Les også:

Klima

Under en marin hetebølge i Australia, for fem år siden, kollapset 100 kilometer med tareskog langs Australias vestkyst. Mindre enn to år senere var bunnen dekket av torvalger. Langs Nova Scotia-halvøya på østkysten av Canada er 89 prosent av tareskogene tapt siden 1982.

I Norge har tareskogene i årtier blitt beitet ned av kråkeboller og ikke etterlatt seg annet enn goldt fjell.

– Nå er kråkebollene flere steder i Norge på tilbakegang som følge av klimaendringer, mens de samme klimaendringene trolig er årsaken til den nye, store trusselen for verdens tareskoger, heter det i en melding som Niva har sendt ut om tareskogene.

Les mer:
Stor trussel
Niva peker på torvalgene som den store nye trusselen. I motsetning til ørkenlandskapet som kråkebollene etterlater seg, ser det ut som torvalge-landskapet har mekanismer som beskytter det mot at taren vokser opp igjen.
– Dette er urovekkende nyheter for havets økosystemer, mener Niva.
Torvalger er en mangfoldig gruppe av makroalger. De består av tettpakket forgreninger av små algetråder. De vokser fort, dekker sjøbunnen som et teppe og mangler helt den tredimensjonale strukturen som tareskogene har, viser Niva til.
Dette i motsetning til tareskogene, som bygger komplekse strukturer og er tilholdssted for utallige krepsdyr, fisk og snegler. Tareskogene er en av verdens mest effektive produsenter av biomasse, på linje med tropiske regnskoger.
- Les også:
  Stor verdi
  De undersjøiske tareskogene dekker 25 prosent av klodens kyster og utfører «tjenester» i økosystemet verd 800 euro per kilometer. De lagrer karbon, beskytter mot bølger og er viktige i leveområde for fiskebestandene, som fiskerinæringen lever av.
  – Når tareskogen forsvinner til fordel for torvalgene, er det rike økosystemer med store biologiske og økonomiske verdier som går tapt, skriver Niva.
  Taredød
  Det er ikke bare høyere temperaturer som er årsaken til at tareskogene gir tapt for torvalgene. Taredøden inntreffer oftest før temperaturen har økt så mye at den i seg selv er dødelig, viser forskning som forsker Karen Filbee-Dexter ved Niva har gjort, sammen med en australsk kollega.
  De to forskerne har samlet trådene fra publisert forskning på feltet i en oversiktsartikkel som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet BioScience.
  – Tareartene er organismer som trives best i kaldt vann, og når temperaturen rundt dem øker, blir deres generelle tilstand og motstandsdyktighet dårligere. Da blir de ekstra sårbare for andre trusler, som overgjødsling, forurensning, fremmede arter, høsting og stormer, sier Filbee-Dexter i meldingen.
  - Les også:
    Fortrenges
    Når en tareskog først er fortrengt av torvalger, er det vanskelig for tareskogen å komme tilbake til det gamle. Underlaget er opptatt, og de få ledige plassene er dekket av sedimenter som hindrer tarespirer i å feste seg skikkelig på berget.
    Det kreves en dramatisk forbedring i miljøforholdene for at det gamle økosystemet skal etableres igjen, viser studiene til Filbee-Dexter. I Sydney i Australia klare de å tilpasse forvaltningen til lokale utfordringer med torvalger. De fant ut at det var den skitne kloakken som bidro til fremveksten av torvalger. De oppgraderte renseanlegget og plantet friske tareplanter oppå torvalgene, og tareskogen klarte å etablere seg på nytt.
    Her til lands arbeider Havforskningsinstituttet med å utvikle en metode for å så tare på grus. Håpet er at grus begrodd med tare kan utplasseres på torvalgen og bidra til reetablering av tareskogene, heter det i Niva-meldingen.

Slamalge truer tareskogen