Aker Biomarines nye krillfartøy, ny slaktebåt fra Hav Line og nye «Hardhaus» er blant dem som har fått mest Enova-støtte.Foto: Aker Biomarine, Hav Line, Salt Ship Design
Aker Biomarines nye krillfartøy, ny slaktebåt fra Hav Line og nye «Hardhaus» er blant dem som har fått mest Enova-støtte.Foto: Aker Biomarine, Hav Line, Salt Ship Design
Aker Biomarines nye krillfartøy, ny slaktebåt fra Hav Line og nye «Hardhaus» er blant dem som har fått mest Enova-støtte.Foto: Aker Biomarine, Hav Line, Salt Ship Design

Har gitt 117 millioner til miljøteknologi i skip

Så langt i år har Enova delt ut 35 millioner til fartøy innen fiskeri og havbruk.

Til sammen 29 prosjekter har fått penger siden 2015, som var året da Enova begynte å støtte transportprosjekter.

- Fellesnevneren er at vi støtter en fysisk endring med båten. Vi støtter teknologi og løsninger som gjør at båten får lavere utslipp enn den ellers ville hatt, sier Ole Aksel Sivertsen, markedssjef for transport i Enova til Tekfisk. 

Mest til krillbåt

Beløpene Enova har gått inn med, varierer fra 600.000 til 19,4 millioner. Aller mest penger har gått til det nye krillfartøyet som Aker Biomarine bygger.

- Støtten går til utvikling og installasjon av teknologi for energieffektiv gjenvinning av tørrstoff i limvann fra krillfangst i området rundt Antarktis. Dette er første gang løsningen installeres og det er anslått et potensial for at 20-30 prosent av Norges større fisketrålere kan utnytte en slik filtreringsteknologi for limvann om bord, sier Sivertsen.

12 millioner har gått til nye «Hardhaus», som skal være ferdig bygget i 2020. Båten blir en kombinert ringnotbåt og tråler, og støtten gjør blant annet at den får installert en fremdriftslinje med batteribank.

- Dette vil gi relativt store besparelser på drivstofføkonomi og utslipp. I tillegg vil båten få elektriske vinsjer, der en benytter batteriløsningen til å kjøre strøm til og fra vinsjene. Når du skyter ut trålen, slakker vinsjene ut vaier og da produseres det strøm som vil gå inn på batteripakken. Det blir en slags buffer Samtidig brukes det strøm når du haler inn trålen, sa reder Inge Møgster til Fiskeribladet i mars.

Batterier

Nettopp installasjon av batterier, er noe Enova vil prioritere fremover.

- Vi vil fokusere på å få inn prosjekter der man har en elektrisk drivlinje og en grad av batteri som kan ta unna topplasten. For fiskebåter, for eksempel, vil batterier ha en veldig positiv effekt ved at de kan dekke topplasten når båten opererer med mye utstyr, noe som gjør at dieselmotorene kan gå med riktigere turtall, sier Sivertsen.

zoomEnova-støtte
Enova-støtte

Enova begynte å støtte transportprosjekter i 2015, og tre båter fikk til sammen 10 millioner i støtte dette året. Året etter fikk syv prosjekter 44,1 millioner kroner, mens ti prosjekter fikk 28,7 millioner kroner i fjor. 

- I år vil vi gå forbi beløpet som ble gitt i 2016, sier Sivertsen.

Elektrifisering

Det er ikke bare hybridbåter som får støtte.

- Vi vil støtte også helelektriske båter, kanskje først og fremst innen havbruk. Der går ikke båtene nødvendigvis så langt unna ladepunkt. Vi jobber parallelt med å elektrifisere oppdrettsanlegg, så ikke de går på diesel lenger, men er koblet til strøm fra land. I slike tilfeller er det mulig å lade båter som opererer i nærheten.

Foreløpig finnes det én elektrisk fiskebåt, sjarken Karoline som er bygget hos Selfa Arctic.

- På havfiske og brønnbåter kan man foreløpig ikke hel-elektrifisere alle båtene fordi de går for langt. Teknologien er ikke der ennå, derfor er det viktig å støtte batteri-hybrider fremover og legge til rette for at det kan skje gjennom en teknologiutvikling og kostnadsreduksjon. Samtidig må vi være åpne for å støtte andre løsninger, som for eksempel hydrogen, for å på sikt løse disse utfordringene, sier markedssjefen i Enova. 

Varig endring

Målet til Enova, som er et statlig foretak, er å gi støtte inn mot segmenter eller teknologi der det kan skapes en varig endring slik at de miljøvennlige løsningene etter hvert kan tas i bruk uten støtte.

- Ofte er det teknologiutvikling som må gjøres, markeder som må bygges og infrastruktur som må på plass, sier Sivertsen.

Han opplever at interessen for å installere miljøvennlig teknologi i fiske- og havbruksbåter er stigende.

- Vi får stadig henvendelser fra enkeltmannsfirma på fiskerisiden som vil ta sin del av ansvaret. Innen havbruk er det typisk større selskaper vi snakker med, både oppdretsselskaper og brønnbåtrederier. Vi ser en gryende interesse for dette, man tester gjerne ut på en båt først.

Støtte til denne typen fartøyer, er noe Enova vil prioritere fremover.

- Ja, dette er en type prosjekt som treffer bra på mange av målene til Enova. Vi ser at vi kan bidra til å utvikle en verdikjede innen marin industri, leverandører og verft. Ny teknologi kan være med og redusere utslipp ikke bare på norsk sokkel, men tas ut til andre deler av verden gjennom eksport, sier Sivertsen. 

( VILKÅR )
 
Del saken