En sekk full av kolmule på vei opp i «Endre Dyrøy».Foto: Jostein Saltskår, Havforskningsinstituttet
En sekk full av kolmule på vei opp i «Endre Dyrøy».Foto: Jostein Saltskår, Havforskningsinstituttet
En sekk full av kolmule på vei opp i «Endre Dyrøy».Foto: Jostein Saltskår, Havforskningsinstituttet

Skal hindre at kolmulesekker sprenges på vei opp

En trålpose full av kolmule kan veie opp til 1000 tonn. Nå skal forskere utvikle løsninger som gjør at den ikke revner.

En forstudie er nå i gang for å finne ut mer om årsakene til at kolmulesekkene sprenges.

- Vi har en båt som driver med kolmule, og er interessert i at fiskeriet blir utviklet. Det er et forholdsvis dyrt fiskeri, og sprenging av sekk er alltid kjedelig både for fisker og ressursbruk, sier reder Lars Ove Stenevik som har ringnotbåten «Knester».

Dyre sekker

Prosjektet er et spleiselag mellom Havforskningsinstituttet, Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) og Fiskeridirektoratet, og Stenevik er med som en av to representanter fra fiskerinæringen.

Han tror det er mye som kan utvikles for å gjøre fiskeriet mer lønnsomt og bedre for bestanden og miljøet. 

- Sekkene vi bruker er veldig dyre fordi de er så kraftige. Med moderne teknologi har vi tro på at de kan gjøres lettere, billigere og bedre, sier Stenevik. 

Fangstkontroll i kolmuletrål

  • Prosjektet gjennomføres av Havforskningsinstituttet i samarbeid med Fiskeridirektoratet, Simrad AS, Knester AS (MS Knester), Endre Dyrøy AS (MS Endre Dyrøy) og Dønna havfiske AS (MS Åkerøy). 
  • Dette skjer i samarbeid med redskapsleverandørene Selstad AS og Åkrehamn trålbøteri AS og sensorleverandør Simrad.

Var på fiske i februar

For liten oversikt over hvor mye fisk som fanges, er en av utfordringene. Sensorer som gir bedre oversikt over hvor full sekken med kolmule er, er noe av det prosjektet skal se på.

- En ny sekk koster 4-500.000 kroner. Hvis man mister fisken er det både et økonomisk tap og et miljømessig tap, sier prosjektleder og forsker ved Havforskningsinstituttet Shale Rosen.

- Skjer dette ofte?

- Det vet vi veldig lite om. Vi har lite kartlegging av hvor stort problemet er, sier prosjektlederen. 

I februar var to fra prosjektet med «Endre Dyrøy» på kolmulefiske nettopp for å lære mer om hva som skjer ved store trålhal. De hadde med undervannskamera og dybdesensorer som de festet i trålen. 

zoomKolmuletrålen hadde sensorer festet på under fisket.
Kolmuletrålen hadde sensorer festet på under fisket.

- De målte blant annet stigningshastighet på trålsekken, og det var litt av en overraskelse hvor fort den kom opp i overflaten. Den gikk fire meter i sekundet, noe som er mye raskere enn vi trodde, sier Rosen.

Deres teori er at når svømmeblæren til fisken blåser seg opp, blir det ikke nok plass og dermed sprenges sekken i enkelte tilfeller. 

- Vi tror løsningen kan være å finne en metode for å hindre at sekken kommer opp så fort. Alternativt kan en sekkeutløser gi reserveplass, slik at når trålen kommer til en viss dybde kan den doble eller tredoble kapasiteten.

Kommer opp i full fart

En slik sekkeutløser har Havforskningsinstituttet utviklet for snurrevadfisket. Den åpnes på et forhåndsbestemt dypt, slik at fisken går over i en romsligere sekk før ombordtaking. En av mulighetene er å videreutvikle denne slik at den kan fungere også for kolmulefiske. 

- Vi ser at det er store sekker de jobber med, og at de kommer opp i full fart fra store dybder, spesielt tidlig i sesongen. Når fisken blåser seg opp, kan det være fare for sprenging, sier Rita Maråk, fagsjef for fiskeriteknologi i FHF. 

Hun mener det er verdt å se på et fangstbegrensningssystem med utløser, slik at fiskerne får en fast mengde kolmule. Dette vil gi bedre kontroll over fangstprosessen, noe som igjen vil øke sikkerheten for mannskap og utstyr, påpeker hun. 

- Det er bestilt en modifisert utgave av sekkeutløseren som skal tåle større belastninger, sier hun. 

Forstudien som er i gang som varer til mars neste år. Målet er å sette i gang et større prosjekt da som kan teste ut ulike nye løsninger.

( VILKÅR )
 
Del saken