Les også:

42 saker i fjor

Totalt er det siden 2008 behandlet 370 erstatningssaker som gir et gjennomsnitt på 41 saker i året. I fjor var det tredje høyeste antallet søknader i løpet av et år, med 42 søknader. Høyest var det i 2009 med 159 søknader og 2013 med 54 søknader.

219 saker ble innvilget, noe som betyr en innvilgingsprosent på 59. Det betyr at 41 prosent av søknadene fikk avslag.

Erstatningsnemnda hadde 78 saker til behandling i årene 2014–2016. Bare 30 av disse ble helt avslått. I de samme årene endte 21 av sakene opp som klagesaker til ei klagenemnd.

Les også:
31 million innvilget
Totalt ble det søkt om erstatning for 110,5 millioner kroner i de 370 sakene, noe som tilsier en gjennomsnittlig erstatningssøknad per sak på knapt 300.000 kroner.
Dette står i sterk kontrast til hvor stor erstatning som har vært utbetalt i forhold til beløp det har vært søkt om.
Det er utbetalt 31,2 millioner kroner i de 219 søknadene som er blitt innvilget. Det gir i gjennomsnitt en uttelling på drøyt 142.000 kroner i hver av de sakene som får gjennomslag. I forhold til beløp og antall saker som det er søkt erstatning for, er uttellingen knappe 85.000 kroner per sak.
Erstatningsnemnda har i løpet av ni år til og med i fjor hatt 33 møter. Det betyr at nemnda har utbetalt i gjennomsnitt knapt en million kroner i hver behandlingsrunde, mens det omsøkte beløpet til hver runde har vært på 3,3 millioner.
– Forstår misnøyen, men følger reglene
– Vi har forståelse for at fiskere er misfornøyde med de får ut av erstatningsordningen for fangsttap, men vi gjør så godt vi kan ut fra de forutsetningene som ligger til grunn for ordningen.
Slik oppsummerer lederen av Erstatningsnemnda for fangsttap, tingrettsdommer Svein Åge Skålnes, arbeidet han har ledet siden nemnda ble opprettet i 2008 og dermed er inne i sitt tiende år. Skålnes fra Haugaland tingrett i Haugesund har ledet nemnda heie tiden.
Strenge krav
– Hva er årsaken til at fiskerne bare fikk ti prosent av sine krav innfridd gjennom nemnda i 2016 mot 27 prosent i hele perioden?
– Det er vanskelig å si. Vi behandler alle klagene likt ut fra det regelverket som gjelder. Det er forholdsvis strenge krav til dokumentasjon og årsakssammenheng. I 2015 og 2016 var det spesielt mange saker som gjaldt erstatning etter tap i makrellfisket, sier Skålnes.
– Betyr det at fiskerne har for store forhåpninger til å få noe ut av ordningen, når uttellingen i hele perioden bare er på 27 prosent av det søkte beløp?
– Det kan være det og det kan være at man ikke er grundige nok i søknadene sett i forhold til de krav som stilles.
Mager forskning
– Hvor trygg er dere på at skremmeeffekten er 20 mil fra seismikkfartøyet?
– For oss handler det om sannsynlighet. Det er et magert forskningsgrunnlag som ligger til grunn for det som har gitt en regel med maksimalt 20 mils avstand. Vi ser det skulle ha vært mer forskning på dette, men kan bare forholde oss til det grunnlaget vi har.
– Har nemnda bedt om et bedre forskningsgrunnlag?
– Det har vi nok ikke, men jeg tror ikke det hadde hjulpet.
– Bør fiskefartøy gå nærmere 20 mil fra seismikkfartøyet for å komme i betraktning til erstatning selv om for eksempel makrelldorgerne vet de ikke får fisk der?
– Vi ser strengt på hvor båtene har vært. AIS-måling på fiskefartøy er veldig viktig for å få et godt grunnlag for å vurdere krav om erstatning. Det er derfor e viktig kriterium å ha vært innenfor 20 mil fra seismikkskipet, sier Skålnes.

Kutter kraftig i fiskernes seismikkrav