Professor Even Jørgensen ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø.Foto: David Jensen
Professor Even Jørgensen ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø.Foto: David Jensen
Professor Even Jørgensen ved Norges Arktiske Universitet i Tromsø.Foto: David Jensen

Han undersøker hvordan postsmolten har det

Even Jørgensen vil finne ut om det er forskjell på smolten som har vokser seg stor ved bruk av salt i fôret og den som får økt daglengde.

Professor Even Jørgensen er utførende prosjektleder for et prosjekt som handler om smoltkvalitet og postsmoltens velferd.

- Vi jobber mye med smoltifiseringsprosessen hos laks, og flere av mine kolleger, samt studenter er med på denne forskningen. Forskningen vi gjennomfører er mye bredere enn dette prosjektet vi har fått midler til gjennom FHF, sier Jørgensen til Tekfisk.

Dette er Even Jørgensen

  • Professor ved UiT - Norges Arktiske Universitet i Tromsø.
  • Leder prosjektet «Salt-stimulert og aldrende smolt: Kompromitterer vi smoltkvalitet og postsmoltens velferd i dagens lakseoppdrett?».
  • I prosjektgruppen er også Cermaq, Skretting, Pharmaq og Universitetet i Algarve (Portugal) med, mens UiT er ansvarlig organisasjon.
  • Prosjektet hadde oppstart 1. januar i år, og skal gjennomføres i løpet av tre år, frem til utgangen av 2020. 
  • Har et budsjett på 8,4 millioner kroner, der 6,9 millioner kroner kommer fra FHF, mens UiT bidrar med en million kroner og Skretting med en halv million kroner.

Han karakteriserer prosjektet som et forskningsprosjekt med viktig anvendt vinkling.

- Smoltifiseringen hos vill laks skjer en gang i livet, og er en prosess som skal skje forut for at laksen skal forberede seg på et liv i sjøen. I vill tilstand skjer denne prosessen på en gitt tid på året, og har sammenheng med økt daglengde om våren, forklarer Jørgensen.

Vil se på om fisken har det bra

I naturen er smolten typisk 20-30 gram og rundt 12 centimeter når smoltifiseringen skjer.

- Vi registrerer at det som nå gjøres i oppdrettsnæringen er produksjon av stadig større smolt. I oppveksten får smolten konstant lys, høy temperatur og mye mat. Om den skal bli 250 gram før den smoltifiseres har den sannsynligvis gjennomgått en eller flere «pseudosmoltifiseringer» før det og spørsmålet er om det da er mulig å synkronisere alle endringer som kjennetegner en fullverdig smoltifisering på en så stor lakseunge. Gjennom denne forskningen vil vi se på om en fisk som ikke er fullstendig smoltifisert har det bra, vokser godt og holder seg frisk etter overføring til sjø.

Hos noen produsenter blir smoltifiseringsprosessen nå igangsatt med salt i fôret i stedet for det som har vært vanlig hittil, nemlig å etterligne de endringene i daglengde som fører til en fullverdig smoltifisering i naturen.

- Det er i dag flere og flere oppdrettere som stimulerer smoltifiseringen ved å tilsette salt i fôret, men det finnes så langt ingen vitenskapelige publikasjoner på hvordan dette fungerer.

Jørgensen opplyser at det gjennomføres andre prosjekter på smoltifisering, blant annet finansiert gjennom Norges Forskningsråd, som går mer på grunnleggende mekanismer knyttet til tidsfesting og stimulering av smoltifiseringen hos Atlantisk laks. Her har UiT et samarbeid med Universitetet i Bergen samt utenlandske samarbeidspartnere.

Selv har Jørgensen jobbet med forskning på smoltifisering av laks og røye siden slutten av 1980-tallet, og spesielt de siste årene har det blitt mye forskning på dette feltet.

Henger etter

Jørgensen mener at den norske laksenæringen generelt sett har vokst seg stor, tjener gode penger, og har hatt en rivende utvikling, blant annet med hensyn til hvordan en produserer smolt. Han har samtidig et inntrykk av at dette skjer uten at forskningsmiljøene henger helt med på utviklingen i næringen.

Gjennom det pågående prosjektet håper Jørgensen at en til slutt kan legge frem data på hvorvidt det er forskjell i status på smolten ved produksjon av smolt som har vært gjennom smoltifisering ved daglengderegimet, kontra ved bruk av salt i fôret.

- Vi ønsker også å se på hvordan den etterfølgende ytelsen er i sjøen ved de to produksjonsregimene. Resultatene vil både bli produsert i vitenskapelige tidsskrifter og presentert for både næring og forvaltning. Vi har ikke tatt noe standpunkt for eller i mot hverken det ene eller andre i prosjektet, men ønsker å gjennomføre en god og objektiv vitenskapelig undersøkelse.

- Ser dere noen utfordringer i prosjektet?

- Vi håper selvsagt at vi ikke støter på noen utfordringer. Samtidig er det mye som skal gjøres, og en god del av det er kostbare analyser. Med de bevilgningene som er til prosjektet så vil vi ikke kunne gjennomføre alt vi ønsker, men konsentrere oss om det som er interessant i havbrukssammenheng, påpeker Jørgensen.

Han opplyser også at en leter etter kilder til ytterligere driftsmidler til prosjektet.

- Hvordan er interessen fra næringen for denne forskningen?

- Vi har ikke hatt veldig stor kontakt med næringen foreløpig, foruten de aktørene som er med i prosjektet. De ville være med fordi de synes prosjektet er interessant. Vi har også hatt kontakt med produsenten av saltfôret, som også er spent på hva vi kommer frem til. Etter hvert som prosjektet blir mer kjent i næringen, tror jeg dette er noe som vil har stor interesse.

- Hva synes du om FoU-innsatsen i næringen generelt?

- En kunne vel si at med såpass god fortjeneste som det er i næringen, så kunne vi ønsket at næringen hadde puttet mer penger inn i forskningen, både til universitetene og til instituttsektoren. Nå har det seg samtidig slik at næringen har noen problemer som er større enn andre, og de prioriterer å bruke midler der problemene er mest akutt og størst, noe som er forståelig. Jeg vil samtidig si at det alltid har vært en nært samarbeid mellom forskning og næring. Sammen har en oppnådd fantastiske resultater, og dialogen har alltid vært god, påpeker Jørgensen.

Han påpeker at det fremdeles er mye en ikke vet om laksens smoltifisering, og at vedtatte sannheter kanskje ikke bør tas for gitt.

- Et interessant tema er for eksempel om lang tids avl på laks kan ha gjort noe med prosessene som styrer smoltifiseringen i laks. Det er noe vi så langt vet lite om.

zoomStor og liten smolt.
Stor og liten smolt.

Oppfyller drømmen

- Hva er drømmeprosjektet ditt innen forskning?

- Jeg synes det prosjektet vi nå holder på med faktisk er et drømmeprosjekt. Jeg er glad i laksefisk, de er interessante biologisk. Samtidig er smoltifisering en viktig prosess i en for Norge meget viktig fisk og denne type prosjekt er en fin kombinasjon av anvendt forskning og grunnforskning.

- Hva er de største utfordringene til fiskeri- og sjømatnæringa, slik du ser det?

- Det har skjedd fantastiske ting innen både fiskeri og oppdrett. Når det gjelder utfordringer innen fiskeri, så må det være å øke inntjeningen, bearbeide mer fisk og ta vare på avfallet. Det er mange interessante ting en kan få ut av de deler av fisken som tidligere er blitt kastet på havet. Innen oppdrett må en få næringen til å bli bærekraftig ved blant annet å få ned rømming av fisk og få bedre kontroll på lusa. En bedring av lusesituasjonen er ikke bare av hensyn til villaksen, men også oppdrettslaksen og oppdretteren. Å behandle fisken ofte mot lus gir mye stress for fisken. Lus er nok den mest akutte utfordringen for oppdrettsnæringen. Jeg husker for øvrig et møte på 80-tallet hvor det var en fransk økonom tilstede. Han påpekte at det ikke finnes noe eksempel i historien på at en næring har vokst til himmels. Markedssituasjonen til laksen kan bli en utfordring på lang sikt, men slik situasjonen er nå så er det fantastisk å se det produktet laks er, og hvordan det har tatt verden med storm. Videre ser en at råstoff til fôrnæringen allerede er en utfordring i dag. Der kan produksjon av mikroalger, som lager mye marint fett, bli en del av løsningen.

Langsiktighet

- Hvordan kan forskning og utvikling bidra til å løse utfordringene?

- Uten tvil vil dyktige forskere og en god teknologiutvikling være avgjørende for at det skal gå bra. Når det gjelder situasjonen for instituttet og universiteter, så vil langsiktighet i finansieringen bidra til bedre forskning. Nå må en tenke prosjekter og finansiering hvert tredje år. Da graver en ofte bare i overflaten. Innen teknologi skjer det en kontinuerlig utvikling. Når næringen tjener godt med penger så finner de ut mye selv på denne fronten. Når inntjeningen er lavere, så bidrar forskningen mer.

- Hva ville du gjort om du ble forsknings- eller teknologiminister for en dag?

- Innen biologi så skulle jeg styrket det vi kaller grunnforskning. De siste 20-30 årene har midlene gått mer til anvendte problemstillinger, altså prosjekter som har vært aktuelle der og da og som er av kortvarig karakter. Det har gått på bekostning av grunnforskningen. Ved langsiktighet i grunnforskningen vil en komme til bunns i viktige mekanismer for fisken. Det vil gi et langt bedre fundament for å forstå hva som skjer enn gjennom kortvarige prosjekter som har som mål å løse akutte problemer. Når det gjelder finansiering av forskning så vil det samtidig være feil å fjerne all konkurranse om midler. Men en ser nå at av alle søknadene til prosjekter i regi av forskningsrådet at det kun blir bevilget penger til under 10 prosent av prosjektene som søker. Det betyr at det kan være glimrende prosjekter som ikke får midler. Jeg ønsker en økt tildelingsprosent. Det hadde også vært fint med mer midler som forskningen kunne brukt fritt. Nå er slike midler så lave at en knapt har råd til å reise på en kongress i året. Forskere liker også å gjøre pilotprosjekter for å undersøke om en problemstilling er verdt å gå videre med eller ikke. Dette er det i praksis ikke midler til.

- Hva er du mest stolt av å ha oppnådd i karrieren så langt?

- Følelsen av å ha bidratt til en så suksessfull næring som vi har i dag, det er jeg mest fornøyd med. Det å vite at en har bidratt med brikker i puslespillet, samt å ha vært med på å utdanne godt kvalifiserte folk, det er veldig tilfredsstillende.

- Hva er planene dine fremover?

- Planen var å trappe ned, men så kom dette prosjektet. Nå er fokuset på å gjennomføre det. Mesteparten av tiden fremover vil gå med til å få prosjektet i havn på best mulig måte. Spørsmålet er deretter om jeg skal ut i pensjon, men jeg ønsker fortsatt litt samarbeid med universitetet, sier Jørgensen. 

Han har jobbet ved Universitetet i Tromsø siden 80-tallet, bare avbrutt av sju år ved Norsk institutt for naturforskning.

( VILKÅR )
 
Del saken