STENGT: Det stengte fiskefeltet er markert rødt, toktruta har blå strek og stasjoner for prøvetaking er markert i grønne, gule og røde sirkler. Stasjoner fra tidligere Mareano-tokt er markert med gule trekanter vest for fiskefeltetKART: Mareano
STENGT: Det stengte fiskefeltet er markert rødt, toktruta har blå strek og stasjoner for prøvetaking er markert i grønne, gule og røde sirkler. Stasjoner fra tidligere Mareano-tokt er markert med gule trekanter vest for fiskefeltetKART: Mareano
STENGT: Det stengte fiskefeltet er markert rødt, toktruta har blå strek og stasjoner for prøvetaking er markert i grønne, gule og røde sirkler. Stasjoner fra tidligere Mareano-tokt er markert med gule trekanter vest for fiskefeltetKART: Mareano

Forskere jakter svar på hva som gjør kveite i dette området giftig

I fjor høst ble det avdekket høye nivåer av kvikksølv og andre organiske miljøgifter i kveite fisket på et stykke vest/sørvest for Sklinnabanken, noe som resulterte i et fiskeforbud. Nivåene av miljøgifter viste seg å være høyere enn i andre områder langs kysten hvor Nifes (nå en del av Havforskningsinstituttet), samlet inn prøver.

Utkastpåbud

Området som fortsatt er stengt for kveitefiske er på nesten 6500 kvadratkilometer og er lokalisert ved ytre Sklinnadjupet, mellom Trøndelag og Nordland. 

Det ble også etablert et utkastpåbud som gjelder langs hele kysten: all kveite over to meter, omtrent tilsvarende hundre kilo, må kastes på havet igjen. Påbudet gjelder både død, døende og levende fisk.

En gåte

Fiskeribladet skrev i desember at det er uklart hvorfor kveita i dette området er full av miljøgifter.

Enkelte mente at det kan ha en sammenheng med angivelig giftdumping fra plastindustrien på 1960- og 1970-tallet. I 1971 skrev Aftenposten blant annet at det nederlandske tankskipet Stella Maris var på vei for å «dumpe 600 tonn giftige klorerte alifatiske hydrokarboner» vest av Haltenbanken og Sklinnabanken.

Men Miljødirektoratets foreløpige undersøkelser tyder på at dumping av ulike stoffer på begynnelsen av 1970-tallet, ikke er de samme som nå er funnet i kveite.

Direktoratet har satt HI på saken og bedt om prøver av kveite nærmere kysten, samt ta flere prøver av kveiten som allerede er analysert, for å finne ut hva som kan være årsaken til de høye verdiene av miljøgifter.

Jakter svar

Mareano-programmet har fått fire millioner kroner ekstra for å kartlegge det aktuelle området. Nå har forskere satt kursen mot Sklinnadjupet på sokkelen mellom Trøndelag og Nordland, på jakt etter forurensningskildene. Toktet med fartøyet «Hydrograf», startet i Rørvik 31. mai og skal etter planen gå frem til 9. juni.

Mareano melder i en pressemelding fredag at det er satt ned et prosjektteam som skal forsøke å gi svar på hvorfor kveita har så høye nivåer av miljøgifter. Temaet består av forskere fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet (HI), med deltagere fra Kartverket, Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet. På toktet er to geologer fra NGU, en kjemiker og en biolog fra HI, og hydrografer fra Kartverket.

«Vi har fokus på å ta prøver av sedimenter og børstemark fra flere områder i og utenfor det stengte fiskefeltet. Disse skal analyseres for miljøgifter. Årsaken til de høye konsentrasjonene av miljøgifter i kveite er ikke kjent per dags dato, men kjemiske analyser av prøvene kan være med å avsløre kilden», skriver Mareano i meldingen.

( VILKÅR )
 
Del saken