Les også:

Småfallen sild

Toktet går i og går rett inn i sildeflakene. Søndag ble de første fangster tatt på Buagrunnen, et av de store gytefeltene på mørekysten. Samtidig ble det registrert merkbart mer av småfallen sild i fangstene, med enkeltfangster ned mot 210 grams sild.

– Dette er sannsynligvis førstegangsgytende sild fra 2013-årsklassen. Det er litt overraskende at det skulle bli en slik innblanding i sør. Vi vurderer det slik at dette er sild som kommer fra oppvekstområder i fjordene i sør og som allerede var på mørekysten da den eldre silda kom nordfra. Det blir spennende å se hvor mye det er av 2013-årsklassen i de målinger vi skal foreta, sier toktleder Aril Slotte, som ikke tror at silda som nå er ankommet Buagrunnen kommer av et vestlig sildeinnsig.

Gytetokt

Havforskningsinstituttet gjennomfører sitt årlige ukelange gytetokt på norskekysten fra Ålesund til Tromsø fra og med denne uken.
Det skjer med tre fartøy.
Kartleggingen gjennomføres med ekkolodd med samme fartøyhastighet som tidligere. I tillegg skal sonar brukes.

Sonar og ekkolodd

Slotte sier at toktet tar fangstprøver på trål som gir et bilde av vekt og alder på silda.

Toktet vil også ha et sildeblikk på makrellen med akustisk registrering, fangst og prøvetaking. Ut fra rapporter fra fiskere om mye makrell langs kysten så er det litt forventninger til at også denne arten kan slå inn i toktet.

For å rekke over det store havområdet som saumfares i en planlagt sikk-sakk-kjøring, gjennomføres toktet i ti knops fart. Silda kartlegges både på ekkolodd og sonar.

– Vi logger data med lavfrekvent sonar med tanke på å studere om det er sild i blindsonen til ekkoloddet og fartøyunnvikelse. Sonaren er innrettet slik at alle stimer i en omkrets på 600 meter rundt båten registreres. Vi tror ikke det med unnvikelse er et så stort problem på gytetokt hvor silda har en tendens til å stå dypt i tette slør og lag mer enn i definerte stimer, men vi har likevel fokus på å registrere om dette er et problem, sier Slotte.

Norge i føringen

Norge er i fremste rekke på overvåkning og forskningen på NVG-sild. Slotte roser kvaliteten på overvåkningen som det er mulig å få til med båter som de tre som er i aksjon nå. I tillegg til gytetoktet, har Norge et merketokt i egen regi og et maitokt på silda sammen med Færøyene, Island, EU og Russland.

– Er det et godt tegn at silda er tilbake med overvintring ute i havet?

– Vanskelig å si, men det er i alle fall et godt tegn at silda er feit og i god stand når den kommer til norskekysten for å gyte, sier Slotte.

Rapport i mars

– Blir det mer sild å fangste på etter årets tokt?

– Kvotene for i år er satt, men man kan håpe på økninger for neste år. Det beror på hva vi finner ut på dette toktet og økosystemtoktet i mai, samt data fra fangster i 2017 som sammen utgjør grunnlaget for kvoterådet som skal gis i høst. Når alle data er samlet inn, skal de settes inn i sammenheng med det vi har observert og registrert før. Den endelige rapporten fra årets tokt vil neppe foreligge før i slutten av mars, vurderer Slotte.

Sildetoktet: Klare for å møte sildestimene