommunalt avfall. 

- Kan vi bruke disse ressursene mens vi fremdeles lager et kvalitetsprodukt? Favorittstammene våre kan vi allerede dyrke med rimelig produktivitet, men vi tror fortsatt at vi kan gjøre det bedre, sier Kleinegris. 

Hvis mikroalge-stammene forbedres til et høyere omega-3 fettsyrenivå, vil de bli mer robuste, noe som sikrer en høy produktivitet hele året.

- Sammen med utnyttelsen av ulike reststrømmer for næringsstoffer, ligger disse målene fremdeles høyt på vår liste, opplyser Kleinegris.

zoomTCM (Technology Centre Mongstad).
TCM (Technology Centre Mongstad).

Teknologisk utvikling kan redusere kostnad

I en tidligere analyse har forskerne beregnet kostprisen for mikroalgekulturer i Sør-Spania i stor skala (100 hektar) å bli rundt 3-5 euro per kilo. 

- I fremtiden forutser vi at denne kostprisen kan synke til rundt 0,50 euro per kilo, på grunn av biologisk og teknologisk utvikling og forbedring av dagens produksjonssystemer, sier Kleinegris.

Hun opplyser at en for øyeblikket utfører samme studie for produksjon i Norge basert på resultatene en oppnår ved pilotanlegget på Mongstad.

- Først for kommersielle anlegg på 1 og 10 hektar, da disse allerede ville bli ansett ganske store i mikroalgerindustrien. I Europa er de fleste kommersielle mikroalgeprodusenter ikke mye større enn 1 hektar, men næringen vokser og i Kina er det allerede anlegg på over 40 hektar, sier hun. 

Kamp om å ta føringen

Katerina Kousoulaki i Nofima, som også er algeforsker, mener at storskala industriproduksjon av mikroalger bør erstatte store deler av importerte næringsstoff som for eksempel marine omega-3 oljer, protein og antioksidanter i fisk.

zoomKaterina Kousoulaki i Nofima.
Katerina Kousoulaki i Nofima.

Hun var en av mange forskere som nylig var samlet ved Nibio på Ås for å oppsummere de foreløpige resultatene i Algae To Future, som er finansiert av Norges Forskingsråd.

Kousoulaki opplyser i en pressemelding at de har produsert fiskefôr med 30 prosent biomasse fra mikroalger. Disse mikroalgene har de essensielle aminosyrene for å bygge protein og marine omega-3 oljer som for eksempel soya mangler. 

- Fiskefôret ble grønt, og det må vel være et sunnhetstegn. Det er grønt, nesten svart, og det lukter veldig godt, som hav, sier Kousoulaki til Tekfisk.

Fiskefôret de har produsert skal testes ut på fisk til høsten.

- Vi har funnet de tekniske løsningene for å kunne benytte mikroalger som råstoff i fôr. Algene har en hard cellevegg, og de må prosesseres ved å knuse celleveggen før en kan benytte det som råstoff, forklarer hun.

zoomForskning på mikroalger på Nibio.
Forskning på mikroalger på Nibio.

Råde Bakeri, Nøgne Ø bryggeri og forsøksgårder som Folven Gard i Stryn, er deltakere i Algae To Future-prosjektet, og vil produsere mat av mikroalgar. Det første brødet er allerede bakt, i tillegg til at Nofima har prøvd ut mikroalger i fiskefôr.

( VILKÅR )
 
Del saken