Les også:

Ett ble til to

Snurrevadfiskerne, med «Einar Erlend»-skipper Einar Meløysund i spissen, sendte først en henvendelse til Nordland Fylkes Fiskarlag der de ba om støtte til å få opprettet et eget snurrevadfelt ved Røst. Årsaken var problemer med å drive effektivt snurrevadfiske på grunn av mye garn- og linebruk i områder der snurrevadflåten tidligere har drevet uten problemer.

Arbeidsutvalget i fylkeslaget sendte henvendelsen videre, men justerte ned Røst-feltet i størrelse. Samtidig kom flere båter og snurrevadfiskere lenger øst i Lofoten til, og fylkeslaget endte opp med å søke om ytterligere ett felt, ved Moholmen.

Sendte på høring

Sagen, som har hatt ansvaret for årets lokale reguleringer i Lofoten, tok umiddelbart fatt i saken for direktoratet. Han sendte de foreslåtte feltene på en rask høring til Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag, og hadde også etter ønske fra fiskerne lagt ved det opprinnelige og større feltet ved Røst for uttalelse.

Norges Fiskarlag ga senere sin støtte til dette opprinnelige forslaget, og feltet ved Moholmen. Mens Norges Kystfiskarlag avviste kravet ut fra at sesongen for lengst er i gang og at utlegging av de foreslåtte feltene ville få for store konsekvenser for garn- og linefiskere som allerede var i fiske på de aktuelle feltene.

Les mer:
Må drøftes på forhånd
Men allerede før saken var sluttbehandlet hadde Sagen og Fiskeridirektoratet konkludert med at det kom til å bli for komplisert og tidkrevende å få etablert snurrevadfelt i tide til å ha noen effekt før årets lofotfiske uansett går mot slutten.
– Vi hadde jo en grundig reguleringsprosess før vi etablerte de lokale reguleringene som gjelder under årets fiske. Da kom vi til enighet om et eget linefelt ved Henningsvær med bakgrunn i at line er et sårbart redskap ved brukskonflikter. Men det var ikke da noe krav om snurrevadfelt. Men alle slike tiltak bør nok drøftes grundig på forhånd, slik at man ikke ender opp med utilsiktede konsekvenser for noen av bruksklassene. Ut fra dagens situasjon mener vi det er best å holde på de vedtatte reguleringene ut sesongen, og så oppsummere årets erfaringer før vi fastsetter 2019-reguleringene, sier Sagen.
Kunne ventes
– Når det er sagt, så er ikke den situasjonen snurrevadfiskerne beskriver uventet eller ukjent fra før. Ofte bruker fiskerne grenser og teiger fra tidligere tiders lofotreguleringer, og har en uskreven enighet om praksis på feltet. Men så kommer det nye fiskere til, som ikke kjenner disse tradisjonene, og dermed kan det ende opp med at garn og liner blir satt på felt der de skaper konflikt.
– Redskapsfelt kan være en løsning, men samtidig må man ikke ende opp med at gode fiskefelt blir liggende ubrukt når en flåtegruppe kanskje er opptatt på annet hold, sier Sagen, og noterer seg argumentene til neste runde med lokale reguleringer i Lofoten.
Et fåtall ødelegger
Fra snurrevadflåten understrekes det at de fleste garn- og linebåtene respekterer tidligere benyttede snurrevadfelt, og at også snurrevadflåten skal ha adgang til attraktive fiskefelt.
«Men så lenge det skal bare to-tre båter til for å blokkere et snurrevadfelt, trenger vi nå egne felt i Røsthavet. Dette er felt som vi har benyttet stort sett alene uten brukskonflikter i over 20 år, men som nå er blokkert av garnflåten», heter det i innspillet fra snurrevadfiskerne, som samtidig påpeker at det ellers er lite aktuelt snurrevadhav tilgjengelig i Lofoten.
Som et alternativ til egne felt foreslo snurrevadfiskerne at garnflåten ble pålagt å vente med setting av bruk til klokka 17.00, men samtidig at de da skulle få tilgang til de samme posisjonene de hadde satt bruk i.
Siste utvei
Norges Fiskarlag understreket i sitt høringssvar at man helst hadde sett at bruksklassene hadde greid å komme til enighet om bruk av Lofothavet, og at man støtter forslaget om egne snurrevadfelt som en siste utvei når samarbeidet mellom redskapsgruppene åpenbart ikke fungerer.
Alle må bli hørt
«Tilgjengelig fangststatistikk for fartøyene som har fremmet krav vitner lite om at flåten har vanskeligheter med å drive et rasjonelt fiske, som det påstås i høringen», skriver Norges Kystfiskarlag i sitt svar, og peker på at det tidligere i behandlingen av de lokale reguleringene ikke er kommet fram krav eller ønsker om egen snurrevadfelt.
«Dersom det for framtiden skal etableres egne felt for spesifikke brukstyper, er det en absolutt forutsetning at samtlige redskapsgrupper får anledning til å bli hørt gjennom sine respektive organisasjoner i god tid før sesongens start. Videre at havdeling vurderes i hele Lofoten, inkludert Værøy og Røst, framfor denne typen «krav» fremsatt av enkeltaktører i et pågående sesongfiskeri», heter fra laget.
- Les også:
Lokale reguleringer under lofotfisket
- Etter en del konflikter mellom redskapsgruppene på Lofothavet i fjor, har fiskerorganisasjonene og Fiskeridirektoratet tatt initiativ til en egen «Forskrift om lokal regulering av lofotfisket».
- Etter en høring og et fiskermøte om saken kom forskriften i form av J-271-2017, som siden er endret og nå heter J-9-2018.
- Her er de nye reguleringene gjort gjeldende for torskefiske i perioden fra 20. februar til 1. april, fra Lofotodden og innover langs Lofoten til og med Vågan kommune.
- Det er lagt ut et eget felt forbeholdt linefiske utenfor Henningsvær, det er satt en minsteavstand på 0,2 nautiske mil mellom faststående redskaper og snurrevad, faststående redskaper skal meldes inn til Kystvaktsentralen både ved setting og opptak, de samme redskapene skal være forsvarlig merket, snurrevadflåten kan bruke maksimalt fem kveiler tau, og snurrevadfiske er forbudt i hele området mellom klokka 20.00 og 06.00.

Ingen egne snurrevadfelt i Lofoten i år