Olai Einen (bak) holder til i Oslo, mens Sverre Småge (fra v.), Øyvind Brevik og Henrik Duesund jobber i Bergen. Foto: Camilla Aadland
Olai Einen (bak) holder til i Oslo, mens Sverre Småge (fra v.), Øyvind Brevik og Henrik Duesund jobber i Bergen. Foto: Camilla Aadland
Olai Einen (bak) holder til i Oslo, mens Sverre Småge (fra v.), Øyvind Brevik og Henrik Duesund jobber i Bergen. Foto: Camilla Aadland

De er Cermaqs godt bevarte hemmelighet

Mens Cermaq har hovedkontor i Oslo og Steigen i Nordland, holder den sentrale forskningsavdelingen for fiskehelse til i Bergen.

Til sammen er de åtte i Cermaqs globale forskningsteam. Tre av dem i Oslo, resten i Bergen.

- Omsetningen innen forskning og utvikling vil passere 100 millioner kroner i år, sier Olai Einen, direktør for forskning og utvikling i Cermaq til Tekfisk.

Han begynte i 2013, og har jobbet med å bygge opp en egen forskningsavdeling i det japansk-eide havbruksselskapet siden det.

Jobber globalt

Før ble hoveddelen av Cermaqs forskning gjort gjennom Ewos Innovation, som ble solgt ut i 2013.

- Vi har bygget stein på stein de siste årene, sier Einen.

Tekfisk møter ham en snartur i Bergen, der han er for å besøke forskningsavdelingen for fiskehelse som holder til i universitetets lokaler på Marineholmen. 

- Vi jobber globalt, sier Henrik Duesund, forskningsleder innen fiskehelse. 

Han begynte som forskningsassistent i Bergen for over ti år siden. 

- Vi har prøvd å være praktiske, spesielt på ILA, men de siste årene har vi drevet mye med grunnforskning, forteller Duesund.

ILA-forskning

Forskningen i Bergen startet nemlig med et doktorgradsarbeid på laksesykdommen ILA i Chile. 

- Den forskningen fikk stor innvirkning på arbeidet vårt i Chile. Vi har innført total-screening for ILA-virus, og har stort sett vært kvitt det siden, sier Einen.

ILA-forskningen ble gjennomført av Siri Vike som ble anklaget for vitenskapelig uredelighet, men senere renvasket.

SRS og vintersår

Cermaq har produksjon av laks i Chile, vestkysten av Canada og Nord-Norge. Forskningsavdelingen i Bergen forsker på virus og bakterier som er helt spesifikke for områdene de holder til i. Blant annet har de hatt en rekke prosjekter på laksesykdommen SRS som er en stor utfordring i Chile.

- Vi jobber med sykdomsrelaterte utfordringer som ikke så mange andre jobber med, sier forsker Øyvind Brevik.

Cermaq

Cermaq Group driver med havbruk, hovedsakelig oppdrett av rød fisk. 

Selskapet er et heleid datterselskap av Mitsubishi Corporation, og er verdens nest største innen lakseoppdrett.

Cermaq Norway har virksomhet langs kysten av Nordland og Finnmark, og har i overkant av 550 ansatte.

Totalt har Cermaq-gruppen rundt 3000 ansatte.

I tillegg er Sverre Småge er i gang med å fullføre sitt doktorgradsarbeid på Tenacibaculum, en bakterie som forårsaker vintersår hos laks. 

- Vi har investert i å vise at det er en primær årsak til sårproblemer vi har på laksen i Finnmark. Dette er sårproblemer som skiller seg fra klassiske vintersår. Hvis vi ikke jobber med å bekjempe den bakterien, vil vi ikke få bukt med sårproblemene, sier Duesund.

Tanacibaculum-bakterien gir sykdom med stor dødelighet. Målet er å kunne bidra til utviklingen av en vaksine mot denne bakterien.

- Det er viktig at det produseres en vaksine mot den bakterien som faktisk gir sykdomsutbrudd, sier Brevik. 

60 prosjekter i året

I tillegg har forskningsavdelingen spesialisert seg på parvicapsula, en sykdom som er spesiell for et område i Finnmark og Troms.

- Parasitten ble beskrevet tidlig på 2000-tallet, men det er gjort lite på den etter det. Vi har prøvd å løfte frem problemstillingen, og det har blant annet gitt endringer i produksjonssyklusen i det området, sier Brevik.

Til sammen har Cermaq rundt 60 forskningsprosjekter i året. Men ikke alt skjer i forskningsavdelingen. I fjor hadde selskapet 25 prosjektledere for ulike FoU-prosjekter.

- Vi bruker prosjektteam der vi setter sammen forskere med folk som jobber i produksjon, for eksempel med fiskehelse, sier Einen. 

Alt arbeid knyttet til lus skjer dermed stort sett ute ved merdkanten. 

- Vi har mange forskjellige prosjekter med lus der vi prøver ulike løsninger. Men det skjer i større grad gjennom direkte implementering og dokumentasjon, sier Einen. 

Maskinlæring

Blant annet tester selskapet ut lukkede merder som ett tiltak mot lakselus. Det første forsøket, med Aquadomen, endte med havari. Nå er en ny, lukket merd laget av Botngaard på vei ut i Nordland, der Cermaq har en såkalt grønn konsesjon.

Selskapet har også søkt om utviklingstillatelse for to ulike konsepter, Flexi-farm og iFarm

zoomFlexifarm. 
Flexifarm. 

Sistnevnte har fått foreløpig tilsagn om inntil fire tillatelser, men Cermaq mener det trengs ti for å gjennomføre prosjektet.

- Tanken er å kunne identifisere fisk gjennom maskinlæring. Det krever et stort antall fisk og enheter for å kunne gjennomføre utviklingsløpet, sier Einen. 

Fiskehelse og velferd

At den sentrale forskningsavdelingen innen fiskehelse havnet i Bergen var egentlig resultatet av flere tilfeldigheter. Men forskerne ser flere fordeler ved å være plassert akkurat her.

- Fiskehelse og velferd er kanskje de største utfordringene i oppdrettsnæringen. Vi har en ambisjon om å være gode på dette. Her i Bergen har vi et godt samarbeid med universitetet og god tilgang til laboratorier, samtidig som vi har god nytte av studentene, sier Einen.

Blant annet har Cermaq bidratt til ni masteroppgaver de siste årene. 

- Det er i Bergen det skjer på fiskehelse, sier Duesund.

( VILKÅR )
 
Del saken