Les også:

Liten tro på avsløringer

Sperre mener at kontrollen må skje når fisken landes og har liten tro på at et journalsystem vil avsløre juks. Hun viser til at det er «utrolig mange» former for bearbeiding av fisk og stor variasjon i utbytte, både i samme type produksjon, og for ulike fiskeprodukter.

– For eksempel i klippfiskproduksjonen, der det er viktig å tørke fisken på riktig måte. Vi kan risikere at vi straffes for å gjøre en god jobb, sier hun og mener det samme gjelder for tørrfisk.

– Vi risikerer at det blir en diskusjon om utbytte, der varen allerede har kommet langt ut i markedet, sier hun.

Sperre mener dette er argumenter de har fremført for Fiskeridirektoratet tidligere, men at direktoratet ikke vil høre, noe som medførte at fiskeriministeren skar igjennom og endret landingsforskriften.

Les også:
Må bruke inspektørene
Sjømat Norge lederen mener direktoratet heller må se mulighetene de har til å bruke inspektørene sine på en bedre måte enn de gjør i dag. Hun mener at det ikke er nødvendig å kontrollere alle fangster på samme måte, og at direktoratet bør konsentrere seg om bestemte fiskerier og sesonger.
– I pelagisk fiske bør direktoratet kunne innføre en automatisk avlesning av vektene, lik den som strømmen til husene skal avleses nå, mener hun.
– Direktoratet må se på muligheten for å bruke ny teknologi, i samarbeid med andre etater, sier Sperre. Som eksempel nevner hun fjernavlesning av flow-vekter og sammenstilling av tallmateriale i såkalte «big data» analyser.

Tror direktoratet vil ha omkamp om landingsforskriften