FORSKNING: De nye snurrevadene ble testet på tokt med «Ballstadøy».Foto: Ólafur Arnar Ingolfsson
FORSKNING: De nye snurrevadene ble testet på tokt med «Ballstadøy».Foto: Ólafur Arnar Ingolfsson
FORSKNING: De nye snurrevadene ble testet på tokt med «Ballstadøy».Foto: Ólafur Arnar Ingolfsson

Forskningsprosjekt ga nye typer snurrevad

Forskerne skulle finne en måte å hindre at snurrevaden tar inn for mye fisk. Det ga flere nye produkter.

Det opprinnelige prosjektet, som startet i 2013, ballet nemlig bare på seg. Første produkt ut var fangstbegrensning i snurrevad. Allerede i 2014 fikk flåten dispensasjon for å bruke systemet, og nå er det tatt inn i regelverket.

- Vi kom frem til en løsning med to spalter som ble skåret i snurrevadsekken foran, og som åpner seg når sekken blir fylt opp, sier prosjektleder Ólafur Arnar Ingolfsson ved Havforskningsinstituttet. 

zoomHavforsker Ólafur Arnar Ingólfsson ved Havforskningsinstituttet. Foto: Privat
Havforsker Ólafur Arnar Ingólfsson ved Havforskningsinstituttet. Foto: Privat

Ny sekkeutløser

Men løsningen fungerte ikke knirkefritt, noe som ga forskerne mer å jobbe med.

- For å begrense mengden fisk, blir sekken knepet over på midten. Men det gjør at det blir vanskelig å tømme sekken. Dermed ble det et spin-off-prosjekt å lage en sekkeutløser, en automatisk slippekrok som åpner sekken, sier Ingolfsson.

En prototype av sekkeutløseren ble testet i fjor, og nå er det utviklet seks nye utløsere som skal være med på fisket i år.

- Prototypen fungerte bra, nå gjenstår det å se hvordan de fungerer over tid, sier prosjektlederen.

Sikrere redskap

100 båter fikk dispensasjon for å bruke fangstbegrensningen mens det fremdeles var behov for det. 

Nå er den tillatt å bruke uten dispensasjon. Ingolfsson mener det er flere fordeler med det nye systemet, som ble nominert til Innovasjonsprisen i 2016.

- Spesielt for de minste båtene kunne det oppstå farlige situasjoner når de fikk kjempehal, sier Ingolfsson.

Bedre kvalitet

Med fangstbegrensningen kan fiskerne ta inn akkurat så mye fisk som de har kvote for. I tillegg fungerer dette bra for dem som driver med levende fangst av torsk.

- De sliter med å holde fisken i live når fangsten blir for stor, det har en økonomisk betydning å ha på plass en løsning, slik at de unngår store hal, sier prosjektlederen. 

I denne animasjonen fra Havforskningsinstituttet kan du se hvordan snurrevaden virker:

Daglig leder Jørn Eikebø ved Myre redskapssentral har vært med i styringsgruppen til prosjektet.

- Det er en potensial i kvalitetsheving av fisken når en kan unngå å få for store hal, men også HMS-messig. Det gir økt sikkerhet om bord i båtene og reduserer muligheten for ødelagt redskap, sier han.

Uvant

De selger den nye løsningen kontinuerlig, spesielt i perioder der det er fare for å få for mye fisk. Redskapssentralen skal også være med å teste to av de nye utløserne.

- Vi har akkurat fått inn et par nå, og skal teste dem ut på noen båter. Det handler om å prøve hvordan det fungerer i praksis, og få optimalisert det, sier han.

Eikebø sier at responsen fra fiskerne har vært god.

- Det er noen plusser og noen minuser, men tilbakemeldingene er stort sett bra.

- Hva er minusene?

- Det er uvant å ta ny teknologi i bruk, folk må venne seg til å bruke den og finne sin måte å gjøre det på. Det er alltid sånn når det kommer noe nytt, en må venne seg til det.

Fangstkontroll i snurrevad

  • Forskningsprosjekt som pågikk fra 2013 til 2017.
  • Totalbudsjettet var på 23,7 millioner kroner, der Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond bidro med cirka 9 millioner og Havforskningsinstituttet med 14,7 millioner.
  • Prosjektet har hatt ulike deler, og har blant annet handlet om fangstbegrensning, artsseleksjon, flyndrefiske og nedskalering av snurrevadsekker.

Levende fangst

Fangstbegrensningen har vært testet på to tokt med «Ballstadøy». 

- Vi bruker det, men kun i forbindelse med levende fangst, sier skipper og reder Arnt Helge Sørensen.

- Hvordan er erfaringene så langt?

- Det er både og. Det fungerer bra med utløseren. 

Han tror dette er fremtiden når de får det til å fungere optimalt. Men da blir utløserne viktig, ifølge skipperen. 

- Hvis vi skal få fisken til å leve på en ordentlig måte, er dette veien å gå, sier han.

Hysen oppe, torsken nede

Snurrevad-prosjektet har også gitt andre typer snurrevad. En for artsseleksjon, og en for fiske av flyndre uten bifangst av torsk.

- Artsseleksjon er ikke noen ny oppfinnelse, men vi mener at vi har forbedret systemet. Vi har utviklet en todelt snurrevad, med en øvre og en nedre plass. Hysen har en tendens til å søke opp, dermed får vi hyse i andre etasje, mens torsken står nede, sier Ingolfsson. 

Dermed er det mulig å fortsette fisket av en av artene selv om kvoten for den andre er full.

Snurrevaden for flyndrefisket er bare 60 centimeter høy, og så lav at mesteparten av torsk og hyse går over mens fangstraten på flyndre er minst like god, ifølge forskeren. 

I dag er det forbudt å fiske med snurrevad innenfor fjordlinjen, men det evalueres nå om det skal gis dispensasjon for flyndrefiske hvis båtene bruker den nye flyndresnurrevaden. 

Slik ser den ut:

Givende

Både forskeren og redskapsleverandøren synes det har vært givende å jobbe med et prosjekt som gir nye løsninger til fiskerne.

- Det har vært fantastisk. Jeg har aldri jobbet med en så positiv gjeng som de som har vært involvert i prosjektet, både fiskere og representanter for redskapsindustrien, det har vært en kjekk reise, sier Ingolfsson.

Eikebø tror fangstbegrensningen kan være med å få opp kvaliteten på fisken, og at det kan være en gulrot for fiskerne.

- Jeg er genuint interessert i redskapsteknologi, og det har vært både spennende og givende å være med og utvikle noe nytt, sier han.

Prosjektet er nylig avsluttet, alt som gjenstår er en sluttrapport til Fiskeri- og havbruksnæringens fond, som har finansiert det.

( VILKÅR )
 
Del saken