Olav Dale i Dales Rederi leder styringsgruppen for prosjektet. Her er rederiets snurper «MS Røttingøy».Foto: Jon Eirik Olsen
Olav Dale i Dales Rederi leder styringsgruppen for prosjektet. Her er rederiets snurper «MS Røttingøy».Foto: Jon Eirik Olsen
Olav Dale i Dales Rederi leder styringsgruppen for prosjektet. Her er rederiets snurper «MS Røttingøy».Foto: Jon Eirik Olsen

Skal gjøre fisket etter sild og makrell mer effektivt

Mer enn 28 millioner kroner skal brukes på å finne nye metoder for å få bedre oversikt over fangsten, både før og etter at den er i noten.

- Det er et stort prosjekt som er satt i gang, sier forskningssjef Hanne Digre ved Sintef Ocean.

Forskningsprosjektet hun leder skal gå frem til 2021, og skal gi nye metoder og verktøy til notfisket etter pelagiske arter.

- Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant fiskere. Ett av områdene de ønsket mer fokus på, var fangstovervåking før og under fangst, sier Digre.

Bedre instrumenter for identifisering av mengde, størrelse og art var blant det fiskerne ønsket seg. 

- I tillegg var det et ønske om økt kunnskap om fiskens atferd under fangst, gjennom bedre visualisering av elektroniske data fra sensorer og sonar for å kunne ta bedre beslutninger også når noten er satt, sier Digre.

Hente inn data

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet skal bidra med til sammen 28,3 millioner.

Dette er noen av målene:

  • Å utvikle en applikasjon som brukes om bord under fangst for å visualisere stim/biomasse og notgeometri.
  • Utvikling av mer effektiv akustisk fangstovervåking.
  • Utvikle metoder for å beskrive art og størrelse i sanntid. 
  • Utvikle indikatorer for stress og potensiell overlevelse i kommersielle snurpenotfangster.

- For å få til visualisering av ringnot i stim, er det snakk om å innhente ulike operasjonelle data fra fartøyet, og sammenstille dem. Det vil gi en bedre beslutningsstøtte for skipperen om bord, sier Digre.

Overvåking underveis

Dataene som hentes inn vil blant annet være fra akustiske metoder, og prosjektet skal også gi bedre verktøy her.

- Det er snakk om å overvåke fiskestim og redskaper både før og etter at noten er satt, og kunne si noe om biomase, fisketetthet og fiskens størrelse, blant annet, forklarer Digre.

Stereokamerateknologi skal utvikles og testes i tillegg til de akustiske metodene. 

- Noe av utstyret finnes fra før, noe skal utvikles og så håper vi at vi kan bidra med å få teknologi som fungerer for bedre beslutningsstøtte både for riktig art, størrelse og best mulig kvalitet på fisken, sier prosjektlederen. 

Her kan du se en video om prosjektet: 

- Vi håper dette kan gi bedre kontroll for skipperen inder fangstprosessen, og dermed øke fangstverdien og lønnsomheten for rederne i og med at de fangster på riktig art og størrelse. Det vil også gi bedre ressursutnyttelse, fortsetter Digre.

Nye hjelpemidler

Syv rederier er med i en styringsgruppe, som skal gi innspill til forskerne. Olav Dale i Dales Rederi, som eier ringnotbåten «Røttingøy», leder gruppen.

- Jeg håper at vi kan få noen hjelpemidler som gjør det lettere å estimere mengde noten, helst før vi kaster, slik at vi får vite hvor mye fisk vi skal fangste på, sier han.

Fangstkontroll i notfiske etter pelagiske arter

  • Forskningsprosjekt som går fra 2017 til 2021.
  • Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) bidrar med 17,8 millioner, Havforskningsinstituttet med 8,9 millioner og Fiskeridirektoratet med 1,6 millioner.
  • FHF er prosjekteier, mens Sintef, Havforskningsinstituttet og Nofima er forskningspartnere.

Ifølge prosjektbeskrivelsen finnes teknologien som kreves for å begynne å samle slik informasjon allerede. Det som mangler er muligheten for å sammenstille, analysere og visualisere denne informasjonen på en integrert og meningsfull måte i forbindelse med fangstovervåking av ringnot.

- Den største fordelen er at du kan få passelige fangster, sier Dale.

Han er spent på resultatet av forskningsprosjektet. 

- Vi må få til noe, og komme et stykke på vei. Men innen fiskeri er det ikke en fasit, det er alltid mange variabler. Det vil alltid være noe nytt, vi blir aldri utlært, sier han.

( VILKÅR )
 
Del saken