Mesopelagisk fisk.Arkivfoto: Sintef
Mesopelagisk fisk.Arkivfoto: Sintef
Mesopelagisk fisk.Arkivfoto: Sintef

Det kan være både en og ti milliarder tonn mesopelagisk fisk i havet

- Det er uhorvelige mengder, sier forsker Webjørn Melle ved Havforskningsinstituttet.

Nå skal han og kolleger finne ut mer om fisken som befinner seg mellom 200 og 1000 meters dyp.

- Det er en nær del av økosystemet, men vi vet veldig lite om det selv om biomassen er stor, sier Melle til Tekfisk.

zoomForsker Webjørn Melle ved Havforskningsinstituttet.
Forsker Webjørn Melle ved Havforskningsinstituttet.

Står dypt og er små

Havforskningsinstituttet får 7,3 millioner kroner fra Norges forskningsråd til å forske på det mesopelagiske laget.

- Det er en ganske stor interesse fra næringen. Mange har søkt om lisens for å drive forsøksfiske, og vi fra forvaltningen er interessert i å vite mest mulig om systemet for fisket kommer i gang: Hvilke arter er det, hvor store bestander, hvordan er økologien slik at vi kan gi råd til de som skal forvalte fisket, sier Melle.

Brødrene Birkeland Fiskebåtrederi i Austevoll er blant dem som har prøvd seg på mesopelagisk fiske. Nylig fikk rederiet midler fra Forskningsrådet til å utvikle egnet fiskeredskaps- og prosessteknologi som skal gjøre fangst og ombordprosessering av mesopelagisk fisk mulig.

Også Hordafor er blant dem som har fått prøvelisens for å fiske etter mesopelagisk fisk.

- Grunnen til at vi vet så lite om de mesopelagiske artene er at organismene står dypt og er små. De faller utenfor de metodene vi vanligvis bruker for å måle mengder, sier Melle.

Mesopelagisk fisk

  • Mesopelagisk fisk er en samlebetegnelse på dyrene som lever mesopelagisk - av gresk meso «i midten».
  • Mesopelagisk fisk lever i de åpne vannmassene på mellom 100 meter og 1000 meters dyp.
  • Anslag viser at det kan finnes 10.000 millioner tonn mesopelagisk fisk i verdenshavene - 100 ganger mer enn mengden av villfisk som høstes hvert år. 
  • De tre største bestandene av mesopelagiske fisk i Norskehavet er laksesild (Maurolicus muelleri), nordlig lysprikkfisk (Benthosema glaciale)og liten laksetobis (Arctozenus risso) 
  • I tillegg forekommer også noen kommersielt utnyttete arter som f.eks. snabeluer (Sebastes mentella) og vassild (Argentina silus) i disse dypene, men biodiversiteten i det mesopelagiske laget ellers er i stor grad ukjent.

Kilde: Havforskningsinstituttet

Ny teknologi

Havforskerne bruker dermed ny teknologi for å kunne si mer om det mesopelagiske laget.

- Vi satser på å videreutvikle standard metoder. Blant annet skal vi ha akustikk som er nedsenkbar. Vi vil også bygge nye tråler, sier havforskeren.

Standard tråler som brukes på pelagisk fisk har store masker foran som blir mindre og mindre. Men det fungerer ikke for mesopelagisk fisk.

- Problemet med det er at du får fangst, men du vet ikke hvor stort fangstarealet er og kan ikke regne ut biomassen. Den andre ytterligheten som har vært brukt har vært plankttonnett som er altfor små, sier Melle.

Dermed vil det bli laget nye tråler, som har stor åpning og samme maskevidde hele veien.

Egne farkoster som sender lydsignaler vil bli senket ned til det mesopelagiske laget.

- Dermed får vi høye frekvenser helt inn på artene som ellers er usynlig fra overflaten, og kan måle og telle biomassen, sier Melle.

zoomLaksesild er en av de mest vanlige mesopelagiske fiskeartene i Norskehavet.
Laksesild er en av de mest vanlige mesopelagiske fiskeartene i Norskehavet.

En eller ti milliarder?

Første forskningstokt blir ved juletider. Da tar forskerne med seg de ulike målemetodene ut i Nord-Atlanteren.

I dag er fremdeles mye ukjent når det gjelder mesopelagisk fisk

- Tidligere mål har vært at det er en milliard tonn globalt. Et nytt mål hevder at det er ti milliarder tonn. Det er ingen som strengt tatt vet, men på en måte er det ikke så veldig viktig om det er en eller ti milliarder tonn fisk. Det er uhorvelige mengder, og begge anslagene viser at det er mye, sier Melle. 

Han understreker at det ikke betyr at det er enkelt å fiske opp.

- Det er de kommersielle fiskerienes utfordring: Å komme ned med egnet redskap, fange, ta om bord og fremdeles tjene penger. Mitt syn er at prosessering ikke er den store utfordringen, men å få opp fisken med fortjeneste, sier Melle.

Fôr og mat

Fangstteknologien er en av de store utfordringene.

- Det vil være ganske dyrt, og vi kjenner ikke akkurat de teknologiene de vil måtte bruke. Her ligger det mye utviklingsarbeid.

Prosjektet ved Havforskningsinstituttet skal gå over fire år. Når den tid er inne, håper havforskeren at de har et bedre kvantitativt mål på hvor mye mesopelagisk fisk det er. 

- Vi bør ha bedre kunnskap om biodiversiteten i systemet, og kjenne de viktigste veiene for næringsflyt, altså hvem som spiser hvem. Vi bør også forstå mer om hvilken rolle det mesopelagiske systemet betyr for omsetning av karbon i havet, sier Melle.

 Han har stor tro på potensialet for mesopelagisk fisk, selv om det er et krevende fiske.

- Værden trenger mat, og marine produkter er næringsrike. Oppdrettsnæringen trenger også flere marine ingredienser, og trenger å finne nye ressurser. Mesopelagisk fisk kan gi både fôr og høyverdige produkter.

Her kan du melde deg på Tekfisk sitt nyhetsbrev!

( VILKÅR )
 
Del saken