Les også:

«Hastverk er lastverk»

Paulsen synes at et godt norsk ordtak om at «hastverk er lastverk» kommer til anvendelse om ressursskatt og ser den samme manglende åpenhet omkring spørsmålet i sammenheng med diskusjonen om ressursrente i havbruk.

– Også her legges opp til at utredningen skjer innad i finansdepartementet. Man bør heller gå veien om en grundig og åpen prosess med en offentlig utredning. For diskusjonen er for viktig og konsekvensene potensielt sett for store til at slike prosesser skjer på noen annen måte enn i full åpenhet.

Styrt og sammensatt næring

– Når man ser det hele bildet av en sammensatt fangstnæring med sterke reguleringer og styringer fra veldig små til store båter, tror jeg det blir svært vanskelig å konkludere med å innføre en ressursrente for den samme næringen.

- Eidesen-utvalget kom med konklusjonen først uten å se grundig på konsekvensene, for eksempel spørsmålet om, og eventuelt hvordan, man skulle skille mellom fartøygrupper ved en ressursskatt. Utgangspunktet for diskusjonen synes å være at noen nærmest beriker seg på fellesskapets ressurser, sier Paulsen som ser for seg at mye må endres om man vil følge sporet mot ressursrente.

- Da kommer det til å handle om hvorvidt man ønsker å slippe mer eller alt løs og overlate til næringen helt fritt å tilpasse seg slik den ønsker, gi næringen større fleksibilitet for å tilpasse og innrette seg kun med fokus på økt lønnsomhet, sier Paulsen.

Ønsker fiskerinasjonen dette?

- Og legger til:

-Da er det ikke lengre tidligere fiskeriminister Helga Pedersen sin legendariske uttalelse om «lys i husan» som gjelder, men utelukkende, eller i hvert fall i betydelig større grad, et mål om økt lønnsomhet. Det kan godt hende et slikt frislipp vil gi mange milliarder i mulig ressursrente, men er det dit Fiskeri-Norge og våre politiske beslutningstagere ønsker seg, spør Paulsen.

Paulsen viser til at det er et grunnleggende prinsipp i norsk skatterett at det er fornuftig å behandle forskjellige næringer mest mulig likt. Det er dette som er best for å oppnå mest mulig effektiv ressursbruk og høyest verdiskaping for samfunnet. Det er derfor ikke vanlig å påføre noen næringer ekstra skatt, med unntak av ressursrentebeskatning slik vi har det for oljenæringen og kraftnæringen.

-Man kan ikke uten videre sammenligne dagens fiskerinæring med disse næringene, rett og slett fordi det er en veldig spesiell og sammensatt næring, blant annet bestående av store og små aktører som er prisgitt omfattende reguleringer og føringer som er pålagt næringen, i stor grad begrunnet i historiske forhold og der hensynet til forskjellige bestandene og de knappe ressursene de representerer er helt sentralt.

Nye næringer av fiskeri

Advokat Paulsen har også gjort seg opp tanker om følgene å slippe alt løs og innføre ressursrente.

– Selv om en slik effektivisering vil kunne gi ti milliarder i ressursinntekter fra næringen er prisen man må betale langt større og færre båter, langt færre fiskere og en ikke ubetydelig fare for at hele kystsamfunn vil forsvinne, sier Paulsen.

– I lys av det er det også viktig å huske på at fiskerinæringen har en lang og god historie for å skape positive ringvirkninger langs kysten, langt utover fiskeriene. Hadde vi for eksempel hatt en offshorenæring eller oppdrettsnæring i dag uten en livskraftig fiskerinæringen, spør Pausen og svarer selv:

-Ressursrente er ingen god idé om man vi ha vekst i kraft av næringens lønnsomhet og beholde næringens evne til å skape ringvirkninger til nye næringer.

Mye tyder på at dette kan være indremedisin for forsamlingen i Pelagisk Arena. Så spørs det om fiskeriminister Per Sandberg, som også er med på årets Pelagisk Arena, er like lydhør for synspunkter kanskje litt mot strømmen for tida.

Økt lønnsomhet med steindyre kvoter

Større kvoter per fartøy i ringnot øker lønnsomheten til tross for kjøp av steindyre kvoter.

Denne konklusjonen i en masterstudie i administrasjon- og økonomi fra Norges Handelshøyskole i 2016 er aktuell igjen i forbindelse med den pågående debatten om ressursrente i norsk fiskerinæring.

Studien, som er en lønnsomhetsanalyse av den norske rignotflåten, svarer helt klart ja på sitt eget spørsmål om større kvoter fører til økt lønnsomhet og at strukturkvoter er lønnsomt. Studien er laget av Wilhelm Floberg og Christian Tyssøy med Iver Bragelien som veileder.

«Våre funn var blant annet at fartøy som kjøper kvoter ikke har signifikant lavere lønnsomhet enn de fartøyene som bare har basiskvoter, til tross for at kostnadene forbundet med kjøp av kvoter tas hensyn til. Dette skyldes at effektivitetsgevinsten av å slå sammen kvoter veier opp for kvotekostnaden. Konklusjonen er dermed at det er lønnsomt med strukturkvoter ettersom man opprettholder den samme marginen og dermed også ressursrente på de strukturerte kvotene», konkluderer de to økonomistudentene i sin mastegradsoppgave.

Positiv ressursrente

I oppgaven viser de blant annet til Steinshamn sin beregning av ressursrenten i norske fiskerier gjort i 2005 som en utredning for Fiskeridepartementet.

Rapporten viser at med datidens ordninger ble ressursrenten i ringnotflåten beregnet til å være 0,95 milliarder, 1,21 milliarder eller 1,39 milliarder, avhengig av om man benyttet et avkastningskrav på henholdsvis 10, 7 eller 5 prosent. Funnene hans viste også at ved bruk av 10 prosent avkastningskrav var ringnot den eneste gruppen med positiv ressursrente.

Rapporten viste for øvrig til et ressursrentepotensiale med minst mulig restriksjoner og åpning for å overføre kvoter mellom fartøygruppene, som ga en ressursrente på mellom 31, milliarder og 3,3 milliarder for ringnotflåten. I dette tilfellet skulle all sild, makrell, lodde og kolmule fiskes av ringnotgruppa.

Steinshamn viste også til en ressursrente på mellom 1,7 og to milliarder bare med å redusere antall fartøy fra drøyt 80 til 64 i ringnotgruppa uten å gjøre andre endringer.

Les også:
Stigende trend
Grimsrud, Lindholt og Greaker (2015) gjorde også en undersøkelse av verdien av ressursrenten i norske fiskerier i perioden 1984 til 2014. Hovedfunnene her er at ressursrenten i norske fiskerier samlet har vært negativ i alle år bortsett fra i årene 2010 og 2011.
Trenden har samtidig vært stigende gjennom perioden. Dette mener de skyldes konsolidering i flåten, færre fiskere og reduserte kapitalkostnader. Videre hevder de at det er potensial for videre økning av ressursrenten gjennom økt strukturering og overføring av kvoter til de mest effektive fartøyene.
For de ti mest lønnsomme fiskeslagene finner de et uforløst potensial på 6,6 milliarder kroner i ressursrente. Samtidig understrekes det i undersøkelsen at enkelte fartøygrupper har hatt større muligheter for strukturering enn andre og at disse dermed vil ha lavere kostnader enn dem som ikke har fått mulighet til å strukturere i like stor grad.
- Les også:
  Monopolsituasjon
  Masteroppgaven viser også til «Den usynlige ressursrenten i norsk ringnotfiskeri». I 1996 publiserte Flaaten, Heen og Salvanes et notat om den usynlige ressursrenten i kvoteregulert fiskeri med begrenset adgang der de brukte norsk ringnotfiske som case.
  Ved å sammenligne lønnsomheten på fartøy som hadde fått kvotegrunnlaget sitt gratis med lønnsomheten på fartøy som hadde kjøpt kvoten forsøkte de å finne ut om ressursrenten ved et lukket fiskeri ble kapitalisert gjennom kvotepriser.
  Datagrunnlaget besto av 43 fartøy, hvorav 12 av disse hadde kjøpt kvotene. Analysene ble gjort på grunnlag av data fra årene 1983 og 1984. Ved å trekke fra en kalkulasjonsrente på alternativkostnaden på de totale eiendelene kom de frem til en såkalt ressursrente, eller meravkastning.
  Konklusjonen deres var at transaksjoner av fiskekvoter også betydde en transaksjon av ressursrente til dem som opprinnelig fikk kvotene gratis og som selger kvotene.
  De mener at det etter hvert gir en usynliggjøring av ressursrenten sammenlignbart med taxilisenser fra myndighetene. I begge tilfeller blir det en monopolsituasjon med høyere priser og monopolprofitt til de som har fått lisensene.
  fiskeri av de havgående helårsdrevne hvitfisktrålerne. Begge flåtegrupper har de siste ti-15 årene brukt store ressurser på fornying av flåten.

Ressursrente i medvind uten å fortjene det