Strøm på merdkanten kan blant annet brukes til lading av elbåter.Foto: ABB
Strøm på merdkanten kan blant annet brukes til lading av elbåter.Foto: ABB
Strøm på merdkanten kan blant annet brukes til lading av elbåter.Foto: ABB

Dette kan bli virkeligheten på norske oppdrettsanlegg

Blom Fiskeoppdrett er i full gang med å rulle ut landstrøm på sine anlegg. Men Atle Dåvøy understreker at infrastrukturen må på plass før dette blir noe «alle» gjør.

Denne uken lanserte Bellona og ABB en rapport som viser at fire av fem oppdrettsanlegg som går på lokale dieselaggregater, kan forsynes med strøm fra nettet.

- Løsningene er tilgjengelig i dag, vi bør kunne være der om fem år, sier Anders Karlsson-Drangsholt, seniorrådgiver for havbruk i Bellona til Tekfisk.

Snart seks anlegg på strøm

Han var en av flere som presenterte rapporten hos ABB i Bergen på mandag. Der var også Dåvøy, som leder ROV, Inspeksjon og HMS i Blom Fiskeoppdrett. Oppdrettsselskapet har som mål at alle anlegg der det er mulig skal elektrifiseres innen 2020.

zoomAtle Dåvøy i Blom Fiskeoppdrett.
Atle Dåvøy i Blom Fiskeoppdrett.

Blom har 11 matfiskkonsesjoner i Hordaland. To av anleggene har fått landstrøm, og utstyr til to nye anlegg er bestilt.

- I tillegg har vi startet planleggingen av to nye anlegg i Lindås og på Radøy, sa Dåvøy i sin presentasjon.

Blom har stort sett brukt lokale leverandører når de har bygget om fra dieselaggregat til strøm. De har også gjort mye av kartleggingen og forprosjekteringen selv.

Vil ha nettselskapene med

Dåvøy mener det er realistisk at en stor andel av norske oppdrettsanlegg som i dag går på diesel, kan gå over til strøm.

- Ja, forsåvidt, men det handler om kostnaden med å legge til første strømpunkt. Anleggsbidraget fra nettleverandøren kan bli vesentlig om du må strekke langt. Her er det viktig å presse på nettleverandøren sånn at de er med, sier han til Tekfisk.

Nettselskapene kan nemlig kreve at kunder som utløser nye nettilknytninger eller forsterkninger i eksisterende nett, selv må dekke opptil 100 prosent av de nødvendige anleggskostnadene, såkalt anleggsbidrag.

Jo nærmere land et anlegg ligger, jo billigere blir det å legge landstrømkabel.

- Når en har lagt til rette for akvakultur i et område, må det også legges til rette for at det skal være bærekraftig, sier Dåvøy.

Drangsholt i Bellona er enig.

- Nettselskapene må kjenne sin besøkelsestid, de må være på tilbudssiden og ikke stå i veien for en sånn revolusjon, sier han.

Vil være med

Seniorrådgiver Jon Egil Einestrand i BKK Nett mener det er fullt mulig å få flere oppdrettsanlegg over på landstrøm.

- Vi ser ikke utfordringer med dette så lenge vi kan tilrettelegge strømforsyning på en samfunnsøkonomisk og god måte. Er det store aktører med store kapasitetsbehov, kan det i noen områder føre til en større investering og utbygging med tilrettelegging av infrastruktur. Det kan være en fordel at en tar dette med i vurderingen når en ser på lokalisering av større oppdrettsanlegg, sier han i en e-post.

Han sier han opplever en god dialog med oppdrettsnæringen.

- Vi er positiv til at vi kan bidra til reduksjon av klimagasser, effektivisering av driften og bidra til økt bærekraft, sier han.

Seniorrådgiveren understreker at de ulike anleggenes tilknytning til landstrøm må vurderes i hvert tilfelle. 

- Som områdekonsesjonær behandler vi og tilrettelegger for ønsket kapasitet til alle typer kunder, sier han.

Høyspent

ABB har tatt utgangspunkt i eksisterende teknologi i sin nye løsning for strøm til oppdrettsanleggene. De vil føre høyspentstrøm ut til fôrflåtene, som via en transformator gjøres om til vanlig strøm som går helt ut til merdkanten. Her kan blant annet arbeidsbåter som går på strøm lades.

zoomAnders Karlsson-Drangholt, seniorrådgiver for havbruk i Bellona.
Anders Karlsson-Drangholt, seniorrådgiver for havbruk i Bellona.

Einestrand i BKK Nett tror det vil bli mer vanlig å tilrettelegge for høyspenttilknytning på land. 

- Det innebærer at oppdrettsanlegget må stå for nødvendig infrastruktur fra tilknytningspunktet ut til de ulike lokalitetene, sier han.

Pilotflåte

Landstrøm helt til merdkanten gir mange muligheter, ifølge Bellona.

- Merdstrømmen kan brukes til hotelldrift på servicebåter, eller kraft til avlusingsoperasjoner og brønnbåter. Batterier på fôrflåter kan gjøre at de store forbrukstoppene jevnes ut. Det er mulig å spare 360.000 tonn CO2 ved å implementere disse løsninger på lokaliteter som har eller kan få landstrøm, sier Drangsholt i Bellona.

Rundt halvparten av norske oppdrettsanlegg har landstrømkabel i dag. Resten bruker dieselaggregat.

- Det gir negative effekter som utslipp av CO2, støy og vibrasjoner fra aggregatet og risiko forat du søler drivstoff, sier Drangsholt.

ABB jobber nå med å utvikle en pilotflåte med det nye systemet, i samarbeid med Salmar.

- Byggingen av flåten starter til høsten, sier Nils-Endre Hatlevik, rådgiver innen elektriske systemer i ABB.

( VILKÅR )
 
Del saken