MER TARE: Fra Ocean Forests tareproduksjon på Rongøy utenfor Bergen.  Arkivfoto: Kjersti Kvile
MER TARE: Fra Ocean Forests tareproduksjon på Rongøy utenfor Bergen.  Arkivfoto: Kjersti Kvile
MER TARE: Fra Ocean Forests tareproduksjon på Rongøy utenfor Bergen.  Arkivfoto: Kjersti Kvile

Går fra 40.000 til 100.000 kilo tare på ett år

Lerøy har rigget seg for industriell produksjon av tare, og etterlyser ny kunnskap om feltet.

- Vi har seks produkter som skal på markedet. Men som med havbruk, vil vi om fire år flire av det vi nå gjør, for da har vi ny kunnskap. Vi trenger hjelp for å få den kunnskapen, sa teknisk sjef Harald Sveier i Lerøy på arrangementet Havlunsj i Bergen tirsdag.

zoomHarald Sveier, teknisk sjef i Lerøy.
Harald Sveier, teknisk sjef i Lerøy.

Hva skal vi gjøre med taren?

Taren som Lerøy dyrker frem, kan blant annet bli til mat, medisin og biodrivstoff. Sveier er også daglig leder i Ocean Forest, som er et samarbeid mellom Lerøy og Bellona. Målet er å bruke uutnyttede ressurser rundt havbruksanlegg mer effektivt. 

Foreløpig drifter de på tre steder: i Rongøy, på Flatøy og på Tysnes. I løpet av få måneder vokser taren fra 1 millimeter til over 1 meter.

- Taren vokser som ugress. Vi høstet 40.000 kilo i år, og til våren høster vi 100.000 kilo om alt går som det skal, sier Lerøy-sjefen.

Han mener det mangler kunnskap både om produksjonsbiologi på stortare, effektiv høsteteknologi og prosessteknologi. 

- Og hva skal vi gjøre med taren, skal den bli mat, dyrefôr, energi? Vi finner ikke kunnskapsmiljøer om dette i Bergen, sier Sveier.

Besøk på Lerøys algeanlegg: Dette kan bli fremtidens milliardbutikk

Til Trondheim

Lerøy må dermed til forskningsmiljøene i Trondheim for å få hjelp.

- De har «tatt» algeforskningen, både innen produkter, kommersialisering og også grunnforskningen. De forsker også på høstingsteknologi. Det er dumt at ingen i Bergen har sett dette potensialet. Tare er en av de nye, store artene, sier Sveier til Fiskeribladet.

Han mener det er mulig å forske på og å utvikle tare flere steder.

- Vi har et stiklingsanlegg på Reksteren i Tysnes. Der styrer vi med presenning og hageslange. Vi får til biologien, men det er et enormt optimaliseringspotensial, sier Sveier.

Blåskjellmel

Temaet for Havlunsjen var «Fra globale trender til lokale muligheter», og Sveiers utfordring gikk til forsknings- og teknologiaktørene som var til stede.

Lerøy jobber også med å ta i bruk blåskjell som lever av næringsstoffene ved oppdrettsanlegg.

- Vi er interessert i innmaten som fiskemelserstatning, og har nesten fått det til, men det gjenstår å gjøre det i industriell produksjon, sier Sveier.

( VILKÅR )
 
Del saken