Ferskfiskordning for trålflåten med leveringsforpliktelser: Plikttrålerne som leverer ferskfisk til fiskeindustrien får en kvotebonus, som i en innkjøringsfase tas fra en avsetning til ordningen på 10 % av plikttrålernes kvotegrunnlag av torsk (der denne avsetningen hentes fra). Avsetningen er basert på et mål om at ferskandelen skal utgjøre minst 35 % av landingene fra plikttrålerne, noe som vil gi et doblet volum i ferske landinger sammenliknet med 2019.
Trålerleveransene foreslås avregnet med en faktor på 0,8 pr kg levert fersk torsk (i praksis en 25 % kvotebonus), slik at opptjeningsgrunnlaget for kvotebonusen utelukkende er landinger av fersk torsk. Etter en virkeperiode på 2 år evalueres ferskfiskordningen.
Ordningen foreslås å gjelde for hele kvoteåret, med unntak av månedene februar-mai.
Som følge av at ferskleveranser fra plikttrålerne vil medføre landinger av store volum, må det vurderes hvorvidt det bør stilles som forutsetning for kvotebonusen at det foreligger kontrakter som sikrer god samordning mellom potensielle kjøperbedrifter og flåteleddet.

Endring i fastsetting av pris for pliktråstoffet: Det må vurderes hvorvidt en dynamisk minstepris kan innføres som utbudspris for det leveringspliktige råstoffet, uavhengig om råstoffet er ferskt eller frosset. Endringene i prisfastsettingssystemet må utformes slik at det bidrar til reelle markedsmuligheter og økt tilgjengelighet for aktørene i foredlingsindustrien.
Bearbeidingsplikten gjøres mer fleksibel gjennom to endringer: For det første slik at fiskeindustriaktørene har muligheten til «å utveksle» deler av fangsten mellom bedrifter. For det andre at rapporteringene på bearbeidingsplikten endres til å finne sted basert på landet fangstvolum innenfor et avgrenset tidsrom på 1 måned (slik det er åpnet for i Kvotemeldingen), i stedet for den enkelte fangst som i dag.

Pliktdebatt i Senja: – Trålerne har fått seile sin egen sjø. Nå må vi tilbake til start.