I sjøen står det nå torsk av fjerde generasjon som er avlet frem gjennom det nasjonale avlsprogrammet for torsk hos Nofima. Foto: Nofima
I sjøen står det nå torsk av fjerde generasjon som er avlet frem gjennom det nasjonale avlsprogrammet for torsk hos Nofima. Foto: Nofima
I sjøen står det nå torsk av fjerde generasjon som er avlet frem gjennom det nasjonale avlsprogrammet for torsk hos Nofima. Foto: Nofima

Nye fremskritt for avl på oppdrettstorsk

- Nå er torsken også blitt et husdyr, sier seniorforsker Atle Mortensen i Nofima.

Den vokser godt, dødeligheten er redusert, deformiteter er praktisk talt historie, og adferden er en helt annen enn for noen år siden, fastslår Mortensen.

Satset for ti år siden

På begynnelsen av 2000-tallet ble interessen for oppdrettstorsk for alvor vekket i Norge. Både nye og eksisterende aktører innen oppdrettsnæringen så muligheter for å være med i utviklingen av en helt ny næring i Norge. 

Det nasjonale avlsprogrammet for torsk ble startet hos Nofima i 2002, og drives på oppdrag for Nærings- og Fiskeridepartementet. Antall tildelte tillatelser økte år for år, og det ble satset friskt både innen yngelproduksjon, matfiskoppdrett og markedsarbeid.

Det gikk imidlertid ikke mange årene før tilnærmet en hel næring gikk over ende. Flere faktorer slo til samtidig, som finanskrise, økte kvoter på vill torsk og utfordringer med selve produksjonen av oppdrettstorsk. Rundt 2010 var det så å si ingen aktører igjen i næringen.

Les også: Eksporten av oppdrettstorsk øker igjen

Fortsatt avl

Det nasjonale avlsprogrammet overlevde imidlertid, og lever i dag i beste velgående.

- Nærings- og fiskeridepartementet har heldigvis vernet om oss, både i oppgang og nedgang. Det skal de ha all ære for. De har fortsatt å finansiere programmet, selv om budsjettene er litt redusert etter hvert. Selvsagt håper vi at de fortsetter å støtte opp under programmet. Verdien i avlsprogrammet ligger i fisken, som nå er betydelig utviklet gjennom avl og seleksjon siden oppstarten, sier seniorforsker Atle Mortensen i Nofima til Tekfisk.

zoomSeniorforsker Atle Mortensen ved Nofima.
Seniorforsker Atle Mortensen ved Nofima.

Avlsprogrammet disponerer nå et yngelanlegg på Kvaløya utenfor Tromsø, et sjøanlegg ved Ringvassøya nord for Tromsø, i tillegg til at en har en teststasjon med back-up og innhenting av data for vekst hos LetSea på Dønna på Helgelandskysten i Nordland.

- Vi står fortsatt på med avlsprogrammet, som vi har gjort siden oppstarten. I sjøen står nå 4. generasjon av torsk fra programmet, og neste år kommer 5. generasjon. Vi ser stadig god fremgang, og vi ser tydelig økt og jevnere vekst, derformitetene på torsken er praktisk talt ikke-eksisterende, den er blitt mye roligere og adferden gjør at vi nå kan si at også oppdrettstorsken er blitt et husdyr, sier Mortensen.

Les også: Spent på hvem som blir først med oppdrett av torsk på land

Positivt for yngel

Han fremhever også at yngelproduksjonen er positiv, og fastslår at dødeligheten er gått drastisk ned.

- Når det gjelder dødelighet på yngel av laks og torsk er det fremdeles langt mindre dødelighet på lakseyngel. Nå skal det sies at størrelsesforholdet mellom lakseyngel og torskeyngel er 1 til 100. Lakseyngelen er langt mer utviklet, og torskeyngelen er ikke så robust. Naturen har imidlertid selv tatt høyde for at noe torskeyngel kan forsvinne på veien. Mens en liter rogn av laks gir 50.000 yngel, så gir en liter rogn fra torsk 400-500.000 yngel.

zoomTorskeyngel.
Torskeyngel.

Selv om det stadig er fremgang, så er det fremdeles utfordringer for oppdrettstorsken.

- Det er fortsatt utfordringer, men det er det også for andre arter, som laksen. Innen yngelproduksjonen er det mer å gå på. En annen utfordring er fôret til torsken. Der er det ikke gjort så stor innsats. Det skyldes at fôrutviklingen helst skjer hos fôrprodusentene, og siden det ikke er noe stort marked for dette fôret, så legger de nok ikke ned så stor innsats på den fronten.

Les også: Tapte en halv milliard, tør likevel satse på torskeoppdrett

Kontroll med vaksine

Videre opplyser Mortensen at når det gjelder atypisk furunkulose og vibriose, som tidligere var en utfordring, så er det utviklet vaksine mot disse sykdommene, som gjør at det kan kontrolleres.

- Francisellose har også skapt problemer, og sykdommen skyldes en bakterie. Den liker høyere sjøtemperaturer, og var stort sett et problem i Sør-Norge. Fra Stadt og nordover har den ikke skapt problemer i produksjonen.

Noe det imidlertid fortsatt jobbes aktivt med å løse er kjønnsmodning.

- Som 3-åring ser vi at all fisk blir kjønnsmoden. Det må derfor utvikles en fisk som er ferdigvokst og slakteklar før den når kjønnsmodning. Vi ser at fisken som 2-åring investerer lite i kjønnsmodningen, men dette øker betydelig når den er 3-åring. Med kjønnsmodning kommer også høy dødelighet. Målet må være at den er slakteklar som 2,5-åring på høsten, og at den da har en vekt på minst 2 kilo som sløyd og hodekappet. Prismessige er det et byks når fisken er over 2 kilo, og videre når den er over 3 kilo, opplyser Mortensen.

Leverer yngel

Etter problemene som rammet torskeoppdrettsnæringen har det ikke vært yngelprodusenter igjen. Nofima, som i utgangspunktet ikke er noen yngelprodusent, har imidlertid levert noen partier til aktører som har startet opp matfiskoppdrett.

- Vi er vel det eneste yngelanlegget som har vært i drift siden 2010. Vi har forsynt noen anlegg med rundt 100.000 yngel her og der. Statt Torsk, Namdal Torsk og Aquaculture Innovation har mottatt noe yngel. Det er ikke store mengdene, men de får testet ut hvordan fisken gjør det. Tilbakemeldingene er at denne fisken er noe helt annet enn hva det ble produsert på for 10-15 år siden. Biologisk sett er det ikke mye i veien for at torskeoppdrett igjen kan lykkes, mener Mortensen.

Les også: Gjennombrudd for torskeoppdrett

zoomI sjøen står det nå torsk av 4. generasjon som er avlet frem gjennom det nasjonale avlsprogrammet for torsk hos Nofima. Ytelsene til oppdrettstorsken blir stadig forbedret gjennom avl og seleksjon.
I sjøen står det nå torsk av 4. generasjon som er avlet frem gjennom det nasjonale avlsprogrammet for torsk hos Nofima. Ytelsene til oppdrettstorsken blir stadig forbedret gjennom avl og seleksjon.

For optimistisk

Han innrømmer at han var svært betenkt over den utviklingen som skjedde på begynnelsen av 2000-tallet, og at det var en i overkant optimistisk næring som satte i gang satsingen på torsk.

- Erfaringene vi har er at det tar 15-20 år å utvikle en ny art. Vi så det også innen lakseoppdrett. Det var mange år med utfordringer også der. Det grunnleggende innen lakseyngel gikk imidlertid bedre på grunn av erfaringene en hadde høstet fra produksjon av regnbueørret. Begynnelsen for lakseoppdrett var rundt 1970-tallet, og selv på 80-tallet hadde laksenæringen store utfordringer i produksjonen. Det er også andre arter med stort potensial i Norge, som kråkeboller, som har lidd over tidligere feilslått satsing.

Mortensen påpeker at aktørene som nå viser interesse for å starte opp med torskeoppdrett har en tilnærming som ønsker mer balansert utvikling.

- Jeg tror torskeoppdrettsnæringen kan leve like godt uten å bli like stor som laksen. De som ønsker å starte opp med torskeoppdrett har noen fordeler sammenlignet med lakseoppdrettsnæringen. En trenger blant annet ikke legge store penger på bordet for å få en konsesjon for torskeoppdrett, og det kan etableres i områder hvor lakseoppdrett ikke har tilgang, som i de nasjonale laksefjordene.

Ikke salg hele året

Han mener også at markedstilpasningen må være en annen dersom det igjen skal satses på torskeoppdrett.

- Forrige gang prøvde en å selge torsken på samme måte som laksen, det vil si hver uke gjennom hele året, selv i de første månedene av året når det kommer store mengder vill torsk på markedet. I det hele tatt var det mange ting som gikk galt den gangen. De som nå begynner å vise interesse for torskeoppdrett, er aktører som har drevet med det tidligere. De ser at verden har forandret seg. Rammevilkårene er helt annerledes nå, med bedre vekst, lavere dødelighet og den rømmer ikke lenger. Fisken har oppdaget at den har det bedre i merden, hvor den fôres jevnlig, påpeker Mortensen.

zoom

Det gjenstår imidlertid noe på regelverket før det er tilpasset små aktører som ønsker å starte opp med torskeoppdrett, mener han.

- En har prøvd å overbevise både departementet, Fiskeridirektoratet og Mattilsynet om at torsk er annerledes enn laks, og at en trenger et regelverk som er tilpasset dette. Blant annet når det gjelder brakkleggingsregler, så er det andre grunner til å gjøre det for laks enn for torsk. En del av årsaken til at det gjennomføres for laks er av hensyn til lus og påvirkning på havbunnen. Lus er det ikke på torsk, og det er stor forskjell i påvirkningen på havbunnen fra et anlegg med 100.000 torsk og 2 millioner laks. Om et lite selskap skal ta hensyn til regelverket for brakklegging, så må de ha to fullt utstyrte lokaliteter, og dermed dobbelt opp med investeringer. Det gjør livet vanskelig for små aktører, mener han.

Mortensen håper myndighetene kan myke opp regelverket noe for disse små aktørene, spesielt i startfasen.

- Det må selvsagt være et regelverk, men det bør være fornuftig.

Her kan du melde deg på Tekfisk sitt nyhetsbrev!

( VILKÅR )
 
Del saken