FØLGER MED: Tekniker Steven Shema ved forskningsstasjonen til Havforskningsinstituttet i Austevoll sjekker om denne berggylten er i gang med gytingen for i år. Foto: Kjersti Kvile
FØLGER MED: Tekniker Steven Shema ved forskningsstasjonen til Havforskningsinstituttet i Austevoll sjekker om denne berggylten er i gang med gytingen for i år. Foto: Kjersti Kvile
FØLGER MED: Tekniker Steven Shema ved forskningsstasjonen til Havforskningsinstituttet i Austevoll sjekker om denne berggylten er i gang med gytingen for i år. Foto: Kjersti Kvile

Forskerne vil ha egen kvote for berggylt

Havforskerne er bekymret for bestanden av berggylt, og vil anbefale egen regulering for arten.

I dag reguleres leppefiskene under ett. Det er satt en totalkvote på 18 millioner leppefisk de siste tre årene. Åtte av dem likt fordelt på Sørlandet og i Midt-Norge, mens ti millioner er satt av til fiskerne på Vestlandet. Ingenting er sagt om hvor mye som kan tas av hver art.

- Alle snakker om «leppefisk», men artene er veldig forskjellige, sier Anne Berit Skiftesvik, forsker ved Havforskningsinstituttet.

Berggylten for eksempel kan bli bortimot 30 år gammel og blir kjønnsmoden når den er omtrent 23 centimeter. Grønngylten på Sørlandet derimot lever bare i cirka tre år, mens bergnebben blir kjønnsmoden når den er 8-10 centimeter. 

zoomVET RÅD: Etter årets leppefisksesong, kommer Anne Berit Skiftesvik og kollegene ved Havforskningsinstituttet med råd for neste år. Hun håper de er klare før reguleringsmøtet i november.
VET RÅD: Etter årets leppefisksesong, kommer Anne Berit Skiftesvik og kollegene ved Havforskningsinstituttet med råd for neste år. Hun håper de er klare før reguleringsmøtet i november.

Må reguleres mer

- Berggylten er jeg veldig bekymret for om den ikke blir mer regulert. For den vil vi nok anbefale egen kvote for neste år, sier Skiftesvik.

- Har du noen idé om hvor stor kvoten kan bli?

- Nei, det må vi se på de forskjellige områdene og se hvordan fisket er i år. Referansefiskerne kan si noe om utviklingen over tid. Og så vil vi se på størrelsesfordelingen i forskjellige populasjoner for å se hvordan det står til med dem, sier hun.

- Hvor komplisert er det å regulere berggylten for seg?

- Selvfølgelig, vi hadde jo ønsket å ha mange flere registreringer. Men vi ser at noen av artene fanger de mer av enn før etter ønske fra oppdretterne og at fangstene per enhet kan gå ned. Da vet vi det er for mye. Vi vil anbefale en kvote så vi er sikre på at det ikke er noen fare.

Spente på antall deltagere

- Hvor realistisk er det å få til dette? 

- Det tar alltid tid å få noe gjennom for det skal ut på høring, og det er mange interesser. Som regel når vi klarer å vise at det betyr noe, pleier de å få det inn, sier Skiftesvik.

Det hele er også avhengig av hvor mange som ender opp med å få leppefiskkvote. 211 fartøy har allerede fått kvoter, mens rundt 400 fiskere har sendt inn dispensasjonssøknader til direktoratet.

I fjor var fiskepresset altfor høyt, og forskerne er spente på hvordan det blir i år. 

zoomFOR SEG: Minstemålet på berggylten er 14 centimeter, altså før den blir kjønnsmoden. Maksmål og egen kvote vil sikre bestanden, tror forskerne.
FOR SEG: Minstemålet på berggylten er 14 centimeter, altså før den blir kjønnsmoden. Maksmål og egen kvote vil sikre bestanden, tror forskerne.

Etterspurt fisk

Normalt utgjør berggylten fire-fem prosent av fangstene dersom man ikke fisker spesielt etter den.

- For økosystemets del er det greit for oss å vite at de fisker omtrent samme fordeling som er i naturen, og at de ikke går spesielt etter en art, sier Skiftesvik. 

Berggylten er en god lusespiser, etterspurt av oppdretterne og godt betalt. Forskerne forstår at oppdretterne helst vil ha fisken som funker best og spiser mest lus. 

Berggylt

  • Denstørste av leppefiskene våre.  
  • Kan bli opptil 30 år gammel. 
  • Blir kjønnsmoden når den er rundt 22-24 centimeter. 
  • Skifter kjønn og blir til hann når den er rundt 34-35 centimeter. Da er de 14-15 år gamle. 
  • Fungerer som lusespiser i lavere temperaturer enn sine artsfrender. 

Ber også om maksmål

Forskerne ved Havforskningsinstituttet har tidligere anbefalt å innføre maksmål på noen av artene for å sikre rekrutteringen. Det kommer de til å fortsette med, lover Skiftesvik.

Minstemålet er 14 centimeter for berggylten, noe som betyr at fiskerne fisker på ungfisk som aldri har gytt.

Berggylt er en hermafroditt, det vil si at den skifter kjønn og blir til hanner når de blir rundt 34-35 centimeter. Det er hannene som vokter eggene, og blir de tatt forsvinner eggene på noen minutter. Derfor kunne forskerne tenke seg at det ble satt et maksmål for berggylten på 28 centimeter slik at de eldste hoene og alle hannene får leve.

- Får vi maksmål, er vi mindre redd for at de fisker mye. Da vet vi at fiskene som legger mange egg er der, sier Skiftesvik.  

( VILKÅR )
 
Del saken