Ubemannede havgående fartøyer, droner, brukes til å samle inn data fra havområdene de beveger seg i. Foto: ConocoPhillips
Ubemannede havgående fartøyer, droner, brukes til å samle inn data fra havområdene de beveger seg i. Foto: ConocoPhillips
Ubemannede havgående fartøyer, droner, brukes til å samle inn data fra havområdene de beveger seg i. Foto: ConocoPhillips

Her sjøsettes droner som skal samle inn viktige data

Tre havgående fartøy skal i et halvt år samle inn data fra havområdet de beveger seg i. Dataene leveres til brukerne i nær sanntid.

De tre ubemannede havgående fartøyene ble satt i sjøen utenfor Bodø i begynnelsen av mars. 

Akvaplan-niva leder det treårig prosjektet som har fått navnet «Glider - ubemannede havgående forskningsplattformer».

zoomHer klargjøres en Sailbouy på dekk før utsett.
Her klargjøres en Sailbouy på dekk før utsett.

- I fjor var det en måneds testperiode for fartøyene, fra begynnelsen av august til begynnelsen av september. Hvert fartøy tilbakela 1.200 kilometer i løpet av den måneden. Sensorene fungerte etter planen, og det ble innsamlet svært verdifull informasjon langs et transekt fra Sandnesjøen til eggakanten og tilbake til Bodø, sier direktør Salve Dahle i Akvaplan-niva til Tekfisk.

Utvalgte sensorer

De tre ubemannede havgående dronene er en dykkende Seaglider produsert av Kongsberg Maritime, en Sailbuoy produsert av Offshore Sensing og en Wave Glider operert av Maritime Robotics. De to sistnevnte går i havoverflaten, og fartøyene drar nytte av bølger, vind og solenergi.

zoomDet er tre ulike ubemannede fartøyer som testes ut i prosjektet.
Det er tre ulike ubemannede fartøyer som testes ut i prosjektet.

- Med grunnlag i fjorårets testperiode ble planene for 2018 laget. Det er tre ulike fartøyer, og de har alle sine styrker og svakheter. Årets uttesting blir en videreføring av det vi gjorde i fjor, bare i større skala, areal og tid, sier Dahle.

Plattformene, som programmeres og styres fra land, vil være utstyrt med utvalgte sensorer for innsamling av kjemiske, fysiske og biologiske data fra havet, og værdata. Slik vil man kunne samle inn store mengder miljødata med spredning i tid og rom på en fleksibel og kostnadseffektiv måte. Dette vil gi både lange tidsserier og mulighet for kontinuerlig miljøovervåking.

Glider-prosjektet

  • Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråds program DEMO2000 og ConocoPhillips, og ledes av Akvaplan-niva. 
  • Andre partnere i prosjektet er Meteorologisk Institutt, NIVA, UiT Norges arktiske universitet, Nord Universitetet, Kongsberg Maritime, SIMRAD, Maritime Robotics, Offshore Sensing, Christian Michelsen Research og Aanderaa.

Utvidet testing

Dahle opplyser at Meteorologisk Institutt som er en partner i prosjektet, allerede har tatt i bruk data som disse havgående fartøyene samler inn.

zoomWaveglider settes ut i sjøen.
Waveglider settes ut i sjøen.

- De har det med i sine vurderinger, både som feltobservasjoner til bruk innen værvarslingen, og til å lage mer presise havmodeller. Data som fartøyene samler inn blir overført via satellitt og deretter kvalitetssikret, forklarer Dahle.

De tre fartøyene som ble satt i sjøen utenfor Bodø for to måneder siden, skal etter planen bevege seg mot eggakanten før de går videre til området rundt Lofoten og Røst.

- De skal blant annet samle inn data som kan bidra til en bedre forståelse av samspillet mellom raudåte, skrei og gyting, i tillegg til meteorologiske data. De vil også hente inn oseanografiske data som temperatur, saltholdighet, bølger og havstrømmer. Av biologiske data samles det inn data for alger, plankton og yngel. Fartøyene er utstyrt med de mest moderne instrumentene. En del data blir også koordinert mot forskningsarbeid som foregår i området, som Havforskningsinstituttet sitt egg- og larvetokt i området, sier Dahle. 

zoomUtsett av Waveglider.
Utsett av Waveglider.

I juni vil det være et tilsvarende samarbeid med UiT Norges arktiske universitet i forbindelse med et større forskningstokt i området utenfor Vesterålen. Samarbeidet har som målsetting å kalibrere data.

I nær sanntid

Dahle fremhever at et av de mest spennende elementene i prosjektet er at data som samles inn kan leveres i nær sanntid. Det betyr at brukerne får opp kvalitetssikra data på PC-skjermene sine like etter at målingene er funnet sted. Dahle påpeker at dette er viktig for brukerne.

zoomHer settes det ubemannede fartøyet Seaglider ut i sjøen.
Her settes det ubemannede fartøyet Seaglider ut i sjøen.

Bruk av ubemannede fartøyer er en kostnadseffektiv måte å samle inn data over store havområder over lang tid. Fartøyene kan samle inn data både på havoverflaten og i vannmassene, og ved behov kan de raskt omprogrammeres til en ny type datainnsamling og til nye geografiske områder.

- Målet er at det etter endt prosjekt skal etableres et eget selskap som kan gå videre med disse fartøyene og kunne tilby data til de som har behov for slike. Om vi greier å få det til, ser vi potensielle kunder innen akvakultur, fiskeri, offshore og en rekke andre næringsinteresser knytta til bruk av havet, samt at myndigheter vil kunne ha behov for slike data, sier Dahle.

( VILKÅR )
 
Del saken