Det var et slikt Panamax bulkskip Marine Harvest ville bygge om til oppdrettsanlegg, med oppdrett i seks av skipets syv lasterom. Det siste rommet skulle blant annet brukes som fôrlager.Transocean
Det var et slikt Panamax bulkskip Marine Harvest ville bygge om til oppdrettsanlegg, med oppdrett i seks av skipets syv lasterom. Det siste rommet skulle blant annet brukes som fôrlager.Transocean
Det var et slikt Panamax bulkskip Marine Harvest ville bygge om til oppdrettsanlegg, med oppdrett i seks av skipets syv lasterom. Det siste rommet skulle blant annet brukes som fôrlager.Transocean

Marine Harvest fikk avslag på utviklingssøknad

Fiskeridirektoratet har gitt Marine Harvest Norway avslag på søknaden om seks utviklingstillatelser til utvikling av konseptet «Skipet».

Selskapet søkte 1. juni 2016 om seks utviklingstillatelser for å realisere konseptet Skipet. Konseptet går ut på å gjøre om et utrangert bulkskip til et lukket oppdrettsanlegg, der skipets tanker benyttes til lakseproduksjon. Marine Harvest mente at konseptet var fordelaktig siden det tok utgangspunkt i gjenbruk av eksisterende skip og at disse allerede er dimensjonert for åpen sjø. Andre fordeler ved konseptet var rømningssikkerhet og kontroll av utslipp som følge av at tankene har fysiske vegger.

Skipet som var tenkt benyttet er et Panamax-klasse bulkskip. Planen var å konvertere seks av skipets syv lasterom til produksjonsvolum for laks, mens det siste benyttes til «fôrsilo og annen nødvendig infrastruktur».

Ny informasjon ble ny søknad

22. januar i år etterspurte Fiskeridirektoratet ytterligere informasjon til søknaden.

- Omfanget av den informasjonen som var etterspurt vil ikke etter direktoratets vurdering i seg selv utgjøre en ny søknad ettersom den i utgangspunktet kun var egnet til å underbygge enkelte elementer av søknaden. Av den ettersendte dokumentasjon fremkommer det imidlertid en del endringer i konseptet sammenlignet med det som var beskrevet i opprinnelig søknad. Denne dokumentasjonen gjelder blant annet mulige endringer i løsninger for filtrering og UV-behandling av innvann. Dette kan føre til en potensiell vesentlig nedskalering av anlegget i Sintef Fiskeri og Havbruk sin klassifisering av lukkede oppdrettsanlegg fra kategori 3 til 1. I tillegg til dette fremkommer det i ettersendt dokumentasjon uklarheter rundt planene for platingen av skipets tanker, noe som har stor betydning for strømforholdene i tankene. Oppsummert er den ettersendte dokumentasjonen i denne saken omfattende og endrer på vesentlige deler av konseptet. Hoveddelen av den ettersendte dokumentasjonen kan heller ikke anses å ha blitt utarbeidet som følge av en naturlig utvikling i prosjektet, skriver Fiskeridirektoratet.

Fiskeridirektoratet har derfor kommet til at den ettersendte dokumentasjonen er av en slik art og et slikt omfang at den er å anse som en ny søknad.

- Søknadsfristen for utviklingstillatelser gikk ut 17. november 2017. Innsendte dokumentasjon er mottatt 1. mars 2018, og denne nye søknaden kan derfor ikke anses som innkommet innen fristen. Søknaden må derfor avslås, skriver Fiskeridirektoratet.

Avslo også søknadene for manglende innovasjon

Selv om den innsendte dokumentasjonen etter Fiskeridirektoratets vurdering innebærer så store endringer at det innebærer innsending av en ny søknad, har Fiskeridirektoratet likevel sett på om konseptet Skipet innebærer «betydelig innovasjon».

I denne vurderingen viser de blant annet til at det tidligere er gjennomført prosjekter med oppdrettsanlegg i skipskonstruksjoner, blant annet ombygging av en lekter utenfor Bretagne i Frankrike i perioden 1989-1995. Fiskeridirektoratet mener konseptet derfor har et noe begrenset nyhetselement.

Fiskeridirektoratet vurderer også at oppdrett i lukkede enheter i seg selv ikke er tilstrekkelig til å innebære betydelig innovasjon.

- I denne konkrete saken vurderer direktoratet at nyhetselementet er begrenset ettersom oppdrett i skip har vært forsøkt tidligere. Når det gjelder forbedringene konseptet representerer er disse først og fremst knyttet til rømningssikkerheten ettersom Skipet vil ha en solid konstruksjon. Det er imidlertid ikke beskrevet noe om hvordan rømningssikkerhet i avløpssystemet skal ivaretas. Utover dette er mulige forbedringer knyttet til strømsetting og vanninntak ikke godgjort, hverken i søknaden eller i ettersendt dokumentasjon, skriver de.

- Fiskeridirektoratet vurderer på denne bakgrunn at prosjektet innebærer innovasjon, men at denne ikke er betydelig. Vilkåret om betydelig innovasjon er dermed ikke oppfylt, og søknaden avslås derfor også på dette grunnlaget, skriver de.

Fakta om utviklingstillatelser

  • Utviklingstillatelsene er særtillatelser som kan tildeles prosjekter som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer.
  • Formålet er å legge til rette for utvikling av teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av de miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor.
  • Teknologien som blir utviklet i prosjektene skal deles slik at den kommer hele næringen til gode.
  • Etter endt prosjektperiode kan tillatelsene, etter visse kriterier, konverteres til ordinære tillatelser - mot et vederlag på 10 millioner kroner per tillatelse (KPI-justert).
  • Ordningen med utviklingskonsesjoner er i første omgang etablert som en prøveordning i to år. Søknadsfrist var 17. november 2017.
  • Totalt kom det inn 104 ulike søknader om totalt 898 tillatelser. Flere selskaper leverte mer enn en søknad. Søknadene behandles løpende. Av søknadene som er blitt behandlet så langt, har de fleste fått avslag og/eller avkortet antall innvilgede tillatelser.
  • Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har antydet at det kan bli en ny runde med mulighet for å søke utviklingstillatelser, men at kriteriene blir «mer spisset».

Kilde: Fiskeridirektoratet / IntraFish.no

 
Del saken