Her flyr en drone mot oppdrettslokaliteten Rataren i Sør-Trøndelag.Foto: Maritime Robotics
Her flyr en drone mot oppdrettslokaliteten Rataren i Sør-Trøndelag.Foto: Maritime Robotics
Her flyr en drone mot oppdrettslokaliteten Rataren i Sør-Trøndelag.Foto: Maritime Robotics

Lager oppdrettsnæringens «Kinderegg»

En ubemannet båt med fjernstyrt drone og undervannsfarkost om bord kan bli et nytt verktøy for havbruksnæringen.

Hele systemet er under utvikling, og skal være klart til neste år om alt går etter planen.

- Selv om løsningene finnes hver for seg, er det ganske komplisert å sette alt sammen slik at det blir havbruksverdenens «Kinderegg» med tre farkoster i ett, sier utviklingsingeniør Eirik Evjen Hovstein i Maritime Robotics til Tekfisk.

zoomEn ubemannet farkost med drone og undervannsfartøy er en del av det prosjektet skal få frem.
En ubemannet farkost med drone og undervannsfartøy er en del av det prosjektet skal få frem.

Ligger etter skjema

Trondheims-selskapet er med på et forskningsprosjekt kalt Artifex som skal gjøre det mulig å ha ubemannede operasjoner ved ulike oppdrettslokaliteter. Prosjektet skulle egentlig være avsluttet i år, men har blitt forsinket.

- Vi ligger litt etter skjema, men har hatt flere møter, og legger en plan for å hente oss inn igjen. Det blir et krafttak på slutten for å komme oss i mål, sier Hovstein. 

Så langt har de jobbet mye med et system som kan ta den fjernstyrte undervannsfarkosten (ROV) inn og ut fra et ubemannet fartøy. 

- Vi har også jobbet med samhandling mellom farkostene, sånn at vinsjen spoler ut nok line til ROV-en og den ubemannede båten ligger i riktig posisjon ut fra hvor ROV-en er, og samtidig vet hvor den er slik at vi har full oversikt over det, sier utviklingsingeniøren.

Artifex

  • Skal utvikle ny robotteknologi som muliggjør at daglige og periodiske operasjoner for inspeksjon, vedlikehold og reparasjon, kan utføres fra et landbasert kontrollsenter uten bemanning på lokaliteten.
  • Budsjett: 18 millioner kroner
  • Finansiering: Forskningsrådet
  • Partnere: Maritime Robotics, Argus Remote Systems, Lerow, Sintef Fiskeri og havbruk, WavEC, ACE, NTNU.
Kilde: Sintef

Bygger båten til høsten

Dronen som skal fly i luften er også testet og de holder på å lage et eget system for at den kan lande og ta av (launch and recovery) på det ubemannede fartøyet. 

Byggingen av båten skal startes til høsten, men det er foreløpig ikke bestemt hvem som skal stå for byggingen. 

- Den blir på åtte-ni meter, og det blir et katamaran-skrog. Den vil ligne på en båt opp til ripen, men overbygget blir litt spesielt. Vi trenger ikke ta hensyn til styrhus og takhøyde. Vi slipper utgifter med ror og skipperstol, sier Hovstein.

Båten skal fjernstyres fra land. 

- Vi bygger opp en kontrollstasjon som i utgangpunktet blir plassert i Trondheim. Den består av en 20 fots kontainer som du kan ta med deg rundt om kring. Litt av målet er å se på muligheten for fjernoperasjoner uansett hvor du er i verden, sier utviklingsingeniøren.

zoomEn egen drone skal overvåke oppdrettsanlegg på utsatte steder.
En egen drone skal overvåke oppdrettsanlegg på utsatte steder.

Under tøffe forhold

Han sier responsen fra oppdrettsnæringen har vært god.

- De ønsker det velkommen. Det er en del utfordringer i dag med å få gjort inspeksjoner, spesielt i dårlig vær. Det at du etter en storm mens det fremdeles er sjø kan få noe ut på sjøen og inspisere at fortøyningene ligger som de skal og eventuelt sette inn tiltak om noe har slitt seg, er en kjempefordel, sier han.

Ett av prosjektets viktigste mål er nettopp å kunne gjennomføre operasjonene under tøffere værforhold enn det som er mulig med dagens teknologi og metoder, og dermed legge til rette for bruk av mer eksponerte lokaliteter

- Vi ser også at havbruk er litt inne i Big Data-sfæren. De ønsker å samle mye data, gjerne så kontinuerlig og ofte som mulig. Da kan man sette sensorer på en bøye. Men nå får de også en farkost som kan ta målinger i luft og i vann og som er flyttbar, sier Hovstein. 

Mye ny teknologi

Han tror også det er en fordel at båten blir såpass liten.

- Vi ser en trend i at arbeidsfartøyene blir større og større, mer og mer kostbar. De blir også en større trussel for anlegget hvis de skulle være så uheldige å komme i kontakt med anlegget.

Foreløpig har testene vært gjort i laboratorier. Neste skritt er i sjøen.

- Sintef har et fullskala testanlegg, som er et oppdrettsanlegg styrt av Salmar. Vi har tilgang der slik at vi kan øve og teste den nye teknologien, sier prosjektleder Walter Caharija ved Sintef.

Prosjektet, som har et budsjett på 18 millioner kroner, har fått støtte av Norges forskningsråd. 

- Vi har fått en forlengelse til 2019 og har hatt en god dialog med Forskningsrådet om dette. Det er et prosjekt med mye ny teknologi, ting som ikke har blitt tatt inn i engineering-fase tidligere. Dermed krevde det mer tid, men vi har fått en bra økning i aktiviteten nå, sier Caharija. 

På sponsorjakt

Hovstein hos Maritime Robotics kommer med en oppfordring:

- Vi skulle gjerne hatt en pilotbruker på plass. Byggingen av farkosten går over budsjett, så hvis det er noen ivrige, potensielle brukere i Norge som ønsker å sponse prosjektet, kan de få førstehåndskunnskap om dette, lokker han.

Ingen oppdrettsselskaper er nemlig tilknyttet prosjektet.

- En av prosjektdeltakerne er en operatør som gjør service, men ikke knyttet opp mot noe spesielt anlegg, sier Hovstein. 

Håpet er at de har klart å vise at denne typen plattform kan brukes i havbruk når prosjektet avsluttes til neste år. 

- For 10-15 år siden var det få som trodde at fjernstyrt fôring var mulig, nå styres fôringen ofte fra land. Så det er ikke dumt å tenke at en slik løsning som dette kan brukes. Oppgaver kan forenkles med en plattform som Artifex, sier Caharija. 

( VILKÅR )
 
Del saken