Oddbjørn Gudmundsen i Havfront.Foto: Havfront
Oddbjørn Gudmundsen i Havfront.Foto: Havfront
Oddbjørn Gudmundsen i Havfront.Foto: Havfront

Han utvikler etterlengtet maskin for fiskeindustrien

Havfront er godt i gang med arbeidet med å utvikle en skånsom sprette- og kappemaskin for hvitfisk.

Ett av målene med prosjektet er å redusere bruken av personell med 1-2 personer per maskin på en sløyelinje.

- Utviklingen av maskinen er en stor prosess, og siden det ikke finnes noe tilsvarende på markedet, er dette noe vi må gjøre helt fra bunnen av. Størrelsen på prosjektet vi har lagt opp til gjør at vi må tenke helt nytt, sier produkt- og utviklingsansvarlig Oddbjørn Gudmundsen i Havfront.

Det finnes maskiner i dag som hodekapper fisken, mens det er manuelt arbeid å sprette opp fisken. 

- I dag er det en del manuelt arbeid knyttet til denne prosessen, som en vil slippe når maskinen kommer på markedet. Maskinen vil videre bidra til at det blir mindre skade på fisken, samt mulighet for å ta bedre vare på innmaten, påpeker Gudmundsen.

Dette er Oddbjørn Gudmundsen

  • Produkt- og utviklingsansvarlig for Havfront, en bedrift med fokus på innovasjon og utvikling innen den marine- og maritime næringen.
  • Gudmundsen er utførende prosjektleder for FHF-prosjektet «Skånsom sprette- og kappemaskin for hvitfisk til landanlegg». Bakgrunnen for prosjektet er å utvikle en maskin som både hodekapper og sløyer hvitfisk. 
  • Målet er å utvikle en maskin som også sikrer hel innmat, er skånsom mot fisken og samtidig gir lite rom for feilskjær. Maskinen skal kunne ta hvitfisk opp til rundt 12 kilo rund vekt.
  • Det er et ønske om at maskinen både skal være effektiv og lite komplisert, og dermed kreve lite vedlikehold og dyre reparasjoner.
  • FHF-prosjektet har et budsjett på totalt 7,2 millioner kroner, og blir finansiert av Havfront, FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond), SkatteFUNN og Brødrene Karlsen.

Samarbeid

I dag er det tre personer i Havfront som jobber med prosjektet i ulike fagfelt. De samarbeider med sjømatkonsernet Brødrene Karlsen som har hovedkontor på Husøy på Senja.

- Vi hadde en trivelig kick-off for prosjektet på Husøy i slutten av oktober, hvor vi gikk gjennom utvikling av konstruksjonen, og så på prinsipper og dimensjoner. Nå tar vi sikte på å utvikle en fungerende prototype, samt en kommersielt rettet prototype som skal være klar til testing våren 2020. Vi har nå begynt å lande på en løsning som vi er fornøyd med og som Brødrene Karlsen også er tilfreds med. Det gir selvtillit for det videre arbeidet, påpeker Gudmundsen.

Når den kommersielle prototypen er testet, anser Gudmundsen det som sannsynlig at det vil være mindre endringer som må gjøres før maskinen endelig kan lanseres i markedet.

- Men selvsagt er målet å utvikle en prototype som er så nært opp til den endelige konstruksjonen som praktisk mulig.

- Er det noen utfordringer med prosjektet?

- Når det gjelder det mekaniske, så skal dette være en maskin som skal kunne benyttes på ulike arter, og på fisk fra 1 til 12-13 kilo. Utfordringen blir å utvikle en maskin som håndterer ulike arter og vekt sømløst, slik at det ikke blir stillstand i produksjonen. Vi må finne fellesnevnere som passer til dette. Vi har mye erfaring med denne utfordringen i forbindelse med utviklingen av Loppa, så vi har god kontroll på hva det innebærer.

Loppa er en sløyemaskin utviklet for mindre kystbåter.

Mange detaljer

- Hvordan er det å jobbe med dette?

- Jeg synes det er kjempekjekt, men det er klart det tar tid å utvikle slik at man oppnår et godt og stabilt produkt. Det er mange detaljer som skal på plass. I tillegg er det et spennende utviklingsarbeid, og samtidig svært givende og passe stressende, smiler Gudmundsen.

- Hvordan er interessen fra næringen?

- Fiskemottak har vist begeistring for arbeidet vi gjør, og interessen blir nok enda større når maskinen blir slik vi har tenkt.

- Hvordan er næringens interesse/innsats når det gjelder forskning og utvikling generelt, og er det noe spesielt du ønsker å trekke frem rundt dette?

- Forskning og utvikling blir gjerne trukket frem av de store aktørene, og samtidig er slikt utviklingsarbeid avhengig av finansiering som for eksempel gjennom FHF. Både på mottakssiden og fra båtene er det stor interesse for nytt utstyr. Det finansielle er jo ofte en utfordring i dette arbeidet, det er kostbart å drive utvikling, og spesielt for små selskaper. I utgangspunktet tror jeg alle selskaper er veldig klar for å drive med FoU-arbeid. Vi opplever i alle fall at næringen er klar til innsats når nye produkter skal utvikles.

- Hvilken betydning kan prosjektet deres ha?

- Det kan ha betydning for lønnsomheten til selskapene, og behovet for personell langs sløyelinjene. En vil få en mer automatisert sløyeprosess, i tillegg kan det være potensial for å få brukt mer av innmaten i fisken, sier Gudmundsen.

- Hva er drømmeprosjektet ditt?

- Jeg har en veldig god følelse for prosjektet vi nå holder på med, som vi har kalt «Folla». Så nå er dette drømmeprosjektet mitt. Vi ser at det vi holder på med virkelig har en verdi.

- Hva er de største utfordringene i sjømatnæringen, og hvordan kan forskning og utvikling bidra til å løse dem?

- Det mest åpenbare for meg er å få folk til å spise mer fisk. Vi leser at for den yngre generasjonen så er ikke fisk en så stor del av kostholdet. Samtidig ser en at markedene på verdensbasis vil ha norsk sjømat. Det er veldig mye godt i havet som ikke fiskes på eller markedsføres særlig, og kanskje trengs det teknologiutvikling både for å kunne fange denne og utnytte den bedre.

Tar ideene til markedet

- Hva ville du gjort om du var forsknings- eller teknologiminister for en dag?

- Jeg er glad i de små selskapene som tar ideene sine til markedet. Hele prosessen for å kunne få utvikle ideene sine er stor, og det er som sagt kostbart å drive utvikling. En er avhengig av offentlig støtte, egenkapital eller investeringskapital for å få utviklet ideene sine. Hadde jeg vært minister ville jeg sett på muligheter for tilgang på kapital til å drive utvikling av selve produktet. Dermed kunne en muligens hatt et samarbeid med andre om markedsdelen. Det er mange gode produktideer, men det er ikke alle som ønsker å slutte i sin nåværende jobb for drive et eget selskap. Dermed kunne de kreative folkene jobbe frem det de brenner for, og andre overta det andre. I en sånn tanke kunne en fått mange spennende produkter.

- Hva er du mest stolt av å ha oppnådd i karrieren din så langt?

- Jeg er stolt av Havfront og hva vi har klart å bygge opp. Vi har blant annet utviklet kappe- og sløyemaskinen «Loppa» for bruk om bord i sjarker og mindre fiskebåter. Dessuten er jeg stolt av å være en del av FHF-prosjektet vi nå jobber med.

- Hva er planene dine fremover?

- «Folla», prosjektet vårt. Det blir å brette opp ermene og gi gass videre sammen med våre samarbeidspartnere, smiler Gudmundsen.

( VILKÅR )
 
Del saken