Les også:

Over 150 millioner fra fiskerne

Hvis man legger 66 prosents fiskerandel til grunn for hele perioden, betyr det at fiskerne har bidratt med over 150 millioner til denne forskningen gjennom ulike bidrag.

Havforskningsinstituttet har gitt Fiskeribladet opplysninger om kostnader knyttet til de to store makrelltoktene i år. Merketokt makrell som ble gjennomført i mai og makrell-økosystemtoktet som gjennomføres i perioden 4. juli til 6. august. Juli-toktet omfatter også forskning på sild og kolmule og gjennomføres i samarbeid med de andre kyststatene som stiller med egne ressurser i sine havområder.

23 millioner årlig

Merketokt makrell koster knapt fem millioner kroner fordelt på 2,3 millioner til fartøyleie og 2,7 millioner til utgifter for HI som lønn og vitenskapelig utstyr for å gjennomføre toktene. «Fiskebas» var årets innleide fartøy i det månedslange toktet fra 9. mai i Atlanterhavet vest for Irland.

Det største løftet er likevel det forestående makrell-økosystemtoktet som koster 18,3 millioner kroner og varer i drøyt en måned i Norskehavet. Her går 8,6 millioner i fartøyleie til «Kings Bay» og «Vendla», mens 9,7 millioner kroner er knyttet til HI-utgifter.

Les også:
Fiskerne betaler mest
Det er fiskerne som betaler mesteparten av regninga til prosjekt Pelagisk Fisk Norskehavet gjennom Fiskeriforskningsavgiften (FFA). 66 prosent av de totale toktkostnadene finansieres av midler fra den statspålagte Fiskeriforskningsavgiften.
Avgiften ble innført i 2014 og bidrar sterkt til at fiskerne finansierer fiskeriforvaltningens utgifter til forskning og overvåkning. Avgiften økte fra 2,2 i 2017 til 2,3 prosent av førstehåndsomsetningen av fisk fra i fjor til i år. Fra 2015 til 2018 er avgiften blitt nesten fordoblet, fra 1,2 til 2,3 prosent. 15–16 millioner av avgiftspotten i år går til de to store makrell- og økosystemtoktene.
- Les også:
  Liten effekt til nå
  Foreløpig har fiskernes bidrag fått liten effekt på rådgivningen ettersom det internasjonale havforskningsrådet i hele perioden har valgt å legge resultatene fra de EU-styrte eggtoktene til grunn for sine årlige anbefalinger. Merketoktet kom med i vurderingen av bestanden i fjor og tråltoket i 2014. De er likevel svært lite vektlagt fordi resultatene fra disse toktene har vist seg å være veldig lite i samsvar med det EU-styrte eggtoktet som har høstet mye kritikk for ikke å gi et riktig bilde av den reelle størrelsen på makrellbestanden.
  Nå er det muligens endringer på vei i forhold til vektlegging av toktresultater før rådgivning fordi det begynner å gå opp for ICES at eggtoktet, slik det har vært drevet, ikke holder mål for en internasjonale rådgivning for det årlige makrelluttaket.
  Makrell- økosystemtokt
  - Gjennomføres av HI med de innleide fartøyene «Kings Bay» og «Vendla».
  - Periode: 4. juli-6. august.
  - Årlig tokt fra 2007 på samme tid hvor HI benytter pelagisk trål til mengdemåling av makrellen.
  - Makrell, sild og kolmule inngår i toktet.
  - Tråltoktet med pelagisk trål er et samarbeid mellom Norge, Island, Færøyene og Grønland. Dette toktet dekker de Nordiske hav i juli-august.

Fiskerne betaler det meste av makrellforskningen