Omega-3-innhold og sykdommer er noe av det genredigering kan gjøre noe med.Arkivfoto: Magnus Haga Kvale
Omega-3-innhold og sykdommer er noe av det genredigering kan gjøre noe med.Arkivfoto: Magnus Haga Kvale
Omega-3-innhold og sykdommer er noe av det genredigering kan gjøre noe med.Arkivfoto: Magnus Haga Kvale

- Utfordringer i lakseoppdrett kan løses ved genteknologi

Cargill er allerede i gang med å teste genmodifiserte ingredienser i fiskefôr.

Men det er i Chile, og ikke i Norge. Selskapet har nemlig utviklet en genmodifisert plante som er rik på omega-3, og som brukes i fiskeolje. 

- Vi har kjørt fiskeforsøk med oljen i Chile, og de viser at det er fullt mulig å gi denne til fisk uten at det har negative effekter, sa Ted Mollan, ansvarlig for leverandører og råvareutvikling i Cargill AquaNutrion på et møte om genmodifisering i Bergen forrige uke. 

zoomBjørn Myskja (fra v.) Petter Frost, Anna Wargelius, Ted Mollan og Håvard Bakke.
Bjørn Myskja (fra v.) Petter Frost, Anna Wargelius, Ted Mollan og Håvard Bakke.

Nye metoder

Det var Bioteknologirådet som sammen med Havforskningsinstituttet og NCE Seafood Innovation Cluster inviterte til en debatt om genmodifiserte organismer (GMO).

Flere av aktørene fra oppdrettsnæringen er klare for å komme i gang med testing, men mener et bedre regelverk må på plass.

- Vi mener det er et potensial for genteknologi når det gjelder å komme rundt en del utfordringer vi har innen akvakultur, som nivået på omega-3 og bærekraft, sa Mollan.

Nye metoder for genredigering kalt CRISPR har gjort det enklere å endre på gener i organismer. Det har gitt helt nye muligheter.

- De tidligere metodene var ganske vanskelige å bruke, og krevde mye arbeid. Den nye teknologien kan brukes i nesten alle dyr, planter og bakterier og er enkel å bruke, sa forsker Anna Wargelius ved Havforskningsinstituttet. 

Vil ha ny lov

Gjennom CRISPR kan man gjøre målrettede endringer i genene som allerede finnes i kroppen. De nye metodene er en av grunnene til at Bioteknologirådet på eget initiativ har sendt et forslag om endring av Genteknologiloven på høring. 

- Genteknologiloven ble introdusert i 1993, og har nesten ikke vært justert etter det. Men er den tilpasset ny teknologi og nye muligheter, spurte Bjørn Myskja, nestleder i Bioteknologirådet.

Rådet har landet på et forslag som innebærer en nivådeling av kravene til godkjenning/konsekvensutredning av genmodifiserte organismer, slik at for eksempel genetiske endringer innen arten gir forenklede krav til konsekvensutredning.

- Ekstremt uforutsigbart

Petter Frost, direktør i MSD Animal Health Innovation, som blant annet utvikler vaksiner til laks, mener det er på høy tid med en endring av regelverket. 

- For de i industrien som kan utnytte CRISPR til for eksempel avl eller fôrressurser kan det bety en sterkt svekket internasjonal konkurranseevne om ti år hvis ikke det tas i bruk fordi man tilfeldigvis er i Europa, sa han. 

Frost er også medlem i Bioteknologirådet, og sier at når næringslivet vurderer nye prosjekter, starter de alltid med å se på markedstilgang. 

- Om du får markedstilgang, er avgjørende for om du starter opp. Hvis den er avhengig av godkjenning eller regulering, påvirker det forutsigbarheten. Genmodifisering er et reguleringsområde som i dag er ekstremt uforutsigbart. Du vil få store problemer med å vite hva du skal gjøre, hva du skal dokumentere og hvor lang saksbehandling du kan vente. Det resulterer vanligvis til beslutningen at denne finansielle risikoen tar vi ikke, sa Frost.

Han mener noen typer genmodifisering må reguleres strengt, andre ikke.

- CRISPR-teknologien har satt dette på agendaen. 

På tå hev

Også Håvard Bakke, ansvarlig for forretningsutvikling hos Salmobreed, som driver med avl av laks, tror genregulering har et potensial for å bli viktig fremover. 

- Vi ønsker å jobbe videre med utvikling av denne teknologien og se på mulighetene, men vi vil bare ta det i bruk når det er akseptert sosialt og legalt og det er til beste for samfunnet og dyrene, sa han.

Han viser til at morselskapet Benchmark bruker 20 millioner kroner i året på forskning og utvikling.

- Hvis vi ikke vet om vi får tatt i bruk det vi jobber med, skjer det heller ingenting, sa han. 

Bakke mener det er viktig å få på plass et forutsigbart regelverk.

- Hvis ikke vi er på tå hev her, risikerer vi at det ikke blir utvikling på området, og at andre setter seg i førersetet på utviklingen, sa han.

CRISPR

  • I 2012 utviklet forskere en ny metode, kalt CRISPR (Clustered Regularly Interspaced Short Palendromic Repeats), som er enklere og billigere enn andre metoder for genmodifisering. 
  • CRISPR virker i alle typer celler og organismer, og man kan i prinsippet endre de genene man måtte ønske ved å fjerne, bytte ut eller legge til DNA. 
  • Det finnes også måter å bruke CRISPR til å slå av og på gener uten å kutte i arvestoffet.
Kilde: Bioteknologirådet

 
Del saken