I mai ble det gjennomført økosystemtokt i Norskehavet, hvor Norge, EU (Danmark), Færøyene og Island deltok. Toktet gir blant annet bestandsindeks på gytebestanden av norsk vårgytende sild (NVG-sild).

Flatet ut

Bestandsindeksene bygger på antall sild per aldersgruppe, og er med på å danne grunnlaget for neste års kvoteråd for NVG-sild, som kommer til høsten. Bestandsindeksen er målt til 7,5 prosent lavere enn fjorårets indeks. Altså omtrent på samme nivå som i fjor.

– Indeksen ser ut til å ha flatet ut siden 2012, men den svinger litt opp og ned fra år til år. Disse svingningene inkludert årets nedgang, er innenfor det vi regner som usikkerheten knyttet til disse målingene, sier forsker og bestandsansvarlig for NVG-sild Erling Kåre Stenevik.

Større årsklasse

Han forteller at man nå ser positive signaler til rekruttering i bestanden. Forskerne har nemlig funnet at 2013-årsklassen viser seg å være større enn de foregående årsklassene, det vil si etter 2004.

– Denne årsklassen er større enn foregående år, det vil si etter 2004. Men den er mye mindre enn 2002- og 2004-årsklassen. 2013-årsklassen vil kunne bidra i bestanden, men man får ikke en kraftig økning slik som når du får kjempestore årsklasser, sier Stenevik til FBFI.

Mye ungsild

2013-årsklassen, altså tre-åringene, er nå i en overgangsfase hvor de er på vei ut fra Barentshavet og inn i Norskehavet. 2004-årsklassen har vært den bærende årsklassen i noen år nå, og er fortsatt den største i biomasse.

– Tre-åringene vil bli en del av den gytemodne årsklassen neste år og etter hvert gå inn i fiskeriet. Da først får vi målt den skikkelig. Nå er den vanskelig tilgjengelig, men vi fikk den godt inn i toktet. I nordøstlige deler av Norskehavet, ved inngangen til Barentshavet, fant vi mye av denne årsklassen, forteller Stenevik.

Han påpeker at det har vært betydelige rapporter av ungsild langs Finnmarkskysten den siste tiden. Skipper Ivar Gustad på «Liaholm» og Rune Hovden på «Hovden Viking» Også Einar Helge Meløysund på «Einar Erling» utenfor Finnmark denne uken.

Mye av silda forskerne har fått på toktet har vært undermålssild.

– Det er sikkert en del av 2013-årsklassen fiskerne nå ser langs kysten, påpeker Stenevik.

Han ser 2013-årsklassen som et positivt signal for bestanden.

– Vi skal ikke ha for høye forventninger, men det er en årsklasse som kan bidra godt i bestanden. Den er ikke av de aller største. Etter arbeidsgruppemøte i høst, vil vi kunne si hvor stor denne årsklassen er i tonn, påpeker forskeren.

God rekruttering til kolmule

Havforskningsinstituttet rigger seg nå til for makrelltokt i Norskehavet med «Vendla» og «M.Ytterstad». Fredag denne uken starter toktet.

– En vil fange opp det som er av sild i nord, selv om dette ikke er hovedfokus. En går ikke inn i fjordene. Tidligere har en hatt egne fjord-tokt, men en klarer ikke å se dynamikken i bestanden, påpeker Stenevik og legger til at det likevel er interessant å få tilsendt prøver fra fartøy som får sild langs Finnmarkskysten.

Positivt tegn til rekruttering i NVG-sildebestanden