Forskningsleder Gro Bjerga har nylig startet opp sitt drømmeprosjekt.Foto: Andreas Graven, Uni Research
Forskningsleder Gro Bjerga har nylig startet opp sitt drømmeprosjekt.Foto: Andreas Graven, Uni Research
Forskningsleder Gro Bjerga har nylig startet opp sitt drømmeprosjekt.Foto: Andreas Graven, Uni Research

Jobber med å få restråstoff til å smake og lukte godt

Forskningsleder Gro Bjerga i Uni Research har spesialisert seg på enzymer som kan forbedre smaken på fiskeavfall.

Målet er å få kommersialisert enzymer som kan brukes i produksjon av ingredienser til fôr og mat.

- Vi har en del prosjekter som omhandler restråstoff og forbedring av prosessering av marint restråstoff. Ved å finne nye og mer skreddersydde enzymer eller optimalisere enzymer er det mulig å få bedre utbytte av produkter fra restråstoff, sier Bjerga.

Restråstoffet har tradisjonelt vært brukt i fôr. 

- Nå ønsker ingrediensprodusentene å rette seg mot matmarkedet, og for å lykkes med det er det helt essensielt å jobbe med enzymer som brukes for å bryte ned restråstoff. Gjennom dem kan man blant annet bedre smaken, og unngå for bitre produkter.

- Bruker dere restråstoff fra fiskeri?

- Vi har jobbet først og fremst mot oppdrettsnæringen. Prosessering av laks har vært vårt utgangspunkt, men det er store muligheter også innen hvitfisk og pelagisk. De gir helt andre ingredienser fordi utgangspunktet er annerledes. Samme enzym kan gi helt forskjellig smak og lukt på forskjellige typer fisk. 

- Hvem samarbeider dere med?

- På dette feltet har vi et godt samarbeid med Biomega, det er en solid industripartner vi har hatt i flere år.

- Hvor lenge har dere holdt på?

- Siden 2013. Da var vi i startgropen, og gruppen vår har vokst siden den gang. Enzymfeltet var en strategisk satsning vi hadde. Vi så behov i industrien som ikke ble svart på den gangen, og bygde opp aktiviteten og rekrutterte forskere inn mot feltet.

- Når er dere i mål?

- Det kommer stadig nye ideer. Vi har hatt god suksess med å få inn prosjekter på dette temaet. Det er fordi potensialet er stort for Norge, og ikke minst bedrifter som Biomega, når det gjelder å løfte anvendelsen fra fôrproduksjon til matproduksjon. Vi har mye forskning i vente i mange år fremover.

- Hva har dere fått til så langt?

- En av tingene vi har jobbet med har vært å få en lab til å fungere, som kan gi de svarene industrien ønsker. Dermed har vi bygget opp et laboratorium, og vi har jobbet med langt over hundre enzymer som er helt nye, i samarbeid med UiB og UiT. Nå har vi kommet ned til 10-15 enzymer som vi driver og tester. Vi sjekker om de gir god nedbrytning av restråstoff og om de gir god smak. Jeg håper at minst ett av dem går frem mot et kommersielt prosjekt der vi kan utvikle produksjonslinje for det enzymet. 

- Hva har vært den største utfordringen underveis?

- De enzymene vi har jobbet med bryter ned proteiner, som betyr at de også bryter ned seg selv. Å jobbe med noe som er så ustabilt, har vært utfordrende. Det er kompliserte enzymer å jobbe med, noe som er krevende for forskerne.

- Hva er ditt drømmeprosjekt?

- Det har jeg nylig startet opp. Prosjektet handler om å bruke enzymer til å se på lukt, om vi klarer å endre lukten på restråstoffet. Vi har fått midler fra Norges forskningsråd, og spenningen er til å ta og føle på.

- Hvorfor er dette så spennende?

- Det er vanvittig innovativt og spenstig, og kan ha et enormt stort potensial. Lukt er et spennende fagfelt å jobbe med, alle har en mening om det, og det er jobbet lite med akkurat dette før. Vi har satt sammen et konsortium som er kjempesprekt, og jeg gleder meg til å jobbe med forskjellige forskere fra forskjellige fagfelt.

- Hva vil du si er næringens største utfordring?

- Innen ingredienssegmentet har det vært utbytte, smak og lukt, og det har kanskje vist seg at lukt er den største utfordringen. Vi har hatt en lang satsning mot å forbedre utbytte også for å få mer ut av restråstoffet. Skinn og bein er vanskelig å bryte ned, det er de sterkeste proteinene. Vi holder også på med et prosjekt som ser på hvilke enzymer som kan brukes for å bryte ned bein. Men da er det mer grunnforskning. Der ligger det spennende ting i fremtiden. Hvis vi klarer å løse den utfordringen, vil det bli mer utbytte fra restråstoffet, og man vil sitte igjen med mer høyverdiprodukter.

- Hvordan kan forskningen bidra?

- Ved å finne nye enzymer. Dette har naturen gjort før, for eksempel når et kadaver brytes ned. Det å kunne produsere og lage enzymer er ekstremt krevende, og har vært flaskehalsen i hele min tid som forsker. Dette feltet har ikke vært forbedret de siste 10-15 årene, og er noe vi jobber med. 

- Hva ville du gjort hvis du ble forskningsminister for en dag?

- Fundamentet for all forskning er grunnforskning, det synes jeg er viktig å bevare. Det er en tendens til at det går i en annen retning, og det er litt skummelt. Jeg ville slått et slag for grunnforskningen fordi det er så viktig for all forskning. I tillegg er det viktig å ha litt frihet innen prosjektene, så det ikke bare blir en bestilling fra regjeringen. Noe bør være så fritt at det er opp til forskerne og industrien å komme på gode prosjekter som kan finansieres, uten at de må tilpasses en spesifikk strategi eller et program. Jeg opplever at dagens minister deler mine synspunkt, så jeg kan godt stille som fraværsassistent for en dag

- Hva er du mest stolt over å ha oppnådd så langt?

- Min personlige karriere har vært en rask og kjekk reise, og jeg er stolt av å være forskningleder. Det som gjør meg mest stolt til daglig er det folk rundt meg får til. Vi er i en fase på prosjektene der det kommer hyppige resultater, og det gjør meg veldig stolt å kunne representere deres arbeid.

( VILKÅR )
 
Del saken