OMSTRIDT: Store deler av laksenæringen velger å kvitte seg med omstridt tilsetningsstoff i laksefôr. Myndighetene jobber for å slippe å fase det ut av produksjon av fiskemel.Illustrasjonsfoto
OMSTRIDT: Store deler av laksenæringen velger å kvitte seg med omstridt tilsetningsstoff i laksefôr. Myndighetene jobber for å slippe å fase det ut av produksjon av fiskemel.Illustrasjonsfoto
OMSTRIDT: Store deler av laksenæringen velger å kvitte seg med omstridt tilsetningsstoff i laksefôr. Myndighetene jobber for å slippe å fase det ut av produksjon av fiskemel.Illustrasjonsfoto

Næring tar avstand, forskning forsvarer

Flere oppdrettsselskaper kvitter seg med tilsettingsstoffet ethoxyquin, eller er i ferd med å kvitte seg det. Sjømat Norge, Havforskningsinstituttet og regjerende myndigheter mener det fortsatt er en helt nødvendig ingrediens i fôret.

Marine Harvest, Lerøy Seafood Group, Cermaq og Grieg Seafood opplyser at de enten har sluttet å bruke fôr med ethoxyquin, eller er i ferd med å fase det ut. 

- Vi valgte å tilby våre kunder laks som er gitt fôr produsert med fiskemel uten ethoxyquin fordi enkelte av dem har etterspurt det, skriver Ola Helge Hjeltnes, kommunikasjonssjef i Marine Harvest på SMS til Fiskeribladet, på forespørsel om hva som er Marine Harvests begrunnelse for å fase ut ethoxyquin. 

Ingen grenseverdier

 Morgenbladet har i en rekke artikler rettet søkelys mot ethoxyquin som brukes for å hindre at fôret sprekker, når det transporteres over lange avstander. I artiklene kommer det fram at norske myndigheter og Mattilsynet har jobbet hardt for å få EFSA til ikke å fase ut stoffet, der det blant annet ble vist til økte kostnader for næringen ved bruk av andre stoffer. 

Morgenbladet viser til at da EU i 2017 bestemte at ethoxyquin skal fases ut, skrev den norske regjering et notat som en kommentar til utfasingen: «Fiskemelindustrien har selv beregnet en økning i kostnader på 2,5 til 8,5 prosent ved bruk av alternativer til ethoxyquin. 

Nå har EFSA sagt at fra andre kvartal i 2018 skal fiskemelet være fritt for ethoxyquin. Sjømat Norge har søkt EU om regodkjenning og videre bruk av ethoxyquin. Overgangsperioden til ethoxyquinfritt fôr avsluttes april 2020.

Forbrukertrender viktig 

Karen Victoria Lykke Syse, er forsker ved Senter for Utvikling og Miljø, Universitetet i Oslo. Hun mener det må være bedre for oppdrettsnæringen å skryte av at norsk fisk er ren fisk, enn å måttte forsvare at det brukes tilsetningsstoffer som ikke er bra for oss.

Hun viser til at forbrukerne kan få stor makt, dersom det er mye mediedekning rundt en sak.

- Jeg er ikke ekspert på toksiner eller ethoxyquin, men jeg kan litt om matforbruk og forbrukerholdninger. Hvis vi har palmeoljesaken friskt i minnet og saken om narasin i kylling for noen år siden, viser disse sakene at når mediedekningen er stor nok, får forbrukerne stor makt. Kyllingsalget stupte etter avsløringen om antibiotikaresistens og narasin. Næringen måtte gjøre noe med saken, sier Syse.

Folk liker ikke tanken på å få i seg giftstoffer, som lagres i kroppen, via mat. Dermed kan det være klokt av næringen å gå foran myndigheter og forskere og få ut ethoxyquin i fiskemelet, mener Syse.

- Forskning innen laks og landbruk oppleves ikke alltid som uhildet, siden den er finansiert av næringen. Dermed gjør kanskje næringen klokt i å se hva folk er villig til å spise. 

Det må være bedre for oppdrettsnæringen å skryte av at norsk fisk er ren fisk, enn å måtte forsvare at det brukes tilsetningsstoffer som ikke er bra for oss.

Karen Victoria Lykke Syse

Føre var 

Syse mener også det er viktig å ta hensyn til føre var prinsippet. 

- Hvis vi kan finne alternativer, hvorfor bruke gift? Jeg tror folk er villige til å betale mer for ren mat.

Å si at det ikke finnes noen erstatning for et produkt, er ofte et argument for å slippe å gjøre endringer, mener hun. 

- At et alternativt stoff er dyrere, kan fort endre seg hvis flere begynner å bruke det og konkurransen øker. Alternativer vil også bli teknisk bedre etter hvert som folk begynner å bruke dem. Tenk bare på elbilen. 

 
Del saken